Verdidebatt

En pussig allianse

Mange ung-jord-kreasjonister tenker postmodernistisk om naturvitenskap.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Postmodernisme har vært et ganske utskjelt begrep i de kristne sammenhenger hvor jeg ferdes. Det er ikke så underlig. Den franske filosofen Jean-François Lyotard, som skrev klassikeren Den postmoderne tilstand i 1979, forklarte at postmodernisme betyr at de store fortellingers tid er forbi – inkludert den kristne fortellingen.

Selv om postmodernisme kan forstås noe ulikt, er relativisme og skepsis viktige stikkord. «Det finnes ingen fakta, bare fortolkninger», hevdet Friedrich Nietzsche. Mange postmodernister tenker likedan.

En interessant representant for postmoderne vitenskapsskepsis var filosofen Paul Feyerabend. Han ­avviste at ­naturvitenskaplig forskning har ­pålitelige (og nøytrale) metoder for å finne sann kunnskap. Derfor lanserte han slagordet «anything goes» som et utgangspunkt for vitenskapelig virksomhet!

Feil utgangspunkt

Kristne har sjelden tenkt særlig postmodernistisk om naturvitenskap. Isteden har det blitt ­understreket at Gud har sørget for stabile naturlover og for at sannhet kan avdekkes. «Himlene forteller Guds ære, hvelvingen forkynner hans henders verk», sier Salme 19,2. Derfor har kristen teologi fremholdt at den som studerer skaperverket, både kan finne ut noe om Gud og om verden.

Så er utfordringen for ung-jord-kreasjonister at de aller, aller fleste fagfolk mener at tegnene er mange på at verden er langt eldre enn 6.000 år. De viser til hvordan olje er blitt dannet, at kontinentalplatene må ha beveget seg i millioner av år, at lyset fra en del stjerner har beveget seg i millioner av år osv, osv.

Så hva er løsningen for de som likevel vil fastholde en ung jord? Jo, enkelte ­allierer seg med en postmoderne tenkning om naturvitenskap. Da blir det ikke så sentralt å argumentere vitenskapelig for at jordkloden bare er noen tusen år gammel. Isteden blir hovedargumentet at jorden ser gammel ut fordi forskere har feil utgangspunkt.

Med andre ord bør kristne starte med andre premisser enn ordinære natur­vitenskaplige fagfolk. Og vi ­hører ­ekkoet til Paul Feyerabend: Velg selv ditt ­utgangspunkt. Alt går!

Ingen er nøytrale

Jeg er enig med ung-jord-kreasjonister i at ingen forskere er nøytrale. All vitenskapelig virksomhet bygger på premisser. Forskere tar iblant feil. Teorier må innimellom justeres. Det går an å legge seg for flat for dagens ­naturvitenskap. Like fullt roter ung-jord-kreasjonister seg inn i store problemer hvis de velger et ekstremt postmoderne utgangspunkt. Blant annet fordi premisser ikke avgjør alt. En kristen lege og en ateistisk lege pleier jo ikke å stille ulike diagnoser fordi de har ulike livssyn. Fakta er fakta uavhengig av tro.

Mange ung-jord-kreasjonister avviser i realiteten at alle mennesker kan finne ut noe om Gud ved å undersøke skaperverket – i motsetning til hva kristne har tenkt i århundrer. Tanken blir at bare den som på forhånd tror på Gud, og har lest skapelsesberetningen (om at verden ble skapt på seks dager) og en rekke ættetavler (som forstås slik at Adam og Eva levde for omkring 6000 år siden), har mulighet til å innse at jorden er langt yngre enn den fremstår.

Justerte naturlover

Forresten: Det er enda en sannhet ung-jord-kreasjonister mener at må hentes fra Bibelen før vi kan drive god vitenskap; nemlig konsekvensene av syndefallet og syndfloden. Ifølge styreleder i Skaper, Jogeir Lianes, hadde nemlig syndefallet som konsekvens at «alle naturlover» ble forandret (VL 17. juli). En slik påstand kan for øvrig ikke begrunnes med en eneste bibeltekst.

Mye kan sies om ung-jord-kreasjonismens allianse med postmoderne vitenskapsskepsis. En viktig innvending er at Gud lett fremstår som en bedrager hvis han altså har skapt en jord som fremstår gammel (selv om den er ung). Det virker urimelig at naturvitenskaplige forskere ikke kan finne ut noe om jordens alder før kristne teologer avslører at alle naturlover ble endret for noen tusen år siden.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt