Spaltist Espen Ottosen

Informasjonsleder Norsk Luthersk Misjonssamband

En pussig allianse

Mange ung-jord-kreasjonister tenker post­modernistisk om naturvitenskap.

Publisert: 1. aug 2017 / 7522 visninger.

Postmodernisme har vært et ganske utskjelt begrep i de kristne sammenhenger hvor jeg ferdes. Det er ikke så underlig. Den franske filosofen Jean-François Lyotard, som skrev klassikeren Den postmoderne tilstand i 1979, forklarte at postmodernisme betyr at de store fortellingers tid er forbi – inkludert den kristne fortellingen.

Selv om postmodernisme kan forstås noe ulikt, er relativisme og skepsis viktige stikkord. «Det finnes ingen fakta, bare fortolkninger», hevdet Friedrich Nietzsche. Mange postmodernister tenker likedan.

En interessant representant for postmoderne vitenskapsskepsis var filosofen Paul Feyerabend. Han ­avviste at ­naturvitenskaplig forskning har ­pålitelige (og nøytrale) metoder for å finne sann kunnskap. Derfor lanserte han slagordet «anything goes» som et utgangspunkt for vitenskapelig virksomhet!


Feil utgangspunkt

Kristne har sjelden tenkt særlig postmodernistisk om naturvitenskap. Isteden har det blitt ­understreket at Gud har sørget for stabile naturlover og for at sannhet kan avdekkes. «Himlene forteller Guds ære, hvelvingen forkynner hans henders verk», sier Salme 19,2. Derfor har kristen teologi fremholdt at den som studerer skaperverket, både kan finne ut noe om Gud og om verden.

Så er utfordringen for ung-jord-kreasjonister at de aller, aller fleste fagfolk mener at tegnene er mange på at verden er langt eldre enn 6.000 år. De viser til hvordan olje er blitt dannet, at kontinentalplatene må ha beveget seg i millioner av år, at lyset fra en del stjerner har beveget seg i millioner av år osv, osv.

Så hva er løsningen for de som likevel vil fastholde en ung jord? Jo, enkelte ­allierer seg med en postmoderne tenkning om naturvitenskap. Da blir det ikke så sentralt å argumentere vitenskapelig for at jordkloden bare er noen tusen år gammel. Isteden blir hovedargumentet at jorden ser gammel ut fordi forskere har feil utgangspunkt.

Med andre ord bør kristne starte med andre premisser enn ordinære natur­vitenskaplige fagfolk. Og vi ­hører ­ekkoet til Paul Feyerabend: Velg selv ditt ­utgangspunkt. Alt går!


Ingen er nøytrale

Jeg er enig med ung-jord-kreasjonister i at ingen forskere er nøytrale. All vitenskapelig virksomhet bygger på premisser. Forskere tar iblant feil. Teorier må innimellom justeres. Det går an å legge seg for flat for dagens ­naturvitenskap. Like fullt roter ung-jord-kreasjonister seg inn i store problemer hvis de velger et ekstremt postmoderne utgangspunkt. Blant annet fordi premisser ikke avgjør alt. En kristen lege og en ateistisk lege pleier jo ikke å stille ulike diagnoser fordi de har ulike livssyn. Fakta er fakta uavhengig av tro.

Mange ung-jord-kreasjonister avviser i realiteten at alle mennesker kan finne ut noe om Gud ved å undersøke skaperverket – i motsetning til hva kristne har tenkt i århundrer. Tanken blir at bare den som på forhånd tror på Gud, og har lest skapelsesberetningen (om at verden ble skapt på seks dager) og en rekke ættetavler (som forstås slik at Adam og Eva levde for omkring 6000 år siden), har mulighet til å innse at jorden er langt yngre enn den fremstår.


Justerte naturlover

Forresten: Det er enda en sannhet ung-jord-kreasjonister mener at må hentes fra Bibelen før vi kan drive god vitenskap; nemlig konsekvensene av syndefallet og syndfloden. Ifølge styreleder i Skaper, Jogeir Lianes, hadde nemlig syndefallet som konsekvens at «alle naturlover» ble forandret (VL 17. juli). En slik påstand kan for øvrig ikke begrunnes med en eneste bibeltekst.

Mye kan sies om ung-jord-kreasjonismens allianse med postmoderne vitenskapsskepsis. En viktig innvending er at Gud lett fremstår som en bedrager hvis han altså har skapt en jord som fremstår gammel (selv om den er ung). Det virker urimelig at naturvitenskaplige forskere ikke kan finne ut noe om jordens alder før kristne teologer avslører at alle naturlover ble endret for noen tusen år siden.

9 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #101

Sigmund Svarstad

17 innlegg  53 kommentarer

Publisert 11 dager siden

Skapelsesberetning er en norsk oversettelse av det greske ordet kosmogoni. Om Mose skapelsesfortelling er en kosmogoni eller ikke, beror ikke på hva som er utledet av Bibelens grunnsetning, men ene og alene av grunnsetningen selv. I sak og prinsipp på den helhetlige verdirelasjonen som fortellingen bygger på, når den skal forklare hvorfor universet eksisterer og samvirket mellom alt og alle av uforgjengelig og forgjengelig, levende eller døende osv. i rom og tid - hvert enkelt eller enbårne menneske inkludert.

En teori som vil gi en troverdig forklaring på universets eksistens og virkemåte, kan ikke bygge på en betinget sannhet eller antagelse. Den må ta utgangspunkt i en hel(het)lig verdirelasjon; en  som har uinnskrenket gyldighet ikke bare i rom og tid, men også både i ubetinget og betinget betydning av verdirelasjonens elementer - til eksempel Euklids aksiom: Helheten er større enn delen!

Om inneværende dag ikke inngår i evigheten, finnes ingen evighet. Ei heller Gud. 

Gud - universets og livets evige opprettholder - har ingen avstamning.   

Svar
Kommentar #102

Iver-Olaf Grimstad

0 innlegg  10 kommentarer

Dinosaurar – og dilemmaet for teologar som vil plassere fossilane før fallet

Publisert 11 dager siden
Kvar i Bibelen passar fossilfunna inn?

Fossil = ei forteljing om død i bergartar/jord.

Opp til ca. 200 år sidan så blei desse fossilane ikkje sett på som millionar av år gamle.

No meiner alle at fossilane er millionar av år.

Eit typisk resonnement er slik:

Det var på slutten av skapelsen at Gud sa at alt var skapt godt. Dersom ein seier at dinosaurane var millionar av år gamle, men så, for ca. 6000 år sidan, så skapte Gud sjølve mennesket, og at det var fyrst då at Gud sa alt var «såre godt», så var allereie fossilane tilstades. Slik som dette:

Fossilar «Såre godt»

Millionar av år 4000 år

Det er få kristne som hevdar at sjølve slutten på skapelsen er millionar av år sidan. Men gir rom for at det var millionvis av år før skapelsen.

Datering er viktig. Bibelen si historie utan datoar, blir «ein gogn for lenge sidan, så skapte Gud». Men slik er ikkje Bibelen si framstilling. I staden så koblar Bibelen skapinga til faktisk historie.

PROBLEMSTILLINGAR rundt fossilar, skapelse og død: 

Skapelsen god eller ikkje så god? 

I og med at fossilane er tilstades, kan det indikere at skapelsen likevel ikkje er så «god» – fordi fossilar er ei forteljing om død. Død blir kalla ein fiende, den «siste fiende», i Bibelen.

Død før Adam si synd? 

Kristne seier at vonde ting eksisterer i verda pga av ugjerninga til dei fyrste to menneska (Adam og Eva). Vi kan forklare død etter synd, men får problem med å forklare død før synd.

Guds ‘gjenoppretting av alle ting’ eigentlig ikkje mykje å sjå fram til?

Bibelen seier at der var ei god jord, så eit fall, seinare frelse i Jesus, og at det ein dag skal bli ei gjenoppretting til det gode. Dersom alt Gud skapte blei kalla «godt» men inkluderte død, så betyr det vel logisk sett at den nye skapelse (gjenopprettinga) også skal kunne inneholde død på same måte. Skal der verkeleg vere millionar av år med død i den nye skapninga? Og dersom nei, kvifor ikkje, dersom ein tillet det i den fyrste skapelse?

Men problema blir kanskje enda verre…

Kva ein må akseptere dersom fossilane blei til før Adam:

Smerte før syndefallet: 

Sue er den største Teranusaurus Rex som nokon gong har blitt funnen (oppkalla etter dama som fann den i 1990). T.Rex’en Sue hadde ein broten fot, brotne ribber, muligens artrittisk sjukdom, og tegn tiøl infeksjon i skallen. Ei tann frå ein annan dinosaur var funnen i ei ribbe. Og den hadde trulig gikt.
Sa Gud at smerte er veldig godt?

Kreft før syndefallet:

Beinkreft er faktisk ganske vanlig i fossilane. I oktober 2003 var den fyrste hjernesvulsten funnen på ein dinosaur, ein Gorgasaurus, ein slektning av T.rex (7,5 meter lang og datert til å vere ca. 72 millionar år). Svulsten hadde trulig kreft, og sjølv om den ikkje hadde det, ville den ha opplevd problem med balanse etc. etter kvart. Kreft før syndefallet – er det ei ‘god’ skapning?

Torner og tistlar før fallet:

Ein finn torner og tistlar knytta til fossilane, og til og med bevis for kjøt-etande aktivitet. Men var ikkje torner og tistlar ein del av forbanninga? Og skulle ikkje dyra ete planter, og ikkje kjøt?

1.Mos 2:17 viser at det var synda som førte til død, og at død ikkje eksisterte før dette.

Adam ville neppe ha stussa på at Gud sa at han ville kome til å døy dersom han synda, dersom han allereie var vand med å observere død rundt seg heile tida.

Dersom ikkje synd var ansvarlig for å øydelegge Guds perfekte verd, kven blir då logisk sett ansvarlig for å fylle verda med død, smerte, kreft, og forbanning? GUD sjølv naturlegvis! For der var ingen menneska då dinosaurane levde. Altså: Gud blir ansvarlig for all denne vondskapen, sjukdomen, smerta og døden.

Kva er svaret på gåta?

Bibelen seier klart at død var synda sin konsekvens. Synd var ikkje dødens konsekvens.

Konklusjonen for ein Bibellesar bør då vere: Fossilane kan ikkje vere millionar av år! Løysninga på desse paradoksa er enkelt og greitt:

Fossilane er mykje yngre, og har blitt til i etterkant av syndefallet.

Noas flod blir då den store logiske forklaringa på desse fossilane. Det er ei dramatisk verdensvid katastrofe, ein masse-begravelse av planter og dyr under enorme mengder sediment. Dette gjenspeilar seg i fossila.

Charles Lyell, som skulle «fri vitenskapen frå Moses», var med å forsterke synet på at fossilane og bergartane er eldgamle. Han hadde ein agenda.

Det er kanskje tid for at vi les Moses nok ein gong, og gir han rett.

2 liker  
Svar
Kommentar #103

Trond Strømme

5 innlegg  20 kommentarer

Om å heie fram Skaparen!

Publisert 10 dager siden

Vitenskap og vitenskap, fru Blom

På 1600-talet trudde «de aller, aller fleste fagfolk» på det mange i dag ler av. Dåvar det nemlegvitskapleg konsensus å tru på det geosentriske verdsbildet (jorda som midtpunkt i universet) også blant kyrkja sine menn. For tretti år sidan forkynte «vitskapen» ei ny istid. I dag er det global oppvarming som er i fokus. På nitti-talet vart det hevda at universet er 15-20 milliard år gammalt. I dag er det visstnok 13,8 milliard som er alderen. Det er ikkje alltid lett å vite kva som erfantasi, religion eller fakta. Hubblekonstanten1 viser seg ikkje å vere så konstant likevel. Og kyrkja har god kompetanse i å logre for tidsånda. Det skjer i dag. Og for to hundre år sidan skjedde det same. Giftar du deg med dagens vitskaplege paradigme, kan du lett vakne som enkemann i morgon. Den amerikanske vitskapshistorikaren Thomas Kuhn hevdar at vitskapsmenn uhyre sjeldan opponerer mot det etablerte paradigmet (den gjengse tenkemåten), men derimot tolererer ei rekke anomaliar (avvik frå det vanlege). Men det skal mange avvik til før du får ein vitskapleg revolusjon2.Det er derfor underleg at Ottosen tyr til ein skjult argumentasjon («de aller, aller fleste», «99% av alle biologer med doktorgrad forsvarer en teori som ikke holder mål»).Sannhet lar seg vel ikkje bestemme ved håndsopprekning?



Allegori på blå resept

Tidleg på 1800-talet gjekk det føre seg ei dramatisk endring av den institusjonelle kyrkja si haldning til Bibelen. Før dette trudde dei aller fleste i kyrkja at Bibelen fortel oss at Gud skapte verda for om lag seks tusen år sidan. Men etter at vitskaplege miljø begynte å snakke om ei mykje eldre jord, begynte kristne å undersøke i Bibelen om der var "opning" for å harmonisere Boka med dei nye "vitskaplege" dataa. Ulike teoriar vart presenterte3. Løgna blei at Guds Ord ikkje var enkelt nok til å kunne bli forstått og lydt, men måtte "tolkast" (les: bortforklarast). Gud var ikkje artikulert nok til å kunne kommunisere med mennesket han hadde skapt. "Die Auslegungsbedürftigkeit des Wortes Gottes ist ein Kunstprodukt historisch-kritischer Theologie, die das Wort nicht nehmen will, wie es dasteht(…)4". Den historisk-kritiske metoden vil ikkje "tru det som det står". Katastrofen blir at Skrifta ikkje blir brukt til å "tolke seg sjølv", at skrift forklarer skrift, som er eit grunnleggande hermenevtisk og reformatorisk tolkingsprisipp. Teologane byrjar lese tallause mengder av sekundærlitteratur, men kjenner ikkje sin Bibel. Verdien av ord som meiningsberar vert redusert. Ekkoet frå slangen i den første hagengir oss eit postmodernistisk frampeik: "Har Gud verkeleg sagt…?" Instruksjonen Gud gir om maten i Edens hage er forståeleg sjølv for eit barn. Variabelen her er ikkje om du forstår eller ikkje, men om du skal vere sjefen og gi blaffen i han som veit kva som er bestfor deg.Også ein postmodernist5 tar informasjon «bokstavlig» når han går innom apoteket for å hente hjartemedisinen sin. Eller forstår han legens anbefalingar allegorisk når han les etiketten på medisinglaset? Det har ofte undra meg kvifor mange lærde vil «tolke» (les: bortforklare, allegorisere) det som synest å vere ein rett fram forståeleg narrativ prosa i innleiingskapitla av Bibelen. 

Dei fire store

Vitskapleg tenking i sin innleiande fase blomstra under eit bibelsk verdsbilde. Til forskjell frå verhanar og bibelskeptikarar blant dagens norske prestar og biskopar6 stolte astronomar og fysikarar som Kopernikus, Kepler7, Galileo og Newton på Bibelens tidslinje, som avgrensar seg til få tusen år. Til og med Darwins «bulldog» og våpendragar, Thomas Huxley (1825-1895), hevda at viss ikkje den gammaltestamentlege narrativen om Adam, Noa og Abraham var til å stole på, så var det endå mindre grunn til å feste lit til Messias-dogmet i NT. Om vi til dømes samanliknar dimensjoneringa av Noas ark (140m lang, 23m brei, 13,5m høg) med den terningforma båten i det babylonske Gilgamesj-eposet8, bør det ikkje vere tvil om kva for ein av båtane som ut ifrå moderne vitskaplege og maritime kriterium for flyteevne burde vere best eigna til å kunne overleve ein global tsunami og dermed redde manneætta. Men viss Abraham berre er eit mytologisk forbilde, storflaumen på Noas tid ein fiksjon og syndefallet ei legende, då har ein bygt «the very foundations of Christian dogma upon legendary quicksands»9.

Alle må vende om før det blir for seint!

Kva er vitsen med kristne stemmer i det off rom om ikkje kallet til omvending får lyde klart og utfordrande? Kva med dei gode nyhetene om at mennesket kan bli redda frå evig fortaping og få ein evig himmel i gåve pga Jesu blod og død for våre synder? Vi har nok av kristne aktørar og organisasjonar som ikkje har menneskets frelse som lidenskap i sitt virke.  Paulus krediterte athenarane for deira religiøse lengsel, men no var Guds rike kome. Det var på tide å vende om (Ap.17,30).

Det er underleg at Ottosen anklagar  bibel-kreasjonistar for å tenke postmodernistisk når dei argumenterer bibelsk ved å tru det som det står? Bevisbyrden bør jo dei ha som ikkje vil bøye seg for Bibelens «klare ord» (bokstavlig meint her, utan ironisk tonefall). Leflinga med evolusjonsdogmet som leiarane i det kristne organisasjonsnorge syner, er urovekkande. Har NLM,  Laget og Indremisjonsforbundet framleis den åndelege pondusen og bibelske integriteten dei for ein del tiår sidan var kjende (og berykta) for? Den nye «vinen» (dagens unge som ser etter noko å leve og dø for) er det kanskje risikabelt å helle i gamle «sekkar». Kvifor ikkje heie fram den nystarta organisasjonen «Skaper» som synest å ha menneskers frelse som førsteprioritet. (Jf. Lianes i intervju i VL 17. juli) Kanskje nyskapingen kan bli eit verktøy til å plyndre helvete og befolke himmelen no på tampen før Jesus kjem att. Er det ikkje det alt kristent bibelforankra arbeid skal handle om? Men kristendom utan Bibelen fører oss inn i eit filosofisk tåketeppe. Og skal det ha noko for seg å minnast kreasjonisten Luther i år, så må det vere at vi alle har fått tilgang til ein forståeleg bibel, utan at nokon pave eller guru frå akademia skal tolke det for oss. (Jf. Berøa-metoden i Apgj. 17,11) Guds ord er klart. Skaparen er ein god kommunikator. Han gjer seg forståeleg for alle som vil, uavhengig av alder, kultur og kontinent.

 

 1. Ei måleeining for universet si utviding og tempoet for dette iflg. den amerikanske astronomen Edwin Hubble (1929).

 

 2Thomas Kuhn, The Structure of Scientific Revolutions, 1970

 

 3. Tim Chaffey og Jason Lisle, Old-Earth Creationism On Trial, Master Books 2010,

 

s. 13

 

 4. Eta Linnemann, Original oder Fälschung, Historisch-kritische Theologie im Lichte der Bibel. CLV 1994, s. 84. Professor Linnemann var ivrig elev av Rudolf Bultmann og Ernst Fuchs, men hoppa etter kvart av den bibelkritiske posisjonen.  

 

5 Postmoderniteten som moralsk normleverandør har spelt fallitt. Alt kan tillatast og blandast. Alle sanningar er like gyldige. Skiljet mellom fiksjon og dokumentasjon, mellom skjønnlitteratur og sakprosa blir utviska. (Jf. Arne Engelstad, Interart, Gjennom epokene med litteratur, bildekunst og musikk, Fagbokforlaget, 2000, s. 205)

 


 

 

 6. «Det er helt umulig å ta den bokstavlig» sa biskop Halvor Nordhaug til Vårt Land (13.03.2012) om Noa-forteljinga under overskrifta «Prester og pastorer tror ikke på bibelfortellingene».

 

 7. Johannes Kepler (1571-1630) er blant anna kjent for setninga “Vitenskap er å tenke Guds tanker etter ham”, altså å studere Guds «fotavtrykk» i skaparverket.

 

 8. Jonathan Sarfati, The Genesis account, A theological, historical , and scientific commentary on Genesis 1-11, CMI 2015, s. 504-508

 

 9. Thomas Huxley, Science and Hebrew Tradition, Appleton and Company, New York, s. 207, 1897

3 liker  
Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Kjell G. Kristensen kommenterte på
Om å gjøre Gud mindre
rundt 5 timer siden / 547 visninger
Robin Tande kommenterte på
Bibelens fredsbudskap
rundt 6 timer siden / 589 visninger
Kjell Bjarne Sandvik kommenterte på
Om å gjøre Gud mindre
rundt 6 timer siden / 547 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Nakne keisere, hele gjengen
rundt 6 timer siden / 389 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Når lederen ikke er tydelig.
rundt 7 timer siden / 206 visninger
Kjell Bjarne Sandvik kommenterte på
Om å gjøre Gud mindre
rundt 7 timer siden / 547 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Forbud er feil vei
rundt 8 timer siden / 185 visninger
Les flere