Ivar Bu Larssen

33

Gudstjenesteshopping

Hvis kirken mener alvor i sin forkynnelse av at forholdet til Gud går dypere enn alle våre relasjoner, så må den stå imot enhver fristelse til å la seg forme av forbrukersamfunnets shopping-mentalitet.

Publisert: 1. aug 2017

Det er sagt at «djevelen finnes i detaljene», det kunne også hevdes at djevelen finnes i metaforene vi bruker. I en kirkelig sammenheng får slike uttrykk kanskje en uheldig klangbunn, men likevel kan det tjene til å illustrere hvordan metaforer ikke er nøytrale i sin beskrivelse av virkeligheten.

Et eksempel på dette kan finnes i Elisabeth Tveito Johnsen sammenligning av gudstjeneste og shopping. For med dette fanger hun presist inn hvordan også vår forhold til kirken blir preget av forbrukersamfunnet vi er en del av.

Som forbrukere konsumerer vi varer og tjenester på en rekke områder, dette er et grunntrekk ved vår kultur, og det trenger gjennom til alle deler av menneskelivet.

I motsetning til mennesket som forbruker, står mennesket som et relasjonelt vesen. På et overflatisk nivå er vi alle forbrukere, men mer grunnleggende består våre liv av relasjoner, til andre mennesker, til Gud og til oss selv.

Metaforene vi bruker er ikke likegyldige, de formidler noe fundamentalt om det de peker på, i sin ytterste konsekvens er de selv med å forme det de peker på.

Når Tveito Johnsen bruker shopping som metafor for gudstjenestelivet i den norske kirke, så forteller dette noe om en endret relasjon til kirken, der selv den mest grunnleggende relasjonen i menneskelivet, altså relasjonen til Gud, blir et offer for markedskreftene.

I det gudstjenestelivet blir preget av forbrukermentaliteten, så vitner dette om et overfladisk forhold til kirken, der det er lystprinsippet som rår.

Det er klart at også lyst er en del av våre relasjoner, en relasjon der det bare er pliktfølelsen som gjør seg gjeldende, blir for de fleste uutholdelig i lengden. En annen sak er det derimot når forpliktelse er fullstendig fraværende fra en relasjon. En gjensidig og varig relasjon kan aldri bygges på lyst eller forbruk.

I stedet for å se kirken som et fellesskap vi er en del av, og som vi preger gjennom vår egen deltakelse i gudstjenestelivet, så innebærer shopping-metaforen at kirken blir en leverandør av tjenester, bokstavelig talt gudstjenester, der mennesker kan få tilfredsstilt sine religiøse behov etter eget ønske.

Skreddersydde "gourmet- gudstjenester" er kanskje forlokkende for mennesker som er vant med å velge fra den øverste hyllen av varer og tjenester, for bevisste forbrukere og konsumenter som ikke ville drømme om å kjøpe ferdig-pizza på Kiwi, men det gjør noe med selve relasjonen til kirken når den blir preget av forbruk og shopping.

En hellig og allminnelig kirke består av alle slags mennesker som kommer sammen i gudstjenestefering. Det hellige og det allminnelige er slik en grunnleggende del av kirkens vesen, dette står som en skarp kontrast til gudstjenester som er skreddersydd for forbrukerene.

Hvis kirken mener alvor i sin forkynnelse av at forholdet til Gud går dypere enn alle våre relasjoner, så må den stå imot enhver fristelse til å la seg forme av forbrukersamfunnets shopping-mentalitet.

Tveito Johnsens bruk av shoppingmetaforen når det gjelder gudstjenester, vitner slik om hvordan konsum- og forbrukermentalitet trenger seg inn i teologiens og kirkens rom.

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Daniel Krussand

30 innlegg  2002 kommentarer

Disipler deltar.

Publisert over 2 år siden
Ivar Bu Larssen. Gå til den siterte teksten.
I stedet for å se kirken som et fellesskap vi er en del av, og som vi preger gjennom vår egen deltakelse i gudstjenestelivet

«Hvordan er det da, brødre? Når dere kommer sammen, da har hver enkelt av dere en salme, en lære, en åpenbaring, en tunge eller tydning. La alt skje til oppbyggelse. Taler noen med tunger, da la det være to eller i høyden tre, én om gangen og la én tyde det. Men dersom det ikke er noen som kan tyde, da skal han tie i menigheten, men tale for seg selv og for Gud. La to eller tre profeter tale, og de andre skal prøve det. Men hvis en annen får en åpenbaring mens han sitter der, da skal den første tie. For dere kan alle tale profetisk, én for én, så alle kan lære noe og bli formant. Og profeters ånder er profeter lydige.»

‭‭1 Korinter‬ ‭14:26-32‬ ‭NB‬‬


De fleste menigheter har ledere / ansatte som arrangerer gudstjenester.  

Versene over viser at det beste fellesskapet er når troende kommer sammen i hjemmet eller små samlinger og deler Ordet og  oppmuntrer hverandre med de gaver og tjenester den enkelte har.  Det tror jeg også Gud setter størst pris på.  

Ingen "shopping" der!

Kommentar #2

Dag Løkke

10 innlegg  2331 kommentarer

Publisert over 2 år siden

Jeg opplevde innlegget til Elisabeth Tveito Johnsen som god satire, eller som ironi. Det får oss til å tenke litt mer over vår egen gudstjenestepraksis. Og det er vel av det gode.  

Kommentar #3

Daniel Krussand

30 innlegg  2002 kommentarer

Helt enig.

Publisert over 2 år siden
Dag Løkke. Gå til den siterte teksten.
Jeg opplevde innlegget til Elisabeth Tveito Johnsen som god satire, eller som ironi.

Sitat.

"Når Tveito Johnsen bruker shopping som metafor for gudstjenestelivet i den norske kirke, så forteller dette noe om en endret relasjon til kirken, der selv den mest grunnleggende relasjonen i menneskelivet, altså relasjonen til Gud, blir et offer for markedskreftene."

Det er klart at trosliv og gudstjenester ikke har noe med markedskrefter å gjøre.  Vi tilber Gud og lever nær Ham.  Vi gleder oss over livet, dyrker våre interesser og gjør det beste ut av hverdagen.  

De som forsøker å sko seg på sine kristne medmennesker i menighet eller forøvrig, må være på vakt så det ikke blir griskhet.  En kristen skal arbeide med sine egne hender og ta vare på sine nærmeste.  Her tror jeg vi er på linje Dag!    - Som i det meste.


Kommentar #4

Kjetil Kringlebotten

17 innlegg  699 kommentarer

Publisert over 2 år siden

Eg såg også dette delvis som ironi. Men ho sette eit ord på den forbrukar- og shoppingsmentaliteten som har blitt meir og meir gjeldande og som Ivar Bu Larssen med rette åtvarer mot.

Mest leste siste måned

Muskuløs kristendom
av
Hilde Løvdal Stephens
rundt 1 måned siden / 1995 visninger
Ja vel, gamlis
av
Heidi Terese Vangen
16 dager siden / 1176 visninger
Guds fravær
av
Geir Tryggve Hellemo
10 dager siden / 1164 visninger
Hva skjer Visjon Norge?
av
Bendik Storøy Hermansen
29 dager siden / 958 visninger
Biskop Byfugliens merkelige avskjedsreplikk
av
Roald Iversen
rundt 1 måned siden / 766 visninger
Eit ansvarslaust Europa
av
Emil André Erstad
25 dager siden / 644 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere