Fornuftens seier

Freden senket seg over Haram al Sharif - muslimenes navn på Tempelhøyden - etter fredagsbønnen sist uke. En viss usikkerhet knytter seg til dagens jødiske høytid til minne om tapet av Tempelet i Jerusalem. Dersom de mange jødiske besøkende blir møtt med aksjoner fra muslimer, kan det bli en ny runde med uroligheter.
Men de muslimske myndighetene som har kontrollen på Haram al Sharif - en stiftelse som kalles Waqf - synes å være oppsatt på å opprettholde fred på helligdommen etter det som svært mange betrakter som en seier over den israelske regjeringen.

Tre israelske arabere som drepte to israelske politifolk med våpen de hadde hentet inne på den muslimske helligdommen, var utgangspunktet for krisen. Til tross for sterke advarsler fra etterretningstjenesten Shin Beth og hæren valgte regjeringen å utplassere metalldetektorer og overvåkingskameraer ved inngangene som er forbeholdt muslimer.
Dette ble gjort uten å konsultere de muslimske myndighetene. Waqf oppfattet dette som et brudd på den stilltiende avtalen som har eksistert siden 1967. Den gir dem ansvaret for sikkerheten ved de muslimske helligdommene. De valgte derfor å be de troende om å la være å komme til bønn så lenge de israelske sikkerhetstiltakene var på plass.
Opplevelsen av at israelerne var i ferd med å ta kontrollen over helligdommene førte til opptøyer og voldshandlinger både på Vestbredden og i Israel. Den alvorligste hendelsen var drapet på en israelsk familie under sabbatsmåltidet den påfølgende fredagen. Men også flere palestinere ble drept i sammenstøtene.

Krisen spredte seg også til Jordan. Sikkerhetsvakten i den israelske ambassaden i Amman ble angrepet av en mann med skrutrekker. Sikkerhetsvakten drepte både ham og en mann som tilfeldigvis var der samtidig. Israel fikk lov til å ta sikkerhetsvakten hjem, der han ble omfavnet av statsministeren. Dette skapte mer raseri i Jordan, hvor man mente mannen burde stilles for retten for drap.
Mens den palestinske presidenten Mahmoud Abbas først hadde lovet Netanyahu å bidra til ro og orden, proklamerte han nå en «raseriets dag» og erklærte at sikkerhetssamarbeidet med Israel var brutt. Det så ut til å gå mot full konfrontasjon.

Men det var verken Abbas eller Netanyahu som tok kontroll over situasjonen. Under krisen framsto det to nye grupperinger som på hver sin måte tok ledelsen.
Utenfor Haram al Sharif ble det organisert en fredelig bønneaksjon som varte helt til den israelske regjeringen ga etter. Den oppsto nærmest spontant ved at de som kom for å be på høyden, begynte å be utenfor inngangen. Det ble skapt en grasrotorganisering, der ungdommer leverte vann og mat til de bedende, skaffet dem bønnematter og stoler. Også enkelte kristne palestinere deltok.
Det nye lederskapet greide stort sett å motstå de som ville benytte anledningen til å sette i gang voldelige opptøyer. En slik bred grasrotorganisering av ikkevoldelig motstand er noe nytt på palestinsk side. I alle fall ikke siden skattenekten og melkestreiken i Betlehem-området for tretti år siden. De ble skjøvet til side da Arafat og PLO ble importert med norsk hjelp.
– Det nye lederskapet som er blitt dannet disse dagene kommer til å være der i årene som kommer, skriver den palestinske journalisten Daoud Kuttab på nettstedet Al-Monitor.

Men i det stille var det også en annen gruppering som tok ansvar for å roe situasjonen ned: En gruppe av religiøse ledere, som gjennom flere år har møtt hverandre under ledelse og inspirasjon av tidligere Oslo-rabbiner Michael Melchior. Den ortodokse rabbineren som har vært både parlamentsmedlem og statsråd i Israel, har de siste årene bygd opp relasjoner til muslimske ledere, som også omfatter folk med bånd til Hamas.
Melchior brukte disse forbindelsene til å formidle kontakt mellom Waqf, politiet i Jerusalem og den jordanske regjeringen. De fikk til en forståelse, som resulterte i at sikkerhetstiltakene ble fjernet samtidig som Waqf ba de troende om å komme tilbake og be i fred.
– Det var ekstremister, både religiøse og politiske, som plutselig løftet hodet og ikke ville være med på en avtale under noen omstendighet, sier Melchior til det israelske nettstedet Ynet News. Han sier at disse var i ferd med å infiltrere Waqf, men at samtalene greide å hindre det.

Netanyahu ble også satt under press fra Saudi-Arabia, som var redde for at krisen rundt de muslimske helligdommene kunne føre til opptøyer i arabiske land. Trump-administrasjonen var redd for den felles fronten mot Iran, og ba Netanyahu bøye av. Også den jordanske kongen har fått anledning til å spille en rolle på vestsiden av Jordan-elva. Det er Jordan som har overoppsynet med de muslimske myndighetene på Haram al Sharif. Nå sier kong Abdullah at han er garantisten mot en judaisering av Tempelhøyden.
Denne saken har svekket tilliten til Netanyahu på høyrefløyen i Israel. De mener han har vist en farlig og beklagelig ettergivenhet og gitt fra seg Tempelhøyden til muslimene.

Men krisen har også vist hvor irrelevant Mahmoud Abbas er i ferd med å bli. Det palestinske nyhetsbyrået Maan, som ellers er ganske regimetro, forteller at en TV-reporter møtte protester og mishagsytringer fra de som sto omkring da hun på lufta takket Abbas for inspirasjonen i kampen.
Mange frykter at Palestina etter Abbas vil bli overtatt av Hamas og salafister, mens en svekket Netanyahu kan gi etter for høyrefløyen og annektere deler av Vestbredden. Kan den nye grasrotledelsen hos palestinerne og de moderate religiøse lederne innvarsle en annen utvikling?