La det bli lys

I 2011 lanserte Human-Etisk Forbund kampanjen Ingen liker å bli lurt. Det var en kampanje for kritisk tenkning med brodd mot "klarsynte, kvakksalvere og krystallhealere, alle som utnytter deg økonomisk når du er i en sårbar situasjon eller skor seg på deg når du er ulykkelig."

Fenomenene vi ville kritisere ble spredt ukritisk gjennom mediene. Delvis fordi de ofte kom som del av underholdningsstoffet, der man får vite hvilke kjendiser som bruker trendy (men tvilsomme) dietter og terapier eller sier nei til vaksiner. Vi i Human-Etisk Forbund ville stille de spørsmålene journalistene ikke stilte.

Dessuten har alternativgreier som dette mer med religion enn med (lege)vitenskap å gjøre, mente vi, og satt i gang med den nye religionskritikken.

Reaksjonene lot ikke vente på seg.

Jeg har hatt gleden av å møte lærere i apologetikk. Unge kristne læres opp til å svare på motforestillinger og forsvare det de tror på på en saklig og rasjonell måte. Alternativmiljøene kunne sårt trengt noe sånt. Selv om de fleste som flokker til alternativmessene eller går til homeopat er sympatiske folk, ble jeg fort vant til å bli sammenlignet med nazister eller kommunister, eller bli beskyldt for å få penger av legemiddelindustrien.

Vanskeligere å venne seg til var en gjeng som samlet seg rundt Facebook-siden «I Lyskilden». Her møttes konspirasjonsteoretikere, vaksinemotstandere, alternativmedisinere, nyåndelige og folk med bånd til høyreekstreme miljøer. Det eneste de egentlig hadde til felles var en motstand mot Ingen liker å bli lurt og Human-Etisk Forbund. Vi var satanister, frimurere eller jøder.

På et punkt satt de og skrev det de selv kalte «erotiske noveller» om oss.

Da selv ikke dette bet ble retorikken skrudd enda et hakk opp: Kritikere av alternativkulturen og -bransjen var «pro-pedofile».

Ingen liker å bli lurt lever videre på Facebook, men vi regner egentlig kampanjen som avsluttet. Og som en suksess. Ikke minst fordi kampanjen fikk vist frem at i en kultur som ble sett på som harmløs og fargerik fantes det en mørk understrøm. En slags alternativ ekstremisme, om du vil.

Det er en stund siden 2011. Pedobeskyldningene endte i retten, der opphavsmannen innrømmet at de var løgn. Etter det stilnet de av; de fleste lar seg avskrekke av solide erstatningskrav (men ikke alle). «I Lyskilden» skiftet navn til «Kilden Nyheter» og holder en lavere profil.

Så hvorfor ripper jeg opp i dette?

Det er ikke bare fordi det er sommer og agurktid. Det er fordi de erfaringene vi gjorde i 2011 nå er erfaringer hele verden har måttet gjøre.

Donald Trumps valgkamp var preget av konspirasjonsteorier (Obama var født i Kenya!), vitenskapsfiendtlighet (Trump mener vaksiner fører til autisme) og bånd til høyreekstreme miljøer.

Her er også pedofilibeskyldningene. Flere folk tett til Trump har spredd ryktene om det såkalte «Pizzagate», om at Hillary Clinton og partiet hennes er involvert i en pedofiliring drevet fra en pizzarestaurant.

Den mørke understrømmen er nå i politikkens hovedstrøm. Dere lever alle i «I Lyskildens» verden nå. Velkommen hit. Velkommen etter, får jeg kanskje si.

Jeg skulle ønske jeg kunne love dere en hyggelig tid her. Men det kan jeg ikke.