Verdidebatt

En stemme til KrF?

Joda, vi vet at en stemme til KrF er en stemme til KrF, men spørsmålet er jo heller hvilke konsekvenser en stemme til KrF ved høstens Stortingsvalg vil få.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

"En stemme til KrF er en stemme til KrF" er visst blitt det nye mantraet til KrF-politikere i forkant av høstens Stortingsvalg, og noe som går igjen i debattinnlegg og kommentarer både her og der. Hva er grunnen til at denne setningen dukker opp til stadighet når KrF-politikere uttaler seg for tiden? Hvorfor må noe så åpenlyst presiseres, om igjen og om igjen?

Joda, vi vet at en stemme til KrF er en stemme til KrF, men spørsmålet er jo heller hvilke konsekvenser en stemme til KrF ved høstens Stortingsvalg vil få. Vil en stemme til KrF være med å bidra til at det fortsatt er grunnlag for en borgerlig regjering etter valget, eller vil en stemme til KrF være med å velte et borgerlig regjeringsalternativ? Vil en KrF-stemme være en indirekte støtte til en regjering styrt av Ap og Støre, fordi KrF ikke har noen problemer med å vende tvert om, og sette kursen mot den sosialistiske siden i politikken pga sin FrP-fobi?

KrF sier de ønsker en borgerlig regjering, sammen med Høyre og sentrumspartiene, etter valget, men er ikke dette en UTOPI i seg selv? Hvorfor innser ikke KrF fakta? Høyre vil vel neppe kaste FrP over bord, bare for at lille KrF har "slått opp" med FrP? Hvorfor gå til valg på en ønsketenkning, i stede for å gi oss velgere et reelt valg, et valg der vi slipper å bekymre oss for om en stemme til KrF vil blåse til høyre eller venstre i politikken? KrF bør se til å bestemme seg, slik at vi velgere kan få bestemt oss for om vi fortsatt vil stemme på KrF, eller ikke! For det er ikke det samme for meg hvem KrF velger å samarbeide med etter valget, og jeg tror mange har det som meg.

Jeg ønsker en borgerlig regjering, med en økonomisk politikk som heier frem selvstendig næringsdrivende i Norge, og som ikke tar kvelertak på små og mellomstore bedrifter gjennom skattelegging og avgifter. En regjering som ikke ser på oss som er private næringsdrivende som «de rike», og som skjønner at våre verdier ikke finnes i penger. En regjering som forstår at private næringsdrivende er hardtarbeidende mennesker, som jobber «døgnet rundt» for å få alt til å gå rundt, og som skaper verdifulle arbeidsplasser i landet vårt. Jeg ønsker meg også en regjering som heier på det private initiativ, det være seg private barnehager, skoler, alders- eller omsorgsboliger, klinikker, eller private aktører innen vei- og anleggsbransjen og transport. Jeg ønsker meg også en regjering som ikke vil fjerne kristendommen fra offentligheten, men en regjering som ser verdien av den kristne arven vårt land er tuftet på, og som bl.a. vil bevare en sterk K i KRLE. Jeg er fullstendig klar over at det er saker på høyresiden av politikken som ikke samsvarer med mitt kristne ståsted, og det er derfor det er så viktig at vi har KrF der, som kan korrigere kursen innenfor viktige verdispørsmål. KrF har tross alt mye mer til felles med høyresiden i politikken, enn med venstresiden, og jeg håper KrF evner å innse dette selv også, før det er for sent…

KrF er i dag et parti som ligger på sperregrensen, og som sårt trenger de stemmene de kan få, det er innlysende. Partiet er ikke det partiet det en gang var, med 13,7 % oppslutning i 1997, og som derfor også var et parti som kunne utrette mye mer på Stortinget enn realiteten antakelig vil være etter valget til høsten. Det er trist at oppslutningen rundt partiet har dalt så betraktelig de siste 20 årene, og som jeg ser det, er det to hovedgrunner til dette: Det ene er at det er stiftet flere kristne politiske partier i løpet av disse årene, og jo flere kristne partier det er, jo flere skal de «kristne stemmene» fordeles på. Den andre årsaken til KrFs dårlige oppslutning, mener jeg er at partiet er blitt veldig dårlig til å fronte de «kristne fanesakene». I et sekularisert Norge er det blitt tøffere å fronte et tradisjonelt kristent ståsted, det har mange av oss fått merke, og KrF har virkelig mistet sin frimodighet på dette området. Det er tryggere å løfte fram tema som miljø, bistand og innvandring, enn f.eks. å snakke om abort, ekteskapsloven eller Israel. Det er vel og bra å kjempe for K-en i KRLE-faget i skolen, være for skolenes julegudstjenester, kjempe mot søndagsåpne butikker, kjempe for en restriktiv alkoholpolitikk, argumentere mot surrogati m.m., men i debatter og intervjuer blekner argumentene, og overdøves av humorreplikker og kraftig engasjement rundt «nøytrale» politiske saker, dessverre.

Det er absolutt KrF som står mitt hjerte nærmest av de politiske partiene, og jeg håper jeg får den bekreftelsen jeg behøver for å kunne stemme på KrF også ved høstens valg! Om vi ikke har en to-partistat i Norge, er det vel liten tvil om at det blir enten høyresiden eller venstresiden som vil regjere landet etter valget, og da spørs det hvem KrF velger å støtte. En stemme på KrF er en stemme på KrF, ja, men det er så mye mer enn det også…

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt