Teologiske slappfisker

Det pågår nå i flere medier en debatt om Actas mirakelskoler i Stavanger, hvor både teori og praksis er i strid med sunt folkevett så vel som empatisk omsorg og respekt for barn og unge.

At slike forhold nå ikke lenger er begrenset til eskstreme sektmiljøer, er   overraskende selv for en tidligere pinsepredikant som meg selv. År etter år har jeg vært urolig for de evangeliske sommerstevners fokus på barn og tenåringer, og har reist kritikk i aviser og på nett, i håp om at seriøse kretser ville reagere. Da Acta-skolens praksis nå ble eksponert ville jeg gjøre et nytt forsøk på vekke nettopp de tradisjonelle teologiske kretser til protest, og skrev innlegg på nettstedet Forum for kirke, teologi og liturgi. Den åpne reaksjon jeg der fikk var kort og godt skremmende, idet en kristen ungdomsleder på Sørlandet fortalte begeistret om en gutt på 10-11 år «som ber for folk slik Acta lærer. Han har aldri sett noe annet enn gode tårer, latter og måpende ansikter fra folk han ber for. Om det er dette Acta lærer bort støtter jeg det fullt ut.»  Ungdomslederen fortalte at den samme gutten hadde hatt «en knallsterk personlig åndelig opplevelse der han opplevde at Gud begynte å snakke til ham på sammen måten som det som beskrives i profetiskole-reklamen til Acta.»

Fra de 2833 medlemmer i det teologiske forum var det ikke en eneste bemerkning til denne unge lederskikkelse. Og det som skjer kontinuerlig er at prester, predikanter og kristne topp-politikere stiller opp hvor som helst og legitimerer alt som skjer. Slik har det vært siden Troens Bevis fra 60-tallet samlet flere misjons- og statskirkemedlemmer enn pinsevenner til sine mirakelstevner, uten at vi hørte en lyd fra kirkens fremste læreseter, Menighetsfakultetet og Det teologiske fakultet i Oslo. Nå er de teologiske professorene spredd over hele landet, men ingen tør si om det som skjer er gangbar teologi eller ikke.

Om noen uker har Revival Alliance sitt stevne i Oslo Convention Center ved Tønsberg. Flere av verdens mest kjente karismatiske og evangelikale ledere er talere, som John Arnott og Bill Johnsen. Disse karene har via Toronto og Redding i California endret det kristne verdensbildet – og iallfall det norske. Men hva sier våre egne, fremste universitets- og høyskoleteologer? Hva er egentlig kristendom?