Hvor mye koster du staten?

Politikere snakker ofte om de sårbare gruppene i samfunnet. Det kan av og til virke som det finnes to kategorier mennesker, de sterke og de sårbare. Sannheten er vel heller den at vi alle er sårbare og ingen er forsikret mot å bli rammet av noe man helst skulle vært foruten. Politikernes oppgave må være å skape et samfunn der alle mennesker, uansett hvordan livet ser ut, er inkludert, blir sett og får den støtten man trenger. Vi trenger et samfunn som ser alle menneskers verdi uavhengig av «hvor mye de koster».

Mennesker som faller utenfor av ulike grunner er et samfunnsproblem. Samfunnets problem er ikke menneskene, men hva samfunnet gjør eller ikke gjør for å skape et varmt, inkluderende og trygt samfunn. Et samfunn måles etter hva det gjør for å inkludere alle mennesker. Hva slags samfunn vil du ha?

Jeg vil ha et samfunn som ser alle mennesker som like mye verdt, et samfunn bygget på nestekjærlighet, et samfunn som er bærekraftig både med hensyn til økonomi og verdier.

KrF har lenge stått på i kampen mot mobbing, kjempet for å bedre økonomien til lavinntektsfamilier, satset på forebygging og behandling og oppfølging av mennesker som sliter med rusavhengighet, kjempet for at barn skal leve trygge liv, kjempet for konvertitter og flyktninger, uansett farge, tro og bakgrunn. Krf vil fortsette å kjempe, for det viktigste vi som samfunn kan gjøre for å løfte menneskeverdet er ikke å snakke om det, men å vise det gjennom praktisk politikk.

Debatten om flyktninger og asylsøkere er ofte preget av frykt. Frykt for at Norge ikke skal ha nok penger igjen til egne borgere, frykt for at vi får parallellsamfunn eller frykt for at vi kommer til å miste de norske og kristne verdiene våre.

Verdier er først og fremst noe vi viser i praksis. Det kan være nestekjærlighet, likeverd og toleranse for andre mennesker som ikke er som en selv. Praktisering av de verdiene man ønsker å beskytte er vel den beste og kanskje eneste måten å sørge for at verdiene forblir levende og sterke. Slike verdier tåler mye og vil ikke smuldre opp i møte med andre kulturer.

Det handler ikke om å ignorere eller bagatellisere integreringen av de som får opphold. Den er viktig både for samfunnet og for de som skal bosette seg i landet. Samtidig kan ikke målet med integrering være at alle nye innbyggere går i kirka, går på ski og spiser fårikål. Det gjør heller ikke alle nordmenn. God integrering handler om muligheten og evnen til å tilpasse seg et samfunn. Det krever at både samfunnet og de menneskene som bosetter seg her gjør en innsats.

Alle mennesker er forskjellige. Vi takler utfordringer og motgang på hver vår måte og vi har alle med oss noe i bagasjen. Noens byrder er tyngre enn andres. Noens liv vil koste mer å reparere.

Det vil selvfølgelig koste. Alt koster. Norske statsborgere koster og flyktninger koster. Det er sånn det er i en velferdsstat. Ingen kan gardere seg mot at man kan komme til å koste staten mer enn man har bidratt med.

Så må vi spørre oss selv, er det slik at vi kun skal hjelpe de som kan betale for seg? Skal vi kun hjelpe de som det ikke koster oss noe å hjelpe? Hva slags samfunn er det og hva sier det om oss og våre verdier?