Kommentator Åste Dokka

Forlagsredaktør og kommentator i Vårt Land

Å finne seg selv

Omvendelse er ikke å vende seg om.

Publisert: 25. jul 2017 / 2250 visninger.

I vårt hjørne av verden finnes det et ord som ­heter omvendelse­. Det er en oversettelse av det greske ­metanoia. Når det forkynnes om omvendelse brukes ofte det norske ordets etymologi for å forklare­ hva det innebærer: Et menneske er vendt mot det det lever for. Når hun vender seg om eller blir vendt om, snur hun seg vekk fra det gamle og mot noe helt annet. Det er det ­gamle, syndige livet, verden med sitt ståk og sitt statusjag, som forlates, til fordel for et liv i Jesus Kristus og etterfølgelsen i ord og gjerning.

Å endre sinn. Men metanoia betyr ikke å vende seg om. ­Engelsktalende oversetter ­metanoia til «a profound ­change of heart.» På norsk foreslås ofte å endre sinn. Det bibelske­ ­begrepet metanoia bærer altså ikke med seg en vending. Ingen snur seg. Snarere enn et radikalt brudd beskriver det en transformasjon av det som er. Det gamle forsvinner ikke, men fortsetter å være med også i det nye. Vi kaller det vekst.

At den nordiske betydningen av ordet omvendelse ­vektlegges i forkynnelsen, har betydning for hvordan vi snakker om frelse. For frelse forkynnes ofte som noe radikalt og momentant. Det skjer et knepp, det er som å slå på en bryter: Subjektet konstitueres på nytt, vi blir født på ny, blir et annet menneske. Med det følger gjerne spektakulær helbredelse og en helt ny livsholdning.

Modningsprosess. Noen – ­ytterst få – kan kjenne seg igjen i en slik brå overgang. Det er fint nok for dem det gjelder, kanskje var det akkurat det de trengte. Men det kan ikke bli mønsterdannende for hvordan vi generelt snakker om frelse. De fleste av oss opplever livsendringer som gradvise, som modnings- eller nedbrytingsprosesser, som sakte læring snarere enn ­aha-opplevelser.

Slik er det også med gudsforholdet. Vel er vi frelst en gang for alle, verdens frelse knyttes til et konkret punkt i tida, den første kristne påske. Dåpsdatoen har vi attest på. Slik kan vi si at frelsen­ er punktuell. Men det å fortolke seg selv og sitt liv i lys av Jesu frelsesverk er for mange en lang prosess, som ikke stopper så lenge livet fortsetter å bukte seg fram i ulike retninger.

Sauen som ble funnet. Den tidlige teologen Ireneus så ­verdenshistorien som én: Skapelsen og frelsen henger sammen, i en ubrutt ­bevegelse. Det betyr at han vektlegger kontinuiteten i frelsen vel så mye som bruddet. Eller, sagt på en annen måte, den transformasjonen som ligger i frelsen bærer hele tida med seg skapelsen. Det å bli frelst er ikke å bli en radikal annen, det er å bli menneske slik Gud hadde tenkt det helt fra begynnelsen av.

Da menneskefrøet ble ­plantet i paradishagens jord bar det ­allerede i seg sin fulle bloms-tring. Derfor utlegger Ireneus fortellinga om den gode hyrde slik: «For det er ikke én ting som dør og en annen som blir gitt liv, slik det ikke er én ting som blir bortkommen og en annen som blir funnet, men Herren kom for å lete etter nettopp den ­sauen som hadde forsvunnet.» Da den ene sauen ble borte, var det den eksakt­ samme sauen som ble funnet igjen. Det var ikke en fornyet sau, en geit, et fabeldyr. Det var nettopp den bortkomne sauen som ble funnet.

Ireneus har vært viktig for den skandinaviske skapelsesteologien. Men man kan lure på hvor radikaliteten er blitt av. Er det ikke noe reelt som skjer med mennesket i frelsen? Skulle vi ikke få slippe det gamle og ta imot det nye?

Ruelse. Martin Luther skrev om den daglige omvendelse og bot. Ordet han brukte var Reue, som er i slekt med det norske ­ruelse: Å angre. Å angre er å se på den man er og det man har gjort og å legge merke til de ­tingene som krever et oppgjør, å ta inn over seg at man har bidratt til å rive ned.

Luthers daglige omvendelse er altså ikke å streve for å bli en radikalt annen person hver dag, men å hele tida holde oppe speilet for oss selv og se hvem vi er. Men man angrer ikke på hele seg, her ligger det ikke et krav om å bli en annen. Snarere handler det om en nyansert selverkjennelse­. Det kan være krevende nok, men å erkjenne seg selv er ikke det samme som å forlate seg selv. Det er heller å finne seg selv. Det er radikalt nok.

Alminnelig liv. Å oppfordre mennesker til stadig å ta avstand fra den de er, vende seg bort fra den identiteten de har opparbeidet seg gjennom livet, hører ikke hjemme i en kristendom som ser Gud som livets skaper og opprettholder. Også etter utkastelsen fra hagen var Adam og Eva skapt i Guds bilde. At vi lever et alminnelig liv, med alminnelige gjøremål og alminnelig identitet, er Guds dypeste ønske for ­menneskene han har skapt.

4 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Njål Kristiansen

140 innlegg  18358 kommentarer

Publisert rundt 2 måneder siden
Åste Dokka. Gå til den siterte teksten.
Modningsprosess. Noen – ­ytterst få – kan kjenne seg igjen i en slik brå overgang. Det er fint nok for dem det gjelder, kanskje var det akkurat det de trengte. Men det kan ikke bli mønsterdannende for hvordan vi generelt snakker om frelse. De fleste av oss opplever livsendringer som gradvise, som modnings- eller nedbrytingsprosesser, som sakte læring snarere enn ­aha-opplevelser.

Et vesentlige poeng. Man blir ikke en moden troende før man har tatt til seg ordene, forstått dem og smeltet dem om til noe som blir brukbart i hverdagen. Det nytter ikke å være innblåst eller forblåst av ånden. Det er moden overveielse og intellektuell forståelse som alltid vil være det avgjørende for hvorvidt man klarer å finne gode dogmer å feste seg ved og leve etter. 

Svar
Kommentar #2

Daniel Krussand

2 innlegg  668 kommentarer

Stilling og vandring.

Publisert rundt 2 måneder siden

Den som omvender seg og tar imot frelsen i Jesu evangelium, blir født av Ånd.  Som vinden i Joh 3:8.  Dette skjer en gang, og det skjer "momentant".  Siden kommer vandringen med Kristus, da vil vår kjærlighet til Jesus vise seg i lydighet mot Ordet og frukt som varer.

Da skuer vi inn i frihetens fullkomne lov og holder ved med det så vi blir gjerningenes gjørere.  Da vet vi at såkornet er kommet i den gode jorden.

«Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.»

‭‭2 Korinter‬ ‭5:17‬ ‭NB‬‬

Joda, du er innblåst av Ånden, og gode dogmer trenger vi ikke.

Så lever vi etter dette råd: 

«Sett deres ære i å leve i stillhet, og ta vare på deres egne ting og arbeid med deres hender, slik som vi bød dere,»
‭‭1 Tessaloniker‬ ‭4:11‬ ‭NB‬‬





2 liker  
Svar
Kommentar #3

Njål Kristiansen

140 innlegg  18358 kommentarer

Publisert rundt 2 måneder siden
Daniel Krussand. Gå til den siterte teksten.
Den som omvender seg og tar imot frelsen i Jesu evangelium,

Jeg tror dine og mine tanker er fra forskjellig syntaks. Jeg ser ikke for meg at man kan blindt lyde noe man ikke forstår. Først når man har forstått kan man lyde, og bare i den utstrekning at dette er dekket av ens samvittighet eller forstand. Dette vil du lett og billig kunne fremstille om utilstrekkelig, mens jeg like lett og billig kan fremstille dine tanker som totalitære. Jeg er imot totalitære tanker, være seg i form av religion eller politikk. Ingen isme skal eie noe menneske. 

1 liker  
Svar
Kommentar #4

Daniel Krussand

2 innlegg  668 kommentarer

Publisert rundt 2 måneder siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Jeg tror dine og mine tanker er fra forskjellig syntaks. Jeg ser ikke for meg at man kan blindt lyde noe man ikke forstår

Det er helt greit.  Vi er nok flasket opp i ulike leire.  Men det er ikke noe jeg ikke forstår som jeg lyder.

Bibelen er ikke vanskelig å forstå, men å ville lyde er en annen sak.

«Og dette forkynner vi, ikke med ord som menneskelig visdom har lært oss, men med ord vi har lært av Ånden. Vi tolker åndelige ting med åndelige ord.»
‭‭1 Korinter‬ ‭2:13‬ ‭

Alt vel.

2 liker  
Svar
Kommentar #5

Njål Kristiansen

140 innlegg  18358 kommentarer

Publisert rundt 2 måneder siden
Daniel Krussand. Gå til den siterte teksten.
Bibelen er ikke vanskelig å forstå, men å ville lyde er en annen sak.

Nja...... 2000 år med fortolkninger bør være en indikasjon på at det er mer enn øyet ser ved første anledning. 

1 liker  
Svar
Kommentar #6

Sigmund Svarstad

18 innlegg  56 kommentarer

Skapelsen og frelsen

Publisert rundt 1 måned siden
Åste Dokka. Gå til den siterte teksten.
Sauen som ble funnet. Den tidlige teologen Ireneus så ­verdenshistorien som én: Skapelsen og frelsen henger sammen, i en ubrutt ­bevegelse. Det betyr at han vektlegger kontinuiteten i frelsen vel så mye som bruddet. Eller, sagt på en annen måte, den transformasjonen som ligger i frelsen bærer hele tida med seg skapelsen. Det å bli frelst er ikke å bli en radikal annen, det er å bli menneske slik Gud hadde tenkt det helt fra begynnelsen av

Er frelsen - opplevelsen av å være en forgjengelig funksjon av og i noe uforgjengelig - være en følge av å oppnå en omvendt forståelse av Mose skapelsesberetning enn den autoriserte på Jesu tid? En forståelse som innebærer at skapelsesberetningen har som utgangspunkt i at universet, og følgelig også livet. er uforgjengelig - om ikke i betinget forstand så i hvert fall i ubetinget? 

En forståelse av at skapelsesberetningens definisjon av mennesket "slik Gud hadde tenkt det fra begynnelsen av" i 1 Mos 1, 27, er en beskrivelse av  hvert enkelt - enbårent - menneske som funksjon/utfall av og i helheten - ikke bare i betinget eller legemlig forstand slik det vanlige er, men også i ubetinget eller åndelig forstand?

 

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Øystein Gudim kommenterte på
Internett gjør oss dummere
1 minutt siden / 4188 visninger
Hans Petter Nenseth kommenterte på
Internett gjør oss dummere
5 minutter siden / 4188 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Oslos nye biskop og verdier
18 minutter siden / 156 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Oslos nye biskop og verdier
22 minutter siden / 156 visninger
Tore B. Krudtaa kommenterte på
Internett gjør oss dummere
23 minutter siden / 4188 visninger
Øivind Bergh kommenterte på
Internett gjør oss dummere
23 minutter siden / 4188 visninger
Bjørn Blokhus kommenterte på
Fattigdom som ideal
29 minutter siden / 1755 visninger
Øystein Gudim kommenterte på
Internett gjør oss dummere
31 minutter siden / 4188 visninger
Mette Solveig Müller kommenterte på
Internett gjør oss dummere
44 minutter siden / 4188 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Oslos nye biskop og verdier
rundt 1 time siden / 156 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Internett gjør oss dummere
rundt 1 time siden / 4188 visninger
Les flere