Tomas Moltu

9

Makt i sentrum

Velgerene forlater sentrum og søker mot forutsigbare og avklarte alternativer. Makten i sentrum er i ferd med å forsvinne. Spørsmålet er - hvor flytter makten seg?

Publisert: 21. jul 2017

I et levende og fungerende demokrati er det ikke bare naturlig, men sunt at det blir en spredning i politisk plassering i forhold til offentlig styring og privat initiativ. I dette politiske landskapet har sentrumspartiene i Norge fått stor makt i forhold til størrelsen. For stor makt mener mange. I et rent strategisk perspektiv kan det være forståelig at Venstre og KrF løfter et tett samarbeid, selv om det kan oppfattes som uforståelig i et politisk perspektiv. I et strategisk spill er det forståelig for å sikre makten i sentrum, men politisk er ikke samarbeidet like åpenbart.

 

Den politiske forståelsen av et sentrumsparti i Norge er at en må kunne samarbeide til begge sider. Dagrunn Eriksen går nå fra nestlederposisjonen i KrF og inn i styret på den sosialdemokratiske tankesmien Agenda, hvor også Knut Arild Hareides nærmeste rådgiver er tilknyttet. Hun uttaler til Vårt Land «Skal KrF være et reelt sentrumsparti, må vi utforske sentrum-venstre også». For å opprettholde sin strategiske posisjon i sentrum tar sentrumspartiene derfor avstand fra partier ”i ytterkanten av norsk politikk”. Da KrF gjorde et vedtak på landsmøte i april 2017 som stengte døren for FrP og åpne for et regjeringssamarbeid med Arbeiderpartiet var det derfor en naturlig konsekvens av partiets strategiske posisjonering.

 

Dette er en viktig grunn til KrF omfavner Høyre mens de forkaster FrP. Selv om begrunnelsen er forskjeller i innvandringspolitikken. Velgeren som er opptatt av politiske løsninger kan finne det vanskelig å forstå at KrF forakter FrP som stemte sammen med dem om ekteskapet for noen år siden bare fordi kravet om en liberal innvandring er det viktigste for Norge nå. Samtidig er det en utfordringen for sentrumspartiene er at de er uforutsigbare, og oppleves uforutsigbare. Velgeren kan ikke ha tillit til at de får den regjeringen de vil ha. Når de stemmer på et sentrumsparti er risikoen for å våkne opp med en regjering en ikke ønsker svært høy. Hele forutsetningen for at sentrumspartiene skal lykkes er at velgeren har en blind tillit til at partiledelsen, etter valget, vil gå i samarbeid med den regjeringen som velgeren ønsket. Og for valget i 2017 er det uten å fremlegge realistiske alternativer på forhånd.

 

Alle meningsmålinger viser nå at tillitten til sentrum er kraftig svekket samtidig som etablerte partier utfordres et nytt parti med kristen verdiprofil som kan ta plass i stortinget. Både Venstre, SV og KrF risikerer å bryte ned under sperregrensen og Venstre har hatt enkeltmålinger med en representasjon nær nykommeren Partiet De Kristne (PDK). Velgere som ønsker trygghet for et borgerlig alternativ, frihet for individet, styrking av nasjonalstaten og en politikk fundamentert i det kristne verdigrunnlaget har fått et alternativ. Et parti som også evner å utfordre Senterpartiet, Høyre og FrP på distrikt, skatt og næringsliv.

 

Da KrF sitt landsmøte våren 2017 gjorde vedtak om å stenge muligheter for regjeringssamarbeid med FrP, og åpne for et regjeringssamarbeid med Arbeiderpartiet var tilliten allerede kraftig svekket for partiet. Før meningsmålingene viste alvoret for KrF stod ledende partiprofiler i kø for å åpne for samarbeid med Arbeiderpartiet. Hordaland  og Bergen ble omsider løftet frem som et utstillingsvindu. KrF sin nåværende nestleder, Kjell Ingolf Ropstad, i sitt sommerintervju med Fedrelandsvennen sommeren 2016, åpnet for å gå i regjering med Arbeiderpartiet. Til og med varaordføreren i Kristiansand åpnet muligheten for et AP samarbeid. Etter at meningsmålingene har vist krise for oppslutningen har en søkt å redde situasjonen med å understreke at KrF primært ønsker et samarbeid med Høyre. Når KrF’s nestleder nå går ut og definerer et regjeringssamarbeid med AP som uklokt vil det nok utfordre klokskapen til alle de i KrF som ønsker et regjeringssamarbeid med AP. Samtidig åpner det for spørsmål om demokratiet i KrF fungerer. Tidligere informasjonsmedarbeider i KrF Nils-Petter Enstad påpeker at Kjell Ingolf Ropstad ikke har mandat til å utelukke et regjeringssamarbeid med Arbeiderpartiet. Han påpeker at «det er vedtak i organ som landsstyre og landsmøte som forplikter et parti, ikke sommerlige uttalelser fra en nestleder.»

Det eneste som er klart er at alt er uklart og Illusjonen om et sentrum Høyre er ikke blitt mindre.

  

Det har heller ikke hjulpet at Knut Arild Hareide la frem forslag om at Senterpartiets leder, Trygve Slagsvold Vedum kunne bli ny statsminister etter valget. Det understreker bare tydelig at partiledelsen ikke har noen anelse hvilken retning de vil. Det eneste de er sikre på er at de vil i regjering. De vil ha makt og posisjoner, men vet ikke med hvem eller hvordan de skal komme dit. Troverdigheten er borte, og KrF har ikke noen kandidater som kan rette det opp igjen.

 

Et sentrum Høyre regjeringsalternativ til høsten 2017 er en ren illusjon. Landsmøtevedtak og konflikt mellom KrF og Frp gjør et videre samarbeid mellom dem umulig. Det eneste alternativet for kristne velgere som ønsker trygghet for et borgerlig samarbeid er derfor Partiet De Kristne. Enkelte velgere er bekymret for at PDK overtar velgere fra KrF, og det er ingen tvil om at partiet henter støtte fra KrF sine kjernevelgere. Dette har ført til at KrF har måttet justere kursen på flere områder. Men alle partier utfordres i tillegg på representasjon. Velgerne er trøtt av unge og flinke politikere. «Ung og flink» har vært et rekruteringsmantra i de fleste partier. Men de unge har ikke forstått at troverdighet forvitrer når det blir viktigere å bygge nettverk enn å bygge tillitt.

 

I tidligere tider var det vanlig at velgeren hadde full tillitt til partiledelsen i valg av regjeringsalternativ og saker som skulle prioriteres. Den tiden er forbi. Velgere i dag ønsker å ha en reell innflytelse på hvilken regjering de foretrekker. Dette er en av flere viktige faktorer som gjør at Partiet De Kristne kan overta innflytelsen som KrF har hatt i Norsk politikk. Godt valg!

 

 

Tomas Moltu

Stortingskandidat,

Partiet De Kristne Hordaland

 

 

4 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Trond Wathne Tveiten

41 innlegg  313 kommentarer

?

Publisert over 2 år siden

Venstre har hatt enkeltmålinger med en representasjon nær nykommeren Partiet De Kristne

Ville likt å se hvilke målinger og tall du her snakker om. På de fleste målinger er de kristne så små at de havner i gruppen andre.


Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere