Leder

Kirkeasyl vil alltid være vanskelig

Kirken har et selvstendig ansvar for å vurdere konkrete asylanters sak og vurdere om asylet er berettiget.

«VI KAN ikke og vil ikke sette oss ut over norsk lov», sa biskop Ingeborg Midttømme om kirkeasylet som ble avsluttet i Spjelkavik kirke. Hvis dette tas ut av sin sammenheng og forstås som en prinsipiell uttalelse, ville det innebære en avvikling av kirkeasylene. For essensen i kirkeasyl er jo at kirken gir et fristed til folk som ellers ville måtte ta de konsekvenser loven fører med seg.

KIRKEASYL ER ikke noen ordning. Det er en handling ut fra en konkret situasjon. Derfor lar det seg ikke gjøre å lage regler for kirkeasyl. Kirkeasylet er en historisk tradisjon basert på at kirken tar mot og gir beskyttelse til mennesker som opplever seg truet på livet. Siden kirken ikke kan være noe varig oppholdssted, må det også forutsette en utgang som enten betyr at asylanten får sin sak gjennom eller må godta den avgjørelse samfunnet har truffet.

I PRINSIPPET må kirken bare akseptere det dersom staten velger å bruke maktmidler for å avslutte et kirkeasyl. Men politikerne har innsett at slik maktbruk i et hellig rom vil støte an mot det mange mennesker vil oppfatte som anstendig og rettferdig. Derfor har alle justisministre bekreftet og videreført rundskrivet fra 1993 om at politiet ikke skal hente ut kirkeasylanter med makt. Det gjelder også den nåværende regjeringen, til tross for at regjeringserklæringen sier at kirkeasyl skal avskaffes.

AT POLITIET ble brukt i Spjelkavik, er ikke noe brudd på rundskrivet, fordi kirkelige instanser var involvert i beslutningen. Det er her det mest interessante perspektivet i denne saken ligger. Den illustrerer at kirken har et selvstendig ansvar for å vurdere konkrete asylanters sak og gjøre seg opp en mening om det kan ha en berettigelse å fortsette asylet.

MEN HELLER ikke for slike vurderinger lar det seg gjøre å lage generelle regler. Det er den konkrete situasjonen som må ligge til grunn. Når kirkeasyl opphører uten at asylanten har fått sin sak gjennom, har det som oftest vært en forståelse mellom menighet og asylant at asylet ikke tjener noen hensikt lenger.

KIRKEASYL ER vanskelig. Det må det være, fordi det er basert på en konkret vurdering av en unntakssituasjon. Det betyr ikke at det er noe som ikke bør forekomme.

Publisert i Vårt Land 19. juli 2017.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Leder