Kommentator Ane Bamle Tjellaug

Journalist i Vårt Land

Femti nyanser av grusomhet

Vi skygger helst unna det vonde vi ser på nyhetene. Så hvorfor lar vi oss fascinere av grusomhetene i Game of Thrones?

Publisert: 17. jul 2017 / 148 visninger.

I natt kom en ny episode av Game of Thrones. Fantasy-
serien, som for tida er verdens mest populære ­TV-serie, er inne i sin nest ­siste sesong, og frontene hardner i det fiktive kongeriket Westeros.

De av oss som har fulgt med, har sett hvilke midler maktsyke mennesker er villige til å ta i kampen om jerntronen. Barn har blitt brent, kvinner voldtatt og mennesker drept på grusomt vis.

I virkeligheten

Vi vet at disse tingene også skjer i den virkelige verden. Det er bare å skru på nyhetene og se på krigen i Syria eller terrorgruppa IS sine herjinger. Barn blir angrepet med nervegass, byer bombes flate, halshugginger blir sendt live på nettet. I Nigeria kidnapper og voldtar Boko Haram skolejenter.

Når nyhetsankeret advarer mot sterke bilder, ser mange av oss vekk. Vi orker ikke ta inn all alle grusomhetene. Det gjør for vondt.

Samtidig følger mange av oss Game of Thrones med stor ­interesse. Vi lar oss underholde av et univers bestående av figurer som Ramsay Bolton, som skjærer av kroppsdeler og voldtar sin egen kone, og kong Joffrey, som skyter en kvinne med pil og bue inne på sitt eget soverom.

Det er fortsatt vondt å se på, men vi blir likevel revet med i fortellingen.

Monster og offer

Det ­særegne med Game of ­Thrones er at ingen av rollefigurene er gode. Alle har nyanser av ondskap og grusomhet i seg, og det finnes ingen tydelig helt du kan heie på.

Dronningen Cercei er en av ­figurene som har vist denne dobbeltheten godt: Hun er en kjærlig mor som er villig til å gjøre ­absolutt alt for barna sine. Men de dør alle sammen, og hun blir sjøl ydmyket og avkledd når hun blir anklaget for å synde mot de syv gudene. Cercei er både et monster og et offer.

Skuespilleren Lena Headey sier til magasinet Time at hun ikke har sympati med Cercei, men at hun likevel beundrer henne.

– Hun har endeløst ­mange lag. Hver gang du tror du ­kjenner henne, kommer det et nytt dyp, av usikkerhet, ­raseri, harme, driv eller sorg, sier ­Headey.

Gråsoner

Forfatter George R. R. Martin, som har skrevet ­bøkene som TV-serien er basert på, sier at han ikke er interessert i fantasy-fortellinger der de gode går sammen om å kjempe mot de onde.

– Kriger og politiske kontroverser pleier ikke å foregå ­mellom de stygge og mørkkledde på den ene sida og de hvitkledde med glødende, magiske sverd på den andre, sier han.

Martin ønsker i stedet å ­stille andre spørsmål: Hva er godt og hva er ondt? Hva skjer hvis våre gode intensjoner produserer ondskap? Helliger målet egentlig middelet?

Det er enklere å reflektere over disse spørsmålene i møte med en fortelling du vet er fiksjon, enn når du ser en reportasje på Dagsrevyen.

Trygg ramme

Kanskje kan Game of Thrones lære oss noe om nettopp ondskap, fordi den viser oss ondskapen i en litt ­annen form enn på nyhetene. Når vi blir bedre kjent med ­figurer som Cercei, og skjønner hvorfor hun oppfører seg som hun gjør, vil vi også forstå mer av hva som driver henne.

Magasinet Wired har sett på hvorfor vi tiltrekkes de onde ­figurene, spesielt i superheltfortellinger, og trekker blant annet fram flere teorier fra psykologien. Psykiateren Carl Jung mente vi trengte å konfrontere og forstå vår egen skjulte ­natur for å vokse som mennesker. ­

Abraham Maslow mente at de som ikke fikk møtt sine basisbehov, ville få problemer med å modnes. Hvis du er underernært på mat, ­føler du deg ikke trygg, og hvis du er under-
ernært på kjærlighet og omsorg, klarer du ikke å bygge selvtillit. De som dveler ved sine egne mangler, kan misunne og avsky andre som har mer enn dem, mente Maslow. Noen er villige til å gjøre alt for å tilfredsstille sine egne behov.

Dessuten er det mye ­enklere å forholde seg til det vonde i fiksjonen enn i det virkelige liv. Fortellinger som Game of Thrones er en trygg ramme for å utforske de verste ­sidene av menneskenaturen. Vi vet at det ikke er ekte, og det virker som et filter, som gjør at vi kan tåle grusomhetene uten å snu oss vekk. Det kan hjelpe oss til å forstå mer av hvordan 
ondskapen oppstår og arter 
seg.

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Dag Løkke kommenterte på
Til kirkesamfunn i Norge: Rettferdighetsteologi og staten Israel
7 minutter siden / 831 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Ateistens problemer
rundt 1 time siden / 529 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Ateistens problemer
rundt 1 time siden / 529 visninger
Knut Nygaard kommenterte på
Når 7 blir større enn 666
rundt 8 timer siden / 1379 visninger
Stefan Bonkowski kommenterte på
Ateistens problemer
rundt 8 timer siden / 529 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Ateistens problemer
rundt 9 timer siden / 529 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Ateistens problemer
rundt 9 timer siden / 529 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Ateistens problemer
rundt 9 timer siden / 529 visninger
Steinar Skjelanger kommenterte på
Ateistens problemer
rundt 9 timer siden / 529 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Ateistens problemer
rundt 9 timer siden / 529 visninger
Stefan Bonkowski kommenterte på
Ateistens problemer
rundt 9 timer siden / 529 visninger
Trond Isaksen kommenterte på
Ateistens problemer
rundt 9 timer siden / 529 visninger
Les flere