Verdidebatt

Toleransen står på spill

Konservative muslimer kjefter ikke lenger like mye mot min støtte til homofile. Men nå har en ny gruppe begynt å kritisere.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

De sier de ikke er velkomne, vi sier velkommen. De sier ­Koranen ikke godtar dem, vi sier at den kan tolkes i nytt lys. De sier at muslimer fordømmer dem, vi svarer at vi er muslimer som ikke dømmer.

Ironisk nok står eks-muslimene og de mest konservative på samme linje når de påstår at det ikke er rom for endring og mangfold i islam. Jeg kunne ikke vært mer uenig.

De siste årene har jeg mottatt flere henvendelser fra homofile muslimer med spørsmål om jeg kan bli deres imama. De opplever seg utstøtt av konservative muslimer, og uglesett i moskéene. Noen er blitt konfrontert på måter som oppleves ubehagelig.

Disse menneskene har ingen religiøse ledere å samtale med om sin tro uten samtidig å bli fordømt for sin legning og veivalg. Alle har lært at man ikke kan være homofil og muslim, at det er en stor synd. Siden de ikke kan bli velsignet i ekteskapet som homofil befinner de seg i et limbo.

De jeg har blitt kjent med har opplevd både psykisk og fysisk vold fra familiemedlemmer og ukjente. Noen er blitt torturert i fangenskap for sin annerledeshet. I Norge er det lov å være skeiv, men det er fortsatt svært problematisk å være ­homofil muslim.

Et sted å be 

Jeg bidrar gjerne til at de utstøtte muslimene skal få et sted å be. Være en som våger å si at Gud først og fremst er raus, og at legning ikke er det første han spør om på dommedag. Jeg skal selv svare for meg når Gud spør hva jeg gjorde for disse som led. Jeg frykter Gud mer enn et dårlig rykte.

Samfunnsdebattanten Thee Yezen ­Al-Obaide har fungert som kontakt-
person for homofile og lesbiske i organisasjonen Skeiv Verden, og vil nå starte en feministisk moské. Det er mange muslimer som savner et et sted hvor det er lov å være seg selv, også i møte med Allah. Jeg har sagt ja til å hjelpe dette prosjektet i gang, og håper det dukker opp støttespillere og organisatoriske rammer som får det videre opp og frem.

Det beste hadde vært om noen av de etablerte moskéne hadde turt å vise i handling at alle virkelig er velkomne i Guds hus. Foreløpig har vi verken LHBT-vennlige imamer eller kjønnslikestilte trossamfunn. Det vil vi gjøre noe med.

Ny kritikk 

Jeg har ofte fått kjeft for min støtte til homofile muslimer. Etter å ha lagt ned mye arbeid i å forklare hvorfor dette er viktig, har det avtatt med klager fra de mest konservative.

Men nå har en ny gruppe begynt å kritisere arbeidet vårt. Det er de såkalte eks-muslimene. De sverger til tittelen muslim, selv om deres tro ikke lenger definerer dem. Det er den kulturelle og etniske tilhørigheten de bruker.

De har vokst opp i såkalte muslimske land og hatt utelukkende dårlige erfaringer med diktatoriske regimer. Men Norge er ikke Iran. Eks-muslimene svartmaler religionen islam, og bruker system-
kritikk mot norske muslimers fødeland til å fordømme dem. Som konvertitt blir jeg beskyldt for å være naiv og kunnskapsløs.

Eks-muslimene mener at det beste for en muslim er å komme seg vekk fra ­Koranen og islams lære. Nå vil de heller ikke at de homofile muslimene skal få en åpen moské å gå til. Toleransens integritet står altså på spill. Sekulær integrering er et uttrykk som benyttes.

Kontekstuell 

Islam blir beskyldt for å være middelaldersk, kvinnefiendtlig og undertrykkende. Feilaktig tror noen fortsatt at religion er en utenomjordisk ordre uten interaksjon med menneskene. All religion har alltid vært og kommer alltid til å være kontekstuell. Budskapets ­kjerne får nye uttrykk gjennom samfunn og mennesker i utvikling.

Vi kommer til å fortsette å invitere alle som identifiserer seg som muslimer til et åndelig fellesskap. Det får bli andres jobb å peke ut hvem av oss som er for syndige for Guds kjærlighet. Allah heter fortsatt Den Nåderike, Den Barmhjertige. Han skapte mann, kvinne og mangfold.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt