Lederartikkel Vårt Land

Sterk og splittende

Erdogan har ikke benyttet den muligheten kuppet åpnet for å bli en samlende leder som bygger bru i et splittet folk.

Publisert: 16. jul 2017 / 423 visninger.

Når Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan lover å halshogge forræderne som sto bak kuppet mot ham for ett år siden, er det både en hilsen til hans egne tilhengere og en advarsel til motstanderne. Siden Tyrkia ikke har dødsstraff, kan det være et retorisk grep. Men det kan også bety at han vil utfordre EU med å innføre dødsstraff.

Folket avviste resolutt de som ville avsette ­Erdogan med makt i fjor. Det tyrkiske folket har valgt sin leder ved demokratiske valg, og vil ikke kaste vrak på demokratiet. Det viste de ved modig å stå opp mot kuppmakerne med livet som innsats. Også opposisjonspartiene forsvarte presidenten mot de udemokratiske kreftene.

Men Erdogan har ikke benyttet den muligheten dette åpnet for å bli en samlende leder som bygger bru over konfliktene. Betegnende nok var feiringen av ettårsdagen lagt opp som et arrangement for ­regjeringspartiet, der opposisjonen ikke var invitert.

At et forsøk på å ta livet av presidenten og ta makten med vold fører til unntakstilstand og rettsoppgjør, er ganske naturlig. Men Erdogan har benyttet unntakstilstanden til et bredt anlagt oppgjør med alle som han oppfatter som motstandere. Fortsatt vet ikke folk hvem som egentlig sto bak kuppet. Det skyldes ikke minst den manglende åpenheten om det som skjer.

Erdogan og hans parti ­orienterte seg i sin tid mot ­Europa og søkte medlemsskap i EU. Den lunkne mottagelsen det fikk i EU, kan ha vært et bidrag til at han fører en stadig hardere retorikk mot EU. Men det er også mye som tyder på at han ble mer interessert i å gjøre Tyrkia til en regional makt i Midtøsten.

Som medlem av Nato og gjennom flyktningavtalen med EU er Erdogan en mann de europeiske landene ikke kan komme utenom. Det vet han. Og han har fortsatt flertallet av folket bak seg. Dermed står han sterkt og kan gjøre som han vil.

Siden han står så sterkt, burde han hatt alle ­muligheter til å forsone et dypt splittet folk. ­Dessverre har han valgt en annen kurs.

1 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Asgeir Remø

8 innlegg  283 kommentarer

Rettsstaten

Publisert 4 måneder siden
Vårt Land. Gå til den siterte teksten.
Når Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan lover å halshogge forræderne som sto bak kuppet mot ham for ett år siden, er det både en hilsen til hans egne tilhengere og en advarsel til motstanderne. Siden Tyrkia ikke har dødsstraff, kan det være et retorisk grep. Men det kan også bety at han vil utfordre EU med å innføre dødsstraff.

NRKs reportasje fra talen er talande:

"Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan talte lørdag kveld i Istanbul for titusener av supportere i anledning ettårsmarkeringen for kuppforsøket.

– Først av alt skal vi kutte hodet av disse forræderne, sa Erdogan, mens folkemengden ropte at dødsstraff burde gjeninnføres.

– Jeg skal signere dersom nasjonalforsamlingen legger fram ethvert lovforslag om gjeninnføring av henrettelser, sier Erdogan ifølge NTB.

Erdogan, som talte ved Martyrbrua over Bosporos, opplyste videre at de mistenkte kuppmakerne burde bruke oransje fangedrakter i retten, «som i Guantánamo»." Sitat slutt.

Når det gjeld retorikken bør ein også merke seg at Erdogan viser til oransje fangedrakter. Med det uttrykket spelar han opp både mot USAs behandling av jihadistar frå Afghanistan-invasjonen og mot IS behandling av fangar som dei skulle skjere strupa over på. Det er fornuftig å gå ut frå at Erdogan kjenner sitt publikum og veit om slik retorikk går heim der. Steminga i den tyrkiske opinionen er illevarslande.

.

Vårt Lands leiar fokuserer på Tyrkias relasjon til EU. Den er sjølvsagt viktig, men når det gjeld dødsstraff er Europarådet og Den europeiske menneskerettskonvensjonen like interessant. 

Tyrkia oppheva dødsstraffa i 2004 etter landet signerte protokoll 13 til Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK).  Det skjedde som ei førebuing til medlemskapsforhandlingar med EU, men rameverket i internasjonal rett var EMK.

EMK vert handheva av Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). Det er i dag 54.837 domar i EMDs database. Tyrkia var innklaga statspart i 9.434 av domane. Det er om lag det doble av talet på domar der Italia og Russland var innklaga. Tala må lesast i lys av at det er over seksti år sidan Tyrkia og Italia ratifiserte konvensjonen, medan det enno ikkje er tjue år sidan Russia ratifiserte. (Det er også viktig å vere merksam på at det er berre eit lite mindretal av klagene som vert tekne til behandling og fører til ein konkret dom. Domen kan gå ut på at statsparten har brote konvensjonen eller at konvensjonen ikkje er broten.)

Domar frå Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) er bindande for konvensjonspartane. Statar som har ratifisert EMK er derfor forplikta til å rette seg etter domar sagt av EMD. Den europeiske menneskerettsdomstolen har derfor ei sterk rolle i rettsutviklinga i hos konvensjonspartane. Når det gjeld utvikling av grunnleggande rettsstatlege forhold er kanskje samarbeidet i Europarådet viktigare enn EU.

Det er grunnar for å tru at Erdogan ikkje ønsker at EMD skal vere førande i rettsutviklinga i Tyrkia. Dette kan han oppnå ved å gjeninnføre dødsstraff. Det følgjer nemleg av protokoll nr. 13 og konvensjonen at ein konvensjonspart ikkje kan fråvike eller ta atterhald mot dødsstraff. 

Følgjene av eit slikt konvensjonsbrot er uoversiktlege. Bortsett frå at konvensjonsparten sjølv kan seie den opp er det truleg utkasting frå Europarådet som kan vere eit utfall, - om dei andre konvensjonspartane vil reagere. Ein stat må vere medlem i Europarådet for å vere konvensjonspart. Kviterussland vart suspendert i 1997. Militærjuntaen i Hellas (1967-1974)  trakk ut landet frivillig i 1969.

AKPs føregjengar, Velferdspartiet (Refah Partisi) vart oppløyst av den tyrkiske grunnlovsdomstolen i 1998. Dette vart klaga inn for EMD. Klaga vart behandla, men det vart ikkje funne brot på konvensjonen. Grunnen for oppløysinga var at Velferdspartiet ville innføre sharia i Tyrkia. Innføring av sharia fann domstolen var i strid med fundamentale demokratiske prinsipp. Oppløysing av partiet var derfor nødvendig i eit demokratisk samfunn.

Det er vidare velkjent at mange av dei 40.000 fengsla og 150.000 oppsagte / ekskluderte etter opprøret har klaga eller vil klage sakene inn for EMD. Som kjent er ein stor del av domarane mellom dei råka av Erdogans oppgjer etter kuppforsøket. Grunnen er truleg at ein domarstand influert av vest-europeisk rettspraksis og rettargangsordningar vil kunne stikke kjeppar i Erdogans hjul.

Den europeiske menneskerettsdomstolen og konvensjonen er på denne bakgrunnen ei hindring for utviklinga ein president med islamist-røter kan tenkast å ønske. Gjeninnføring av dødsstraff etter eit folkekrav presidenten sjølv har oppmoda til, kan vere ei brekkstang. 

Svar
Kommentar #2

Inger Cecilie Stridsklev

7 innlegg  192 kommentarer

Som i Norge?

Publisert 4 måneder siden

Tilstandene i Tyrkia kan minne om forholdene i Norge sommeren 1945. Da ble 30 000 arrestert. Det er ukjent hvor mange som ble oppsagt, og dødsstraff ble innført med tilbakevirkende kraft på grunnlag av det som skulle gjelde for "folkets alminnelige rettsfølelse". Det så ikke ut til at man hadde tatt lærdom av kravet på dødsdom imot romerretten og i følge "folkets alminnelige rettsfølelse" i Jerusalem påsken rundt år 30, der helten Barabbas, som "satt fengslet sammen med de opprørerne som hadde begått et drap under opprøret" ( Mrk.15.7) ble satt fri.

Svar

Lesetips

Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
11 dager siden / 6345 visninger
295 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
14 dager siden / 6809 visninger
193 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
20 dager siden / 2207 visninger
2 kommentarer
Det skamfulle samfunnet
av
Erling Rimehaug
22 dager siden / 3557 visninger
5 kommentarer
Se og bli sett
av
Asbjørn Gabrielsen
29 dager siden / 478 visninger
0 kommentarer
Sjenanse og verdighet
av
Ingrid Nyhus
rundt 1 måned siden / 3536 visninger
1 kommentarer
Jeg kunne vært mirakelpredikant
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 8002 visninger
225 kommentarer
Mektig martyr
av
Åshild Mathisen
rundt 1 måned siden / 2665 visninger
5 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Tvilsom type
25 minutter siden / 1626 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
39 minutter siden / 4930 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
rundt 1 time siden / 4930 visninger
Rune Holt kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
rundt 1 time siden / 4930 visninger
Didrik Søderlind kommenterte på
Sionisme er rasisme
rundt 1 time siden / 829 visninger
Isak BK Aasvestad kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
rundt 1 time siden / 4930 visninger
On Elpeleg kommenterte på
Sionisme er rasisme
rundt 1 time siden / 829 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
rundt 1 time siden / 4930 visninger
Didrik Søderlind kommenterte på
Tvilsom type
rundt 1 time siden / 1626 visninger
Isak BK Aasvestad kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
rundt 1 time siden / 4930 visninger
Isak BK Aasvestad kommenterte på
Sionisme er rasisme
rundt 1 time siden / 829 visninger
Audun Wold kommenterte på
Nøff said
rundt 2 timer siden / 1001 visninger
Les flere