Tom Hedalen

23

Opplysningsvesenets fond tilhører det norske folk

Staten har nå en unik mulighet til å sikre både fortidens verneverdige kirkebygg og fremtidens seremonilokaler for alle.

Publisert: 14. jul 2017

Kulturministeren har satt i gang undersøkelser for å finne ut hvordan staten kan gi bort Opplysningsvesenets Fond (Ovf) til Den norske kirke. Human-Etisk Forbund advarer mot å la kirken overta et fond som i 500 år har hatt både kirkelige og ikke-kirkelige formål.

Opplysningsvesenets fond består av bygninger, festetomter, næringseiendommer, skog, vannkraftrettigheter, landbruksarealer og verdipapirer, og verdifastsettingen spriker mellom 3,5 og 7 milliarder kroner. Fondet er Norges 8. største grunneier og eies av staten.

På grunn av fondets opprinnelse mener Human-Etisk Forbund at fondet tilhører folket, gjennom staten. Verdiene i fondet stammer fra en tid uten religionsfrihet, bl.a. betalt som avlat til det som før reformasjonen i 1537 var Den katolske kirke i Norge.

Dagens samfunn er et annet enn da fondet ble etablert. Når Norge nå endelig nærmer seg et skille mellom stat og kirke, og en stadig lavere andel av folket er medlem i kirken, ville det være galt om staten skulle gi folkets eiendom til Den norske kirke. Dersom dette likevel skulle skje, må staten i det minste overholde grunnlovens krav om økonomisk likebehandling av tros- og livssynssamfunn.

Gi kirken det som er kirkens, og staten det som er statens
Human-Etisk Forbund krever at det foretas et booppgjør i forbindelse med skilsmissen. Eiendommer som er i kirkelig bruk, som presteboliger, kan overlates til Den norske kirke. Øvrige eiendommer som er i offentlig bruk landet rundt, bør overlates til kommunen eller den offentlige virksomheten som holder til på dem.

Jord- og skogbrukseiendommer, elver og vannkraft og annen eiendom med avkastning beholdes i statlig eie. Her har staten en unik anledning til å sikre kommunene finansiering både til vedlikehold av kulturhistorisk verneverdige kirkebygg og til bygging av seremonilokaler som kan brukes av alle. Slik vil fondet fra religionstvangens tid kunne bidra til reell religions- og livssynsfrihet i vår tid.

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Asgeir Remø

12 innlegg  329 kommentarer

Grådig og paternalistisk HEF som begjærer andre livssyns materielle gods?

Publisert over 2 år siden
Tom Hedalen. Gå til den siterte teksten.
På grunn av fondets opprinnelse mener Human-Etisk Forbund at fondet tilhører folket, gjennom staten. Verdiene i fondet stammer fra en tid uten religionsfrihet, bl.a. betalt som avlat til det som før reformasjonen i 1537 var Den katolske kirke i Norge.

Det ser ut som at Tom Hedalen i HEF meiner at OF tilhøyrer "folket, gjennom staten", fordi "Verdiene i fondet stammer fra en tid uten religionsfrihet, bl.a. betalt som avlat til det som før reformasjonen i 1537 var Den katolske kirke i Norge.".

Ole-Wilhelm Meyer, direktør for Opplysningsvesenets fond, hadde eit innlegg på verdidebatt.no om temaet 15. juni i år. Dette sitatet kan bidra til å oppklare HEFs misforståing av opphavet til fondet:

"Historien. Fondet har sin opprinnelse i kirkelige eiendommer fra langt tilbake i tid. Mange av fondets prestegårder stammer fra middelalderen.

Den katolske kirkes praksis med sjelegaver hører senmiddelalderen til. I disse tilfellene var det ikke de lokale sokneprestene, men kloster og sentralgeistlighet som var mottakerne. Dette godset ble konfiskert av kongen i reformasjonstiden, og solgt eller brukt til offentlige formål.

Opplysningsvesenets fond har derimot aldri hatt å gjøre med noe annet gods enn det som lå til de lokale sokneprestene, og som altså senere ble samlet i fondet slik vi kjenner det i dag. Det er disse prestegårdene som er opprinnelsen til fondet som ble dannet ved lov i 1821, og som vi i dag kjenner som Opplysningsvesenets fond. Påstander om at fondet representerer føydalsamfunn og sjelegaver fra småfolk, er derfor feil.

 

Formålet. Opplysningsvesenets fond skal komme Den norske kirke til gode. Dette er fondets formål. ..."

Sitat slutt.

Verdiane som ligg i dagens fond stammar frå det som er kalla prestebordsgodset. Det kyrkjegodset kongen "nasjonaliserte" i 1536 var av tre kategoriar:

1. Bispe- og klostergods,

2. Kyrkjegods i eigentleg tyding, d.v.s. gods som låg til den enkelte kyrkja til vedlikehald og drift av den (Fabrikkgodset) og

3. Prestebordgodset, d.v.s. gods som låg til det enkelte soknekall og tente til underhald for presten.

Bispe- og klostergodset vart inndrege av kongen umiddelbart etter "nasjonaliseringa" av kyrkja. Fabrikkgodset vart inndrege i århundra etter, medan prestebordgodset vart i det store og heile verande intakt til 1814. Men 300 sivile og militære embetsgardar vart utlagt frå prestebordsgodset i åra 1794 til 1848, dvs. utan betaling til fondet. (Ref. Ot.prp.nr.68 (1994-1995) s. 5 flg.)

Så langt eg forstår dette no så enda sjelegåver og avlatspengar opp i bispe- og klostergodset som kongen rekvirerte i 1536, eventuelt i fabrikkgodset. Det er i så fall ikkje spor av det i dagens fond. Hedalens tilvising til avlat er soleis ugrunna.

Det som er att er delar av det som vart nytta til underhald, dvs. løn, for prestane. Det vil i dagens praksis seie verdiar nytta til kyrkjedrift utanom vedlikehald og drift av kyrkjehus og kyrkjegardar som fell i kategori 2 ovanfor ("fabrikkgodset"). 

Dersom ein spør etter historisk legitimitet for eigarskap til prestebordsgodset (juridisk ligg eigarskapet enno til staten sjølv om føremålet er kyrkjeleg) så må det etter mitt syn vere den kyrjeorganisasjonen som har geografisk kontinuitet tilbake til dei første gudstenestene i landet og til den perioden prestebordsgodset vart samla, og kontinuitet ved tilknyting til dei oldkyrkjelege truvedkjenningane. Dette kriteriet sikrar ei form for respekt for vilja som kom til uttrykk ved stiftinga av prestebordsgodset.

* Det gjeld definitivt ikkje HEF, andre ateistiske eller ikkje-kristne samfunn som ikkje har livssynsmessig tilknyting til føremålet med oppretting av prestebordsgodset. Det føremålet godset var tiltenkt frå gjevar eller stiftar av godset bør respekterast. Å legge til grunn at stiftar eller gjevar var under ei form for tvang fordi kristendomen var tilnærma einerådande på den tida er ei paternalistisk haldning HEF m.fl. bør halde seg for gode til. 

* Ein kan diskutert om dei kyrkjesamfunna som er "skala av" frå den kontinuerlege kyrkja i Norge, og har felles truvedkjenning med den har del i godset.

* Det er i utgangspunktet ikkje dagens romersk-katolske kyrkje i Norge. Den har geografisk kontinuitet tilbake til 1800-talet. Prestebordsgodset vart ikkje oppretta med sikte på paven i Rom, men med sikte på den lokale kyrkja. Men pga. dagens romersk-katolske kyrkje i Norge har ein del konvertittar frå den kyrjeorganisasjonen som har geografisk kontinuitet, og elles har kontinuitet ved tilknyting til dei oldkyrkjelege truvedkjenninga kan det argumenterast tilsvarande som i førre kulepunkt.

Oppsummert så kan det konkluderast med at Hedalen og HEF synast å bygge på feil føresetnadar og i tillegg ikkje respekterar den historiske vilja til personane som oppretta fondsmidlane til gode for den lokale kristne kyrkja.

2 liker  
Kommentar #2

Asgeir Remø

12 innlegg  329 kommentarer

Second thought ...

Publisert over 2 år siden
Asgeir Remø. Gå til den siterte teksten.
Prestebordsgodset vart ikkje oppretta med sikte på paven i Rom, men med sikte på den lokale kyrkja. Men pga. dagens romersk-katolske kyrkje i Norge har ein del konvertittar frå den kyrjeorganisasjonen som har geografisk kontinuitet, og elles har kontinuitet ved tilknyting til dei oldkyrkjelege truvedkjenninga kan det argumenterast tilsvarande som i førre kulepunkt.

Kriteriet "konvertittar frå den kyrjeorganisasjonen som har geografisk kontinuitet", er problematisk. 

Basert på omsynet til respekt for vilja som kom til uttrykk ved stiftinga av prestebordsgodset, er det ikkje relevant. Det medfører ein restriksjon som ikkje er naudsynleg. 

Det sentrale synest å vere at godset vart gjeve til den lokale kyrkja med ei oldkyrkjelege truvedkjenning. I dag er den romersk-katolske kyrkja i Norge ein del av den lokale kyrkja, til liks med Den norske kyrkja og dei andre kyrkjene som har dei tre oldkyrkjelege truvedkjenningane.

Om medlemane er konvertittar eller ikkje er ei irrelevant avgrensing av vilja som kom til uttrykk ved stiftinga av prestebordsgodset. Det vart gitt for å tene den lokale kristne kyrkja.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere