ALS og ALZHEIMER

Jeg har inntrykk at mange syntes at min kampanje mot TABU var OK, ja jeg har fått mange gode tilbakemeldinger om det.
Det gjør at jeg nok følger nøyere med i landets sykdomsbilde. I dag vil jeg digge jGeir Hellemo. Han har ALS. Leste med stor interesse intervju med ham i Vårt Land i dag. Bant annet sier han at "på mange måter kan jeg si at jeg har levd rikere og dypere i disse 4 siste årene enn noen gang tidlgere. Det innebærer selvsagt ikke at jeg er glad for min skjebne".
Jeg kjenner meg litt igjen når det gjelder mine opplevelser i de 8 årene Molle var var angrepet av uhelbredelig sykdom (Als er også en dødelig sykdom). Jeg opplevde som ALS-kjenner overlege OLaf Aaserud peker på i forbindelse med ALS-sykdommen at dersom man klarer å fokusere på hvilke funksjoner man fortsastt har, framfor å savne de man har mistet så kan man oppnå mye selv om man lever med ALS. "Bevar ledelsen i eget liv" er mottoet i den forbindelse.
Dessverre artet alzheimersykdomen seg for Molle slik at personlighetsforstyrrelsen stengte for å "ta ledelsen over seg selv". Derimot følte jeg at ansvaret ble lagt på mine skuldre. Og jeg tror hun inntil det siste hadde etter forholdene et meningsfult liv. Hun forlot for øvrig dette livet uten tilsynelatende smerter. Etter hennes død ble det om å gjøre for meg å arbeide for fortsatt å "bevare mitt lv", ja ta ledelsen over meg selv. Faktisk tror jeg det har lykkes. Mrn la meg føye til: Vet ikke hvordan situasjnen hadde vørt uten min trosgnist.
Så tilbake til ALS. Hva er egentlig det?
Svaret er: ALS en forkortelse for Amyotrofisk Lateral Sklerose. ALS er en svært alvorlig sykdom. - ALS starter gjerne enten med lammelser i armer og bein, eller tale- og svelgevansker, forteller Ole-Bjørn Tysnes, professor og nevrolog ved Haukeland Universitetssykehus.