Lederartikkel Vårt Land

Et tap for Kina, og for oss

Liu Xiabo sloss for det kinesiske folket.

Publisert: 13. jul 2017 / 1602 visninger.

Det er 79 år siden sist en Nobelprisvinner døde i fangenskap. Carl von Ossietzky døde i Hitlers fengsel i 1938. Liu Xiaobo døde i kinesiske myndigheters varetekt i går. Først da det var for sent å redde ham fortalte myndighetene at han var alvorlig syk.

Lius død er et tap for Kina. Det kinesiske kommunistpartiet hevder at han var en trussel mot stabilitet og orden i samfunnet. Men som Liu selv understreket: Kina er mye mer enn kommunistpartiet. Han sloss for det kinesiske folket. At motkreftene ble så altfor sterke er et tap for Kina.

Men den er også et tap for oss. «I dag har verken nasjonalstaten eller et flertall innen nasjonalstaten en ubegrenset autoritet. Menneskerettighetene begrenser hva nasjonalstaten og flertallet kan gjøre», sa Thorbjørn Jagland i sin tale ved utdelingen av Nobelprisen i 2010. Kinesiske myndigheter hevder, i likhet med en rekke andre autoritære stater, at statens sikkerhet går foran menneskerettighetene. Med Lius død er et av de sterkeste vitnene mot dette synet blitt borte.

Den er også et tap for Norge. «Mens andre nå teller sine penger og fokuserer på sine kortsiktige nasjonale interesser, eller er likegyldige, har den norske Nobelkomité igjen valgt å støtte de som slåss for oss alle», sa Thorbjørn Jagland i 2010. Dessverre viste norske myndigheter ikke noen slik støtte for Nobelprisvinneren. Det blir vår felles skam.

Liu Xiabo var en etablert og respektert professor i litteraturvitenskap da studentene hans protesterte på Tianmenplassen i Beijing i 1989. Liu valgte å solidarisere seg med studentene, og det ble vendepunktet i livet hans. Han ble det sentrale midtpunktet for en demokratibevegelse i Kina.

Liu ville ikke ha noen rask omveltning. Han mente Kina hadde sett nok av revolusjoner og forsøk på å framtvinge raske endringer. Men han ville at det skulle settes i gang en prosess som kunne gi demokrati og rom for menneskerettighetene.

Dessverre har utviklingen i Kina gått motsatt vei. Mange hevder at den enorme økonomiske framgangen må være et unnskyldende moment. Men nettopp fordi økonomisk vekst ikke skal komme på bekostning av frihet, er det viktig å få snudd denne utviklingen.

4 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Njål Kristiansen

142 innlegg  19038 kommentarer

Publisert 6 måneder siden
Vårt Land. Gå til den siterte teksten.

Lius død er et tap for Kina. Det kinesiske kommunistpartiet hevder at han var en trussel mot stabilitet og orden i samfunnet. Men som Liu selv understreket: Kina er mye mer enn kommunistpartiet. Han sloss for det kinesiske folket. At motkreftene ble så altfor sterke er et tap for Kina.

Men den er også et tap for oss. «I dag har verken nasjonalstaten eller et flertall innen nasjonalstaten en ubegrenset autoritet. Menneskerettighetene begrenser hva nasjonalstaten og flertallet kan gjøre», sa Thorbjørn Jagland i sin tale ved utdelingen av Nobelprisen i 2010. Kinesiske myndigheter hevder, i likhet med en rekke andre autoritære stater, at statens sikkerhet går foran menneskerettighetene. Med Lius død er et av de sterkeste vitnene mot dette synet blitt borte.

Regimet sitter på lånt tid. Innfrielsen av "lånet" ligger ikke i nær fremtid, men saker som denne er med på å svekke det internasjonale samfunns syn på Kina. Når et så stor nasjon er redd for det vesle en mann kan stelle i stand sier det litt om hvor sterk frykten og viljen til å bevare makten er. 

Kommunistene var massenes parti. De var verdensmestre i å organisere massene. Skremte av egne erfaringer med hva individer kan stelle i stand av vansker for et sittende regime. Samtidig er det en slags skjebnens ironi som innhenter regimet. Frem til 1949 bekjempet det nasjonalistene, det som ble kalt nasjonalist-Kina og som flyktet til Taiwan. Hva er det vi ser i dag? Et åpent internasjonalt orientert demokrati på Taiwan, og et sterkt nasjonalistisk totalitært Kina. Revolusjonen spiser gjerne sine barn, men i dette tilfellet kan det til og med se ut som at de har spist seg selv. 

Kinas politiske makt er større enn noen gang. I Den forbudte by er det mer makt forsamlet enn noensinne. Makthaverne er i betydelig grad etterkommere av blodet til de som har styrt Kina siden 1949. All erfaring tilsier at når en arv skal deles på stadig fler arvinger går den i oppløsning. 

Avdøde ønsket seg neppe blomster men kanskje heller en innsats for menneskerettigheter i Kina og verden?

1 liker  
Svar
Kommentar #2

Lars Jørgen Vik

7 innlegg  77 kommentarer

Liu Xiao ingen "menneskerettighetsforkjemper"

Publisert 6 måneder siden

Nei, Liu Xiabo var ingen "menneskerettighetsforkjemper". Han var en politisk aktivist som ville innføre USAs politiske system i China. Charta 08 er en blåkopi av USAs politiske grunnlag. Se her: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Charta_08

Svar
Kommentar #3

Lars Jørgen Vik

7 innlegg  77 kommentarer

Publisert 6 måneder siden

I prinsippet sitter alle politiske regimer på lånt tid. Men  mens USA og de vesteuropeiske landene har korttidslån med høy rente, har China langtidslån til lav rente. De som spår Chinas fall, misere og undergang bør begynne å følge med i nyhetsstrømmene.

Svar
Kommentar #4

Njål Kristiansen

142 innlegg  19038 kommentarer

Publisert 6 måneder siden
Lars Jørgen Vik. Gå til den siterte teksten.
I prinsippet sitter alle politiske regimer på lånt tid. Men  mens USA og de vesteuropeiske landene har korttidslån med høy rente, har China langtidslån til lav rente. De som spår Chinas fall, misere og undergang bør begynne å følge med i nyhetsstrømmene.

Enhver bankmann vet hva som lønner seg av korte og lange lån. 

Jeg snakker ikke om at Kina som land skal falle, men regimet kommer til å skifte. De er allerede så korrumpert innenfra at politikken har vært i endring, ikke minst med innføringen av kapitalisme i 1990 initiert av Deng Xiaoping personlig. Før eller siden vil folket også ha politisk makt. Jeg ser ingen spå når, men det vil skje. Når et regime som det kinesiske vil falle før fx USA er det fordi det er et fåmannsvelde. Et demokrati faller ikke så lett fordi de fleste ønsker å ha en finger med i styringen. Forskjellen ugjør fåmannsveldets dødsdom. 

Svar
Kommentar #5

Njål Kristiansen

142 innlegg  19038 kommentarer

Publisert 6 måneder siden
Lars Jørgen Vik. Gå til den siterte teksten.
Nei, Liu Xiabo var ingen "menneskerettighetsforkjemper". Han var en politisk aktivist som ville innføre USAs politiske system i China. Charta 08 er en blåkopi av USAs politiske grunnlag. Se her: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Charta_08

Nja, det er en sannhet med modifikasjoner. Vestlig livsstil medfører ikke et liv i tråd med menneskerettighetene i din verden kanskje, men det er generelt vurdert som positivt for mennesket å leve i et demokrati - av mennesket selv. Dette var Lius ønske for Kina også, og som sådan en menneskerettsaktivist opp mot umenneskelighetsaktivistene i Den forbudte by. 

Svar
Kommentar #6

Lars Jørgen Vik

7 innlegg  77 kommentarer

Publisert 6 måneder siden

Jo, vestlig livsstil medfører et liv i tråd med menneskerettighetene i min verden, men jeg vet at andre mennesker i andre deler av verden (inkludert politikere) ser annerledes på dette. Jeg har respekt for at disse, inkludert chineserne, kan ha andre vurderinger enn jeg har. En vestlig forståelse av disse spørsmålene kan og bør ikke forståes som en universell fasit.

Svar
Kommentar #7

Leif GuIIberg

72 innlegg  6329 kommentarer

Demokrati i Kina

Publisert 6 måneder siden

Jeg undres til tider hva som ville skje dersom Kinas 1,4 milliarder skulle kastes ut i en demokratisk styreform. Det høres så riktig ut, men jeg klarer ikke å overbevise meg selv om at det blir en ubetinget suksess, hverken for Kinas befolkning eller for verden.

1 liker  
Svar

Siste innlegg

Hammeren eller en kopp te?
av
Håkon Hovda
rundt 2 timer siden / 36 visninger
0 kommentarer
Kvinner i svart
av
Rebecca Solevåg
rundt 6 timer siden / 158 visninger
2 kommentarer
Det keiserens er
av
Vårt Land
rundt 6 timer siden / 72 visninger
0 kommentarer
Vi er alle misjonærer
av
Arne Borge
rundt 6 timer siden / 84 visninger
0 kommentarer
Ikke berettiget forbud
av
Torunn Arntsen Sajjad
rundt 16 timer siden / 476 visninger
0 kommentarer
Kirken og politikk...
av
Tor Jakob Welde
rundt 17 timer siden / 121 visninger
1 kommentarer
Om Gud faktisk finnes
av
Petter Olsen
rundt 17 timer siden / 144 visninger
0 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Hammeren eller en kopp te?
av
Håkon Hovda
rundt 2 timer siden / 36 visninger
0 kommentarer
Kvinner i svart
av
Rebecca Solevåg
rundt 6 timer siden / 158 visninger
2 kommentarer
Det keiserens er
av
Vårt Land
rundt 6 timer siden / 72 visninger
0 kommentarer
Vi er alle misjonærer
av
Arne Borge
rundt 6 timer siden / 84 visninger
0 kommentarer
Ikke berettiget forbud
av
Torunn Arntsen Sajjad
rundt 16 timer siden / 476 visninger
0 kommentarer
Kirken og politikk...
av
Tor Jakob Welde
rundt 17 timer siden / 121 visninger
1 kommentarer
Om Gud faktisk finnes
av
Petter Olsen
rundt 17 timer siden / 144 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Åge Kvangarsnes kommenterte på
Et gudsbilde og et perspektiv på forsoningen.
7 minutter siden / 421 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Kirken og politikk...
rundt 1 time siden / 121 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
rundt 1 time siden / 2936 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
rundt 1 time siden / 2936 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
rundt 2 timer siden / 2936 visninger
Rune Holt kommenterte på
Ole Hallesbys radiotale i 1953
rundt 2 timer siden / 2291 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
Ånden i erklæringen er universell
rundt 2 timer siden / 126 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Den eneste vi skal frykte
rundt 2 timer siden / 2691 visninger
Tove S. J Magnussen kommenterte på
Hvor skal vi dø?
rundt 2 timer siden / 1150 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Ånden i erklæringen er universell
rundt 2 timer siden / 126 visninger
Les flere