Mathias Slettholm

Internasjonalt ansvarlig i KrFU
3    0

Regjeringens kognitive dissonans

Det rimer dårlig når Norge både skal verne om vårt forhold til Kina og samtidig være «et fyrverkeri for menneskerettigheter». Erna Solberg må tørre å sette menneskers udelelige egenverdi først.

Publisert: 13. jul 2017 / 2029 visninger.

Statsminister Erna Solberg nektet å stille seg bak kravet om at kinesiske myndigheter måtte løslate den dødssyke menneskerettighetsforkjemperen og fredsprisvinneren fra 2010 Liu Xiaobo. Der EU krevde løslatelse, og USA og Frankrike har tilbudt seg å ta imot Liu, valgte Norge å forholde seg taus. Ifølge Solberg er Norges forhold til Kina foreløpig for skjørt til at regjeringen kan engasjere seg i saken. Samtidig sier hun at Norge skal være «et fyrverkeri for menneskerettigheter». Dette rimer dårlig.

Høyt på agendaen

Hva har skjedd med Høyres menneskerettighetsengasjement? Høyres Jan Tore Sanner var blant dem som nominerte Liu til Nobels fredspris. I 2014 var menneskerettighetene høyt på den norske agendaen, både ved at begrepet ble tatt inn i grunnlovens paragraf 2 og ved at regjeringen la frem den første stortingsmeldingen om menneskerettigheter på femten år, med tittelen «Muligheter for alle – menneskerettigheter som mål og middel i norsk utenriks- og utviklingspolitikk». Her var målet å styrke arbeidet for menneskerettighetene. Regjeringen slo fast at «manglende respekt for menneskerettighetene er en krenkelse av enkeltindividet», og arbeidet med ytringsfriheten var et hovedsatsningsområde for regjeringen.

Tre år senere er tonen en annen. I den forrige FN-meldingen understreker regjeringen at det fremste målet til utenrikspolitikken er å «sikre og fremme norske interesser», en formulering som gir rom for at verdier vi tror på kan ofres dersom de for eksempel påvirker norske handelsinteresser negativt.


Behov for en mer offensiv menneskerettighetspolitikk

Norges tilbakeholdenhet i møte med Lius ulovlige fengsling og menneskerettighetsspørsmål generelt, rimer dårlig med det åpenbare behovet for en mer offensiv menneskerettighetspolitikk som vi ser i dag. Troen på menneskerettighetene har blitt svekket i møte med migrasjonsstrømmer og kampen mot internasjonal terrorisme. Det stilles grunnleggende spørsmål ved menneskerettighetenes legitimitet, og de er ikke lenger rettigheter man kan ta for gitt, selv ikke i den vestlige verden. Beskyttelse av menneskerettighetene er avgjørende for å verne om menneskeverdet og for å hindre utviklingen av autoritære styresett. Det er derfor svært viktig at Norge jobber systematisk for å styrke menneskerettighetenes stilling, både her hjemme og internasjonalt.

Regjeringens arbeid med å normalisere forholdet til Kina må ikke hindre oss i å stå opp for menneskerettighetene. Som et lite land er det avgjørende å ha noen felles internasjonale kjøreregler, enten det gjelder handelspolitikken eller rettighetsarbeidet. Norsk utenrikspolitikk må bygge på menneskerettslige prinsipper og norske handelsinteresser skal ikke trumfe menneskerettighetsarbeidet.

Disse rettighetene er vårt globale verdigrunnlag, og det er svært kortsiktig å ofre disse i møte med normaliserende Kina-politikk. For i det lange løp er små land som Norge avhengig av at rammeverket for menneskerettigheter oppfattes som viktig nok. For den dagen de ikke gjør det vil det ikke bare ramme Liu Xiaobo og andre menneskerettighetsforkjempere. Det vil også gjøre mindre land som Norge mer sårbart i møte med stormakter. Derfor er respekt for de universelle menneskerettighetene en verdi Norge har stor interesse av. Dette skjønte også Sanner da han uttalte ettertrykkelig etter at Liu vant fredsprisen at dette var et «varsel om at vi ikke kan vende det døve øret til når Kina bryter menneskerettighetene». Dessverre var det ikke mye sant i dette da Sanner først kom til makten.


Uklar stilling

Skal vi opprettholde vår troverdighet som en av verdens fremste menneskerettighetsnasjoner og faktisk bli et «fyrverkeri for menneskerettigheter» må regjeringen ta grep. Norge mangler i dag en handlingsplan som utdyper hvordan det norske menneskerettighetsarbeidet skal følges opp. Dette medfører at menneskerettighetenes plass i utenrikspolitikken forblir uklar. Menneskerettighetsspørsmål må være høyt oppe på agendaen ved alle Norges offisielle besøk, og Erna Solberg må tørre å etterleve den norske tradisjonen som setter menneskers udelelige egenverdi først.


Kronikken er skrevet sammen med KrFU-leder Ida Lindveit og sto på trykk i Vårt Lands papirutgave 12. juli. 

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Njål Kristiansen

140 innlegg  18772 kommentarer

Publisert 4 måneder siden

Joda, den ideale fordring tilsier nok at Norge skulle ofre seks-syv års anstrengelser for å få til et gangbart forhold til Kina på menneskerettenes alter. Liu Xiaobo var allerede døende. Hans løp var kjørt da myndighetene offentliggjorde nyheten om hans tilstand. Også de utenlandske legene som har besøkt ham sa at det var for dårlige utsikter. 

Hvis man vil legge glødende menneskerettigheter på regjeringens hode finnes det mer verdige saker hvor man faktisk kan gjøre noe som vil få betydning. Fx en humanitær innsats for flyktninger i Hellas og Italia. 

Situasjonen med Liu Xiaobo var ikke først og fremst regjeringens ansvar. Det var Nobel-komitéen som skapte den. De har heller ingen mulighet til å løse den. Overfor Kina har det vært viktig at Norge har demonstrert at komitéen og regjeringen er to forskjellige instanser. I Kina er det ingen maktfordeling og de forstår ikke begrepet slik vi gjør det. Derfor ser de heller ikke skillelinjene. I Kina er alt som skjer regjeringens ansvar. I Norge er det noe anderledes, men prøv å forklar dette til kinesere som ikke vil eller gir seg selv forutsetning for å forstå. 

Her har flere tunge politikere fra EU kommet til kort. Det er Kina selv som bestemmer hvem de vil begunstige. Et av tegnene på dette er at de låner ut pandaer, slik de gjorde i Hamburg i forrige uke. Til tross for dette har selveste Merkel stått nede ved dørene i Beijing og bare ventet til hun er blitt spurt om noe i flere år allerede. Nå er kanskje en bedring på vei. Hun kan få lov å komme frem til bordet og vente til hun blir tilsnakket. 

Så kan alskens kannestøpere være så hellige de vil overfor ateiststaten Kina. Her har vi to kurser som aldri vil krysse hverandre. Skal man nå frem til Kina må man bruke andre virkemidler. Og skal man kunne stille opp for menneskerettigheter overfor Kina må man ha et forhold med en helt annen historikk enn Norge. 

Siden Krf har vært med på regjeringens ferd de fire siste årene og velsignet strevet, er vel dette et av de områdene hvor de kan heve sin røst med relativt sterk pipestemme, men det blir bare med øvelsene. Krf kunne ikke gjort noe annet overfor norske interesser selv om de satt i regjering. 

Svar
Kommentar #2

Njål Kristiansen

140 innlegg  18772 kommentarer

RIP

Publisert 4 måneder siden

............ og nettopp i denne timen vet vi hvor langt de kinesiske myndigheter drev Liu Xiaobo før de offentliggjorde nyheten om hans sykdom. For å ta brodden av alt snakk om utlevering ventet de til det ikke var noen annen utgang enn døden. Formodentlig er det en viss tid mellom de første bildene vi fikk se og de siste som kom for et par dager siden. De første viser en forholdsvis velfungerende fange, mens de siste viser klart en døende person. Vi bør ha lært en liten lekse om kinesiske menneskerettigheter og humanitet i denne saken. 

1 liker  
Svar

Lesetips

Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
11 dager siden / 6345 visninger
295 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
14 dager siden / 6809 visninger
193 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
20 dager siden / 2207 visninger
2 kommentarer
Det skamfulle samfunnet
av
Erling Rimehaug
22 dager siden / 3557 visninger
5 kommentarer
Se og bli sett
av
Asbjørn Gabrielsen
29 dager siden / 478 visninger
0 kommentarer
Sjenanse og verdighet
av
Ingrid Nyhus
rundt 1 måned siden / 3536 visninger
1 kommentarer
Jeg kunne vært mirakelpredikant
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 8002 visninger
225 kommentarer
Mektig martyr
av
Åshild Mathisen
rundt 1 måned siden / 2665 visninger
5 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Tvilsom type
22 minutter siden / 1621 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
37 minutter siden / 4929 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
42 minutter siden / 4929 visninger
Rune Holt kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
rundt 1 time siden / 4929 visninger
Didrik Søderlind kommenterte på
Sionisme er rasisme
rundt 1 time siden / 829 visninger
Isak BK Aasvestad kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
rundt 1 time siden / 4929 visninger
On Elpeleg kommenterte på
Sionisme er rasisme
rundt 1 time siden / 829 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
rundt 1 time siden / 4929 visninger
Didrik Søderlind kommenterte på
Tvilsom type
rundt 1 time siden / 1621 visninger
Isak BK Aasvestad kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
rundt 1 time siden / 4929 visninger
Isak BK Aasvestad kommenterte på
Sionisme er rasisme
rundt 1 time siden / 829 visninger
Audun Wold kommenterte på
Nøff said
rundt 2 timer siden / 1001 visninger
Les flere