Spaltist Merete Thomassen

Førsteamanuensis

Kirkens språk

Vi trenger å snakke om synd. Vi trenger å snakke om nåde. Og vi trenger å snakke om frelse.

Publisert: 12. jul 2017 / 3396 visninger.

Hvordan skal vi snakke om det aller viktigste: Gud, frelsen, synden, nåden, dommen, håpet og kjærligheten? For kirken har språket alltid vært et sentralt tema, fordi det er et av de viktigste midlene vi har for å forkynne evangeliet.

Hvordan skal vi snakke? Skal vi bruke tradisjonsorda, skal vi gripe til samtidsspråket for å nytolke det gamle budskapet. Og et like viktig spørsmål: Har kirken egentlig et opprinnelig språk som kan hentes fram?

Utvanning av språket? 

Det er mange som mener mye om dette. Det kommer jevnlig kritikk av kirkens knefall for tidsånden gjennom utvanning av språket, og dermed utvanning av teologien. Men det har gjennom enda lengre tid også kommet mange og sterke ytringer om det motsatte, om hvor gammeldags og irrelevant kirkens språk er. Og det kommer stadig nye eksempler på kirkelige problemstillinger som aktualiserer dette.

Jeg kunne valgt en nesten hvilken som helst kirkelig debatt for å illustrere temaet i dagens spalte, enten de dreier seg om bispenominasjoner, presters arbeidstid, strategiplaner og gudstjenestereform. Hvilket språk skal vi bruke? Skal vi for eksempel snakke om kirken som et raust og inkluderende fellesskap, eller som forsamlinga av de hellige? I sak er det nok faktisk langt på vei ment som det samme, men ordvalga skaper likevel svært ulik teologi om kirkens vesen og kall.

For mye modernisering 

Kaj Skagen kan få stå som et talerør for en av dem som mener at kirken har gått for langt i modernisering av språket. Han skrev for et par uker siden kommentaren «Politikarprestane» i Dag og Tid. Her trakk han fram noen eksempler fra intervjuene med bispekandidatene i Oslo, der det blant annet ble sagt at de viktigste sakene er «menneskeverd, fred og forsoning» og innsats for «alle utsatte».

Med rette påpeker Skagen at mye av dette kunne vært sagt av en hvilken som helst politiker, og at det er så generelle saker at de aller fleste mennesker av god vilje kan stille seg bak dem.

Synd, nåde og frelse 

På mange måter er det en betimelig kritikk. Det er mye av kirkens språk som kunne vært brukt i et politisk program, og noe av det kunne like gjerne vært programerklæringer for Human-Etisk Forbund. Sjøl har jeg i ulike sammenhenger argumentert varmt og heftig for å ta tilbake de kristne kjerneorda. Vi trenger å snakke om synd. Vi trenger å snakke om nåde. Og vi trenger å snakke om frelse.

«Det som har gått i stykker» er en vassen erstatning for et saftig metaforisk språk om den ubegripelig destruktive synden. «Guds inkluderende nærhet» er en platt forenkling av Guds nåde. Og «å kjenne at livskreftene er sterkere enn dødskreftene» har etter hvert blitt en utslitt erstatning for det tradisjonelle språket om frelse.

Mange av forsøka på å fornye språket har ført til forflatning av dype trossannheter, og det slår meg ofte når jeg hører den nye kirkelige retorikken at det ikke har så mye for seg å forsøke å finne opp hjulet på nytt.

Ikke et museum 

Samtidig er det viktig å holde minst to tanker i hodet samtidig. Kirkens språk er ikke et museumsspråk, like lite som kirken er et museum. Det eldste kristne språket er en salig blanding av den jødiske skrifttradisjonen, den greske retorikken og romersk seremoniell fra keiserkulten og rettsvesenet. Det færreste veit for eksempel at «Det er verdig og rett» som vi bruker i nattverdliturgien, er et tilrop fra rettssalen, «Dignum et iustus est».

Alltid i endring

Det finnes ikke noe reint kristent språk. Og det har alltid vært i endring. Evangeliet må alltid nytolkes. Å ønske at kirkens språk skal forbli uendra, er å ønske at det skal være statisk. Det bryter i så fall med hele kirkens språklige tradisjon.

Samtidig er det en farlig vei å gå hvis en ukritisk griper til det språket som finnes ellers i samfunnet. Målstyringsspråket er et eksempel på et språk som har fått stort innpass i kirken, men som bryter med det kristne menneskesynet. Resultatindikatorer er lite egna til å måle om evangeliet har blitt forkynt klart og rent, eller om sakramentene har blitt forvalta rett.

5 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Hege Anita Aarvold Flottorp

145 innlegg  104 kommentarer

Publisert 9 dager siden

Det var i de dager Josef og maria hicha medett esel for å joine opptellinga av homies i Betlehem...å sånn ?

3 liker  
Svar
Kommentar #2

Hege Anita Aarvold Flottorp

145 innlegg  104 kommentarer

Å ja....

Publisert 9 dager siden

du tar frem noe viktig ...og fekk meg til å tenke litt, takk.

1 liker  
Svar
Kommentar #3

Daniel Krussand

1 innlegg  423 kommentarer

Nåde - hva gjør den?

Publisert 9 dager siden

Nåden opptukter oss til å leve tuktig, rettferdig og Gudfryktig i den nåværende verden.  Man synder ikke på nåden.  Det er kirkens problem.  Derfor er gal lære et større problem enn moderne "politiker-preste-språk".  Vanlige folk (ufrelste) aner ikke hva det vil si å bli en kristen, eller "å ha Guds Ånd".  De vet heller ikke når noe er synd.   Synd er holdninger mere enn handlinger.  Det er ikke nødvendig å endre språket, når Den Hellige Ånd flytter inn forstår vi de åndelige ordene og sannhetene.  Før evangeliet er åpenbart for en, er en forblindet og forstår ikke synd, nåde eller frelse.  Derfor treffer ikke kirkens budskap mange i dag.  Lære rett og leve det vi lærer er eneste farbare vei - våre liv er vårt budskap.

3 liker  
Svar
Kommentar #4

Daniel Krussand

1 innlegg  423 kommentarer

Viktig

Publisert 9 dager siden
Merete Thomassen. Gå til den siterte teksten.
Her trakk han fram noen eksempler fra intervjuene med bispekandidatene i Oslo, der det blant annet ble sagt at de viktigste sakene er «menneskeverd, fred og forsoning» og innsats for «alle utsatte».

Dette er da også kirkens budskap.  Politikere har liten makt over fred, krig og forsoning.  En kirke som taler sant har makt i Gud.

1 liker  
Svar
Kommentar #5

Johan Rosberg

13 innlegg  207 kommentarer

Kirkespråk og Dylan...

Publisert 9 dager siden

Merkverdig nok kan det da se ut som vi på den ene siden hyller vår alles Dylan som skriver og synger nokså diffust om dybder vi knapt aner eller forstår, og mister hele budskapet når kirkens ledere skal forsøke å tale klart og tydelig...

2 liker  
Svar
Kommentar #6

Johan Rosberg

13 innlegg  207 kommentarer

Sneak peak...

Publisert 9 dager siden

...inn i mitt liv:

Jeg er litt opptatt av disse ting. Relevans. Aksjon. Verdi. Mening. Mål. Har nettopp startet sommerferien. Har mye på plakaten. Maling. Snekre trapp opp til terrassen. Rydde opp i kjelleren og på loftet. You name it... Arbeidsferie.

Alt er dog ikke rett frem. Jeg er 43, singel. Bor i gammelt hus med oppussingsbehov overalt. Er livet perfekt? Jeg tror jeg skal klare å svare kontant nei på det spørsmålet. 

Likevel er noe av det jeg drar med meg fra denne dagen en scene fra et program som ble sendt på NRK2. "Korrespondentane" er en svensk dokumentarserie som går litt dypere inn i hva skjer rundtom. I kveld var det en episode fra Venezuela. Jeg husker ikke meget siden tven bare stod på i bakgrunnen mens jeg spilte litt musikk. Likevel husker jeg scenen hvor to brødre gikk gatelangs. Jeg vet ikke hvor gamle de var, men det var kanskje 15 års aldersforskjell. Den eldste forteller: Jeg ber til Gud om at vi finner vårt daglige brød. Jeg er sterkere enn lillebroren min.  Jeg gjør alt for å finne dagens brød. (Løslig oversatt og fritt etter hukommelsen).

Jeg kunne selvsagt brukt kvelden til å klage over alt som skal gjøres i sommer - spesielt malingen. Jeg kunne også klaget over singeltilværelsen. Jeg kunne klaget over at livet bød på psykiske utfordringer i form av depressjon og forsvunnet leselyst de siste 10 år. Men: Denne sommeren har jeg rukket og plukket ut en ulest bok fra samlingen.  "The Challenge of Jesus" av N T Wright. Jeg har ikke kommet lenger enn til forordet, men vil dele et sitat:

"The disciplines of prayer and bible study need to be rooted again and again in Jesus himself if they are not to become idolatrous or selfserving. We have often muted Jesus' stark challenge, remaking him in our own image and then wondering why our personal spiritualities have become less than exiting and lifechanging".

Hvor vil jeg? Det gjorde inntrykk å se en storebror uten mye håp gå gjennom gaten i en by i Venezuela  sammen med sin lillebror med en innstilling at han tåler mer enn lillebroren. Jeg og vi kjenner selvsagt ikke hele historien, men budskapet fra storebroren fremstod nokså klart: Han var klar til å ofre seg for lillebroren der de gikk gatelangs. 

Så da undrer jeg meg kanskje litt. Hvor vanskelig kan det være å finne inspirasjon - om jobben er å inspirere?

Jeg for min del ser at min egen klaging ikke tar seg særlig ut, men forventer å bli inspirert når jeg velger å gå til gudstjeneste. Nådens behov er prekært.

 

 

 

 

2 liker  
Svar
Kommentar #7

Haakon Omejer Sørlie

19 innlegg  27 kommentarer

Publisert 8 dager siden

Vedrørende kirkens språk.

Problemstillingen du tar opp i innlegget har absolutt aktualitet. Kirkens språk handler først og fremst om kommunikasjon, formidling. Da bør fokus først og fremst være rettet mot målgruppen -  og hvem er det?

Dagens kirkegjengere er i ferd med å dø ut. Generasjonen 70-90 år som fortsatt oppsøker kirke, gudstjenester vil nok bifalle, gjenkjenne foreldede kjernebegreper som både synd og nåde. Mulig noen av de eldste kan ha visse reservasjoner mot salmen "om alle mine lemmer var fylt av bare sang."

Generasjonen 20-60 år er langt færre ved gudstjenester med visse unntak. Konfirmanter kan oppleve en viss åndelig oppblomstring. Særlig fordi lærebøker/materiale som benyttes har et språk og tilpasset målgruppen. Dvs.konfirmantene vil ha en viss forutsetning til å oppfatte en del av formidlingen. Det som derimot burde være et grubleobjekt for prester, konfirmantledere, diakoner, for ikke snakke om de teologiske fakulteter - hvorfor har kirken mistet fotfeste i generasjonen 20-60 år?

Da er vi tilbake til bl.a. formidling, språk og retorikk. Heldigvis er ikke tanken helt fremmed. Bibelen fornyes jo språklig fra tid til annen, og oversettelsen fra 2011 er et bra resultat, og et seriøst arbeid er nedlagt av mye fagfolk, språkforskere, forfattere m.fl..i å bevare et uttrykkskraftig vakkert språk som tar vare på både formen og innholdet i de gamle hebraiske og greske skriftene. Det vil si at med god vilje og åpent sinn vil mange kirkefremmede i dag kunne forstå, oppfatte tekstene som leses og forholde seg til disse. Men, det er jo ikke isolert. Ordet skal også forkynnes, og her kommer jeg inn på kjernen i din problemstilling - språket.

Her har både prester og fakultetene store utfordringer. Hvor mange filologer finnes ved fakultetene? Hvordan skal det snakkes? I gudstjenester velger mange prester ved første henvendelse til menigheten "Nåde være med dere, og fred fra Gud...." Hvilken generasjon i dag kan forholde seg til dette, utover ca. 70 år? Hadde man brukt denne varianten ved f.eks. butikkbesøk eller på en bensinstasjon ville vel mottakeren raskt orientere seg i mistanken om psykisk ubalanse.

Du nevner selv et godt eksempel om kirken som et raust og inkluderende fellesskap med det annet alternativ, forsamlinga av de hellige. Ved det siste ville kanskje noen rent rasjonelt ha forlatt stedet i oppfatningen av å ha kommet på feil? I tilfellet ville jo teologien virke mot sin hensikt. Du mener at vi trenger å snakke om synd, nåde og frelse - mulig du har et poeng. Men skal det nå frem til en tilegnet målgruppe må jo denne ha en forutsetning for å oppfatte hva det snakkes om. Da blir det vanskelig å komme utenom en omfattende språklig fornyelse. Synd, nåde og frelse er langt fra dagligtale og begrepsforståelse. Et saftig metaforisk språk kan ha sin effekt i enkelte typer litterære sammenhenger. For å nå fram til tilsiktet interessegruppe - relativt fåfengt.  Jeg kan ikke helt se forflatningen av trossannheter i annen og ny språkdrakt. Forutsetningen må jo være at begreper blir oppfattet og forstått - tro er abstrakt, og sannhet oppfattes av mange som konkret, og da bør retorikken nå frem.

"Alltid i endring" kan oppfattes noe selvmotsigende i det du åpner døren på gløtt for at evangeliet alltid må nytolkes.  Nå er det vel få som mener at en ukritisk skal ty til det språk som finnes i samfunnet, men hovedmålet må vel være at språket får en adresse.  Hvordan en språklig fornyelse bryter med det kristne menneskesynet er noe problematisk å forholde seg til. Kanskje resultatindikatorer nettopp kan være redningen?

Hvis man ved en konfirmasjonsgudstjeneste valgte et alternativ til "Nåde være...." ved at presten innledet med "kult å se dere/at dere er her."

Ved gudstjenester synges også salmer. Her er det nesten verre enn mye annet.

Frem til 2013 sang man i salmen "Jesus din søte forening å smake" - "Vis meg med klarhet min avmakt og møye, vis meg fordervelsens avgrunn i meg." For uforvarende kan det virke noe drøyt. I et annet vers fra samme salme: "Jeg er dessverre så splittet og delt." Her begynner vi å nærme oss en diagnose!

I Herrens bønn er det også språklige utfordringer. Vår Far i Himmelen - hva sier egentlig dette?

"Vår Far, du som er der vi er" - da får en samtidig inn et teologisk insitament, pluss at det kan forstås.

Jeg tror absolutt at språk er et nøkkelord også i formidling av det kristne budskap.

2 liker  
Svar
Kommentar #8

Daniel Krussand

1 innlegg  423 kommentarer

En helt annen tro!

Publisert 6 dager siden
Haakon Omejer Sørlie. Gå til den siterte teksten.
Du mener at vi trenger å snakke om synd, nåde og frelse - mulig du har et poeng. Men skal det nå frem til en tilegnet målgruppe må jo denne ha en forutsetning for å oppfatte hva det snakkes om. Da blir det vanskelig å komme utenom en omfattende språklig fornyelse. Synd, nåde og frelse er langt fra dagligtale og begrepsforståelse

Dette er Kirkens uoverstigelige problem.  Evangeliet handler om synd, nåde og frelse i første omgang, (så er selvsagt kristenlivet langt mer enn det.)  Kirken forkynner ikke evangeliet, derfor blir ikke kirkens medlemmer frelst.  Dermed går folk og er hyggelig religiøse og synger sine salmer og deltar i prestens messer.

Evangeliet er Guds kraft til frelse.  Dåp, tros-opplæring og konfirmasjon gir ikke evangeliet.  Det er gal lære.  Troen blir født ved evangeliet, du lærer ikke å tro.  Når troen er født skal du lære å holde (lyde) alt Jesus har befalt.  Dette er noe helt annet en det som bedrives i DnK.  Det handler overhode ikke om språket.

2 liker  
Svar
Kommentar #9

Daniel Krussand

1 innlegg  423 kommentarer

Publisert 5 dager siden
Johan Rosberg. Gå til den siterte teksten.
Nådens behov er prekært.

Ja, livet kan være vanskelig. Godt du har snekker og rydde-arbeidet, god terapi.

Versene i 1 Pet 1:5-11 inspirerer meg.

«og i gudsfrykten broderkjærlighet, og i broderkjærligheten kjærlighet til alle. For når disse tingene finnes hos dere og får vokse, viser de at dere ikke er uvirksomme eller ufruktbare i kunnskapen om vår Herre Jesus Kristus.»
‭‭2 Peter‬ ‭1:7-8. (Les v. 5 til 12)

Svar
Kommentar #10

Daniel Krussand

1 innlegg  423 kommentarer

Nytt liv har åndelig språk.

Publisert 4 dager siden
Haakon Omejer Sørlie. Gå til den siterte teksten.
I gudstjenester velger mange prester ved første henvendelse til menigheten "Nåde være med dere, og fred fra Gud...." Hvilken generasjon i dag kan forholde seg til dette, utover ca. 70 år? Hadde man brukt denne varianten ved f.eks. butikkbesøk eller på en bensinstasjon ville vel mottakeren raskt orientere seg i mistanken om psykisk ubalanse.

"Nåde være med deg, og fred fra Gud", tror jeg alle mennesker forstår.  Ikke bare folk over 70 år.

Så kan man selvsagt på bensinstasjonen i stedet si "Gud er glad i deg og vil gi deg harmoni i livet."

Isteden for å endre det kristne språket må kirken gi sine medlemmer nytt liv, født av Ånden, da forstår de Guds språk.



Svar
Kommentar #11

Haakon Omejer Sørlie

19 innlegg  27 kommentarer

Publisert 4 dager siden

EN ANNEN TRO?

I min Fars hus er det mange rom, og det tror jeg også en bør ta høyde for i religiøst språkbruk. Du har rett i at evangeliene mye handler om synd og nåde, men skal det slå rot er neppe formidling og språkbruk uvesentlige elementer. 

Jeg oppfatter det som å gå for langt når du hevder at "kirken ikke forkynner evangeliet, og derfor blir ikke kirkens medlemmer frelst." Det er vel strengt tatt vanskelig å kunne spore i og med det hører med til en tilstand når dette liv er over. En kan nok tro seg frelst, og for enkelte kan dette til og med utvikles til en oppfatning av frelsesvisshet. Da har en muligens tatt frelsen i egne hender og gjort den til en personlig meritt.

Du trekker også inn dåps, tros, og konfirmasjonsopplæring som gal lære. Det for stå for sin egen urimelighet. Det er vel få som har full oversikt om hvordan denne opplæring blir mottatt. Troen er en Guds gave som gis i dåpen. Som alt øvrig i livet er det vanskelig å komme utenom en viss opplæring. Som abstrakt begrep må nok troen også vokse, gro, erfares, og til en viss grad også med veiledning. Det synes selvmotsigende å trekke fra et pedagogisk element i noe så fundamentalt som rett og gal lære. Ble ikke Jesu disipler også opplært? Holdt ikke denne opplæringen mål? Som de fleste av oss hadde vel også disiplene enkelte utfordringer ved å holde (lyde) alt Jesus har befalt.

Du møter deg vel selv i døra ved å ha synspunkter om det som er skrevet om temaet. Du har en annen oppfatning, til og med om rett og galt, språk, forståelse m.m.

Jeg forstår at ditt alternativ som hilsen f.eks. til betjening på bensinstasjon er godt ment. Mulig det også, som mitt eksempel, kan bli oppfattet som feil oktan?

Svar
Kommentar #12

Øivind Hundal

0 innlegg  27 kommentarer

Språkform eller tematikk

Publisert 2 dager siden

Kanskje det er jeg som ikke er helt sterk nok i vettet, men jeg synes det i denne diskusjonen er litt sammenblanding mellom språk og språkform på den ene siden, og tematikk, emner på den annen. Men det er en tredje faktor, nemlig "folkekirken". Da snakker vi om det målet at alle, presumptivt hele befolkningen skal med. Kirken skal være "aktuell", "ha noe å tilby" alle, "være noe for alle". Med medfølgende kalkulator- og registrerings- og telle-praksis. Jo flere, jo bedre. Og da tvinges kirkens menn og kvinner over på temaer som når flere, som ikke støter bort noen. Akkurat som entertainere og politikere. Kirken 'kan ikke' være fullt klar på de spesifikt kristne, det eksistensielle, av den enkle grunn at dette budskapet slår ikke an i de store folkemengder. Jesus sendte ut sine disipler to og to og sa til dem, at dersom en by ikke tok imot budskapet, skulle disiplene bare ryste byens støv av sine føtter og gå videre til neste by. Den som har ører, han hører, og den som hører, kommer.

Svar

Siste innlegg

Den uutryddelige synden
av
Erling Rimehaug
rundt 1 time siden / 142 visninger
2 kommentarer
Tjukke i huet som makrell
av
Arne Berggren
rundt 1 time siden / 128 visninger
0 kommentarer
Prosentmålet for bistand
av
Vårt Land
rundt 8 timer siden / 111 visninger
0 kommentarer
Makt i sentrum
av
Tomas Moltu
rundt 10 timer siden / 123 visninger
0 kommentarer
Minnes­merker for framtida
av
Une Bratberg
rundt 11 timer siden / 451 visninger
0 kommentarer
Hei, jeg er fra Bærum
av
Trygve W. Jordheim
rundt 12 timer siden / 233 visninger
1 kommentarer
Sommer-karusellen
av
Lene Julsen
1 dag siden / 259 visninger
0 kommentarer
Helse-kollaps
av
Vårt Land
1 dag siden / 237 visninger
0 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Rune Holt kommenterte på
Hvorfor kirken må forkynne hele Guds Ord
4 minutter siden / 3759 visninger
Rune Tveit kommenterte på
Den uutryddelige synden
10 minutter siden / 142 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
Den uutryddelige synden
17 minutter siden / 142 visninger
Asbjørn E. Lund kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 2 timer siden / 5762 visninger
Asbjørn E. Lund kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 2 timer siden / 5762 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 3 timer siden / 5762 visninger
Stefan Bonkowski kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 3 timer siden / 5762 visninger
Stefan Bonkowski kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 3 timer siden / 5762 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 4 timer siden / 5762 visninger
Geir Rune Larsen kommenterte på
Hvorfor kirken må forkynne hele Guds Ord
rundt 4 timer siden / 3759 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 5 timer siden / 5762 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 5 timer siden / 5762 visninger
Les flere