Spaltist Joel Halldorf

Sporten og dyden

Idretten er en av de siste arenaer der oppmerksomheten i stor grad er rettet mot å fostre dyd.

Publisert: 8. jul 2017 / 603 visninger.

Sommeren er tid for idrett. Riktignok går ingen av de største globale mediebegivenhetene – Sommer-OL eller Fotball-VM – av stabelen i år, men for dem som vil kan også denne ferien fylles med idrett. For fotballelskeren finnes fortsatt U21-EM og Prøve-VM for herrer, samt EM for damer. Blant andre arrangement har du VM både i fri­idrett og svømming, samt de årlige tilbakevendende klassikerne: Wimbledon og Tour de France.

I vår kom den svenske liberale debattanten Isobel Hadley-Kamptz ut med
boken Sport og vold. Hun forsøker å forstå idretten som en arena der følelser – og til og med vold – kan være akseptert i en tid som, i hvert fall på utsiden, framstår som kontrollert og sivilisert.

Hadley-Kamptz fremmer den kontroversielle tesen at den kontrollerte volden, som tribunenes hat-slagord og kampsporten MMA – kjent i Sverige gjennom den populære utøveren Alexander «The Mauler» Gustafsson – ikke er noe å bli opprørt av. Tvert imot representerer de verdifulle ventiler som vi heller bør være takknemlige for.

Fostring

Den tanken overlater jeg til hver enkelt å grunne på i hengekøyen. Selv er jeg for tiden mer interessert i koblingen mellom sport og dyd.

I dag er idretten en av de siste 
arenaer der oppmerksomheten i stor grad er rettet mot å fostre dyd. Nå snakker jeg selvsagt ikke om den til tider korrupte elite-idretten, men heller om det som skjer på lavere nivåer. I Sverige kommer ofte alarmerende rapporter om idrettsforeldre som forsøker å kjefte fram barnas prestasjoner i håp om senere å kunne håve inn prosenter av fremtidige proffkontrakter.

Men sannheten er at de fleste av oss kjører barna til forballtreningen av helt andre grunner. Målet er ikke at de skal bli gode fotballspillere, men at de skal bli bra mennesker.

Lærer samarbeid

Når jeg står på
sidelinjen og ser sjuåringen min og lagkameratene hennes sammen forsøke å sparke ballen i riktig retning, da ser jeg jenter som vanligvis – av Netflix-serier, og til og med på skolen – oppmuntres til å konkurrere. Gjennom spillet lærer de seg noe annet, nemlig samarbeid. De vinner og taper sammen, og øver seg på den vanskelige kunsten å glede seg over
andres prestasjoner.

Når solen steker og utmattede jenter gisper etter luft ved siden av banen, men likevel reiser seg for å ta enda et inn­bytte for at venninnen skal få mulighet til å
 hvile, da er jeg stoltere enn om de hadde gjort et brassespark rett i krysset.

Øving, øving, øving

Filosofen Alasdair MacIntyre mener at dyder formes gjennom praksis, det vil si gjennom regulert, sosial aktivitet. Den som driver med snekring øver seg for eksempel i tålmodighet, i å være grundig og nøyaktig i alle
detaljer, og i å respektere både materialets egenskaper og sine egne begrensninger. Slike dyder ligger innebygd i praksisen snekring, men den som tilegner seg dem utvikler gode karaktertrekk som er verdifulle også utenfor snekkerbua.

På samme måte er idretten en praksis som kan fostre dyd. Man kan ha så mange alvorlige samtaler man vil med barna om betydningen av solidaritet, disiplin og det å stille opp for hverandre, men hvis de ikke får øve, er det bare vakre ord.

Øvingen må skje regelmessig og det er behov for en sammenheng der overbevisningen virkelig prøves, og får koste litt. Som når solidariteten krever av meg at jeg tar en spurt som jeg egentlig ikke orker eller vil ta.

Slikt setter spor i personligheten vår. Det skaper karakter og fostrer dyd, for å bruke noen litt gammelmodige uttrykk.

Det er det – ikke drømmen om en framtidig proffkontrakt – som gjør at jeg kjører barna mine til fotballtreningen. Også de dagene de helst ikke har lyst. Ja, faktisk særlig da.

4 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar

Lesetips

Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
11 dager siden / 6345 visninger
295 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
14 dager siden / 6809 visninger
193 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
20 dager siden / 2207 visninger
2 kommentarer
Det skamfulle samfunnet
av
Erling Rimehaug
22 dager siden / 3557 visninger
5 kommentarer
Se og bli sett
av
Asbjørn Gabrielsen
29 dager siden / 478 visninger
0 kommentarer
Sjenanse og verdighet
av
Ingrid Nyhus
rundt 1 måned siden / 3536 visninger
1 kommentarer
Jeg kunne vært mirakelpredikant
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 8002 visninger
225 kommentarer
Mektig martyr
av
Åshild Mathisen
rundt 1 måned siden / 2665 visninger
5 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Tvilsom type
27 minutter siden / 1626 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
41 minutter siden / 4934 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
rundt 1 time siden / 4934 visninger
Rune Holt kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
rundt 1 time siden / 4934 visninger
Didrik Søderlind kommenterte på
Sionisme er rasisme
rundt 1 time siden / 831 visninger
Isak BK Aasvestad kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
rundt 1 time siden / 4934 visninger
On Elpeleg kommenterte på
Sionisme er rasisme
rundt 1 time siden / 831 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
rundt 1 time siden / 4934 visninger
Didrik Søderlind kommenterte på
Tvilsom type
rundt 1 time siden / 1626 visninger
Isak BK Aasvestad kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
rundt 1 time siden / 4934 visninger
Isak BK Aasvestad kommenterte på
Sionisme er rasisme
rundt 1 time siden / 831 visninger
Audun Wold kommenterte på
Nøff said
rundt 2 timer siden / 1002 visninger
Les flere