Verdidebatt

Lege på liv og død

Setter vi nok pris på at vi lever i et land som gir hver enkelt så stor frihet og samtidig har velferdstilbud som er unike. Disse tankene dukker opp både nå og da i mitt hode.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Derfor kan jeg heller ikke la være å sløyfe tastene om dette, selv om det oppfattes at de kommer både i tide og utide. . Mine gode levekår gjør meg ydmyk og takknemlig, og nettopp det skulle i hvert fall ikke på noen måte gi meg grunn til å "tåle så inderlig vel ondskapen" I dette øyeblikk har jeg et møte med ondskapen gjennom en bok om en legandarisk lege på liv og død i Øst Kongo. Et blafrende lys i mørket. Pastor og lege er han. Taler makthaverne midt i mot .Lys punktene står virkelig denne overlegen for. Med sin innsats på Panzi sykehus i det landet han elsker, altså Øst Kongo , hvor hans og medarbeideres inngripen har reddet og redder tusener på tusener av kvinner som har fått underlivet hardt skadet som følge av bestialske voldtekter fra soldaters herjinger. 35000 voldtatte kvinner er reddet ved sykehusinngrep hittil. Kirkens Nødhjelp og andre organisasjoner er på plass for å støtte. . Kanskje vi burde folde våre hender og innstendig be for at det arbeide som legen Denis Mukwege står for , men som stadig blir forsøkt satt ut av spillet. Sammen med andre bønneoppgaver, som det er nok av. Også sende respekterte tanker til dem som gjør hjelpeinnsats uten min kristentro.
For all del la oss ikke "knuges i kne og bli handlingslammet" av ondskapens herjinger nært eller fjernt. Men kansjke prøve på en balansekunst i vårt leve- og tankesett - mellom overflod og fattigdom/ondskap? For øvrig er det vel alltid relevant å minne hverandre om Arnulf Øverlands bevingede ord at "vi ikke må tåre så underlig vel......"
 

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt