Maktkamp eller overtramp?

Forrige uke vedtok kulturministeren å holde tilbake statstilskuddet til Islamsk Råd Norge (IRN). Begrunnelsen er overfladisk: Det er for lite tillit mellom organisasjonens ledelse og departementet.

Omdømmeproblem.

Alle kan se at Islamsk Råd Norge har et omdømmeproblem både muslimer i mellom og i storsamfunnet. Rådet har hatt en rivaliserende maktkamp internt, uten at dette er noe oppsiktsvekkende i store organisasjoner og selskap. De fleste er enige om at Hasic-ansettelsen var lite taktisk, men det er faktisk opp til styret å ansette den de selv måtte ønske.
Linda Hofstad Helleland har en lengre politisk karriere bak seg. Hun har selv vært en del av det politiske spillet om makt, posisjoner og fraksjoner i eget parti. Denne kynismen og maktkampen er spesielt rå og brutal i politikken.
Hun har sikkert skjønt dette etter samtaler med det avgåtte styret og interimsstyret som ble innsatt i vinter. Problemet hennes er at hun ikke synes å ha en god forståelse av egen rolle og rammene for maktutøvelse. Hun blander seg inn i indre anliggender i en ikke-statlig organisasjon, noe som ikke hører hjemme noe sted. På Facebook 28. mars skriver Helleland:
«Religionsfriheten står sterkt i Norge og det skal den fortsatt gjøre. Derfor skal det mye til før jeg som kulturminister utaler meg om interne ansettelser i uavhengige organisasjoner som IRN. Men nå er det viktig å si fra.»
I samme status sier hun også: «Når IRN tillater at de ansatte bruker nikab kan det komme i veien for de gode formålene.»

Dobbeltmoral.

Da må jeg spørre ministeren, kommer det i veien for de gode formålene hvis den katolske kirke ansetter en nonne i deres statsstøttede menighet eller organisasjon? Det er denne form for dobbeltmoral som opprører mange muslimer. Ministeren har ingenting med hva en kontoransatt bærer på hodet. Jeg har sagt det før, og sier det gjerne igjen: Det er ikke statens oppgave å være en overformynder for disse kvinnene. Helleland bør heller heie disse kvinnene frem i arbeidslivet.
Hadde Lejla Hasic vært rådets ansikt utad kunne man langt enklere vært enig i at dette ville vanskeliggjort dialogarbeidet. Alle feminister i Norge burde heie frem disse kvinnene. Ministeren er nok i at alle kvinner bestemmer over egen kropp og klesvalg.
Det er et paradoks at kvinnelige politikere ikke forsvarer det frie valg med å gå med hijab eller nikab eller hva det måtte være!

Hellelands plikt.

Det er forståelig at Helleland ønsker å forsikre seg om at kriteriene for statstilskuddet er oppfylt. Det er hennes rett og plikt. IRN har vært tydelige på at dette skal gå til dialogarbeid og styrke organisasjonen innad og utad. Da må hun også gi styret tid til å rydde opp i sine problemer internt og mulighet til å fortsette det viktige dialogarbeidet i samfunnet før hun går til drastiske tiltak. Så vidt meg bekjent har jeg aldri hørt om at staten krever resultater før penger utdeles til samfunnsnyttige formål. I så tilfelle har Riksrevisoren en mildt sagt stor oppgave foran seg med å rydde opp bare i Børge Brende sitt departement.

Dialog.

IRN er en viktig partner for kirken og mange andre. Det er derfor viktig at statsråden ikke er med på å rive ned det interreligiøse dialogarbeidet som har pågått i flere tiår.
Kulturdepartementet kritiserer IRN for å være en dårlig dialogpartner. Det har de kanskje rett i. Men å gå ut mot ansettelsen av en nikab-kledd kvinne i feministiske Norge, er helt bak mål. Hofstad Helleland signaliserte også til NRK forrige uke at IRN er god i gang med å dokumentere dialogarbeidet. Å holde tilbake statstilskuddet er dermed ensbetydende med å legge arbeidet på is.

Publisert i Vårt Lands papirutgave 6. juli 2017