«Barbariske» skikker

Et problem i alle samfunn, er at vi dømmer hverandre. Hillel, en av de mest sentrale rabbinere fra mishna-tiden, sa: «Ikke døm din neste før du selv kommer i hans situasjon». Han mente at når vi ønsker å forstå andre rundt oss, er det ikke mulig å bruke våre egne erfaringer og referanserammer, for dette er grenser som kun er relevante for en selv.

Noen tolker Hillels ord dit at man aldri kan bedømme andre, fordi enkeltmennesket aldri virkelig kan forstå hvordan andre har det. Vi har forskjellige referanserammer, og mangler dermed kompetansen til å kunne sette oss inn i andres situasjon.

Dette er også relevant når det kommer til forskjeller mellom nasjoner og kulturer. Et eksempel fra vår kultur er at det kan oppfattes som uhøflig ikke å spise opp det du har fått servert på tallerkenen. Interessant nok har andre kulturer den motsatte skikken. Dersom du spiser opp viser du at du ikke er fornøyd med mengden mat du har fått, altså en form for uhøflighet. Slike former for «uhøflighet» er innlært gjennom sosiale og kulturelle normer.

Sånn er det blant jøder med ikke-europeisk bakgrunn. Når vi da blir fornærmet av at noen ikke spiser opp maten sin, eller dømmer dem som uhøflige, kan det være at vi har lest deres signaler helt feil.

Arroganse

Dette er viktig kunnskap vi må ta med oss når vi skal kommunisere med forskjellige deler av vårt flerkul­turelle samfunn. Vi kan tro at vi forstår hverandre fordi vi snakker samme språk, men forskjellene i bakgrunn, kultur og normer åpner for feiltolkning og mis­forståelse.

Begrepet «barbarisk» beskriver noen som ikke er kulturelt utviklet og ikke har tilpasset seg et sivilisert samfunn. Opprinnelig kommer ordet fra gammelgresk der grekerne kalte folk de ikke klarte å forstå for «barbaros» fordi ukjente språk hørtes ut som mumling. I tillegg til språkgapet gjorde den ulike kulturelle rammen at grekerne så på det fremmede folkeslaget som usivilisert. Begrepet ble en arrogant måte dømme de ulike folkeslagene på. Senere ble mange folkeslag, inkludert vikingene, kalt for barbariske av andre folkeslag, som så ned på deres levemåte og kultur.

Omskjæring er et viktig religiøst og kulturelt element i jødedommen. Nesten hele det jødiske fellesskapet, både religiøse og sekulære, gjennomfører det i sine familier. Jeg kan forstå den emosjonelle reaksjonen nordmenn får mot en handling som er veldig fremmed for majoritetens kultur og vaner. Vi snakker om en handling som involverer en nyfødt baby og blod.

For å prøve å se på det fra en annen side, så kan man forestille seg en som aldri har hørt om abort, og hva vedkommende ville ha tenkt om at vi tillater det.

Galt utgangspunkt

Debatten om
omskjæring er tøff for mange jøder. Det stilles spørsmål ved om man skal følge de religiøse tradisjonene, eller om man skal følge de sosiale reglene som majoriteten i samfunnet følger. Mange har tatt direkte kontakt med oss for å høre og forstå oss bedre, før de tar et standpunkt i debatten. Det setter vi stor pris på. På den andre siden har dessverre mange av artiklene og innleggene mot omskjæring vært så uvitende om jødedommen at det er vanskelig å svare fordi vi føler vi blir plassert i en barbarisk ramme.

For å vise at jøder kan slutte med omskjæring blir det argumentert med at kristendommen sluttet med det, til tross for at Jesus var omskåret. Jeg har også hørt at jøder i Norge praktiserer dødsstraff for jøder som bryter sabbaten. Dette viser at mange debattanter tar utgangspunkt i egne referanser og synspunkter, uten å forstå jøders kultur eller religion.

Omskjæring er fremmed og ukjent for de fleste i Norge. Det er derfor nødvendig å gå dypere inn i temaet før man velger sitt standpunkt. Det blir veldig galt hvis Norge, som er et av de landene i den vestlige verden med minst erfaring med, og kunnskap om, omskjæring, blir det eneste i verden til å forby skikken.