Verdidebatt

Intelligent Design kontra darwinisme

Darwinismen har innen akademia fortsatt hegemonisk status, til tross for at darwinistene aldri har prøvd å forklare hvordan komplekse biologiske systemer kan ha oppstått på biokjemisk-molekylært nivå. Darwinismen kan forklare mikroevolusjon (variasjon innen en art), men har aldri prøvd en gang å forklare megaevolusjon (dannelsen av nye rekker og klasser) på et molekylært nivå. Intelligent design er det eneste tilfredsstillende svaret, men gir riktignok materialister og naturalister et ekstremt metafysisk ubehag.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Darwinistene fikk elektrosjokk etter deres tornerosesøvn i 140 år, da Intelligent Design-bevegelsen plutselig sprang til live i USA gjennom hovedsakelig fire personer:

• Michael Behe (PhD i biokjemi), som med boken «Darwin's Black Box: The Biochemical Challenge to Evolution" (1996) etablerte begrepet "Irreducible complexity" (IR). IR-begrepet dekker biologiske systemer som umulig kan ha blitt dannet gjennom darwinistisk gradualisme, dvs. en sekvens av svært mange og svært små endringer som til slutt resulterer i en funksjon som gir en overlevelsesfordel. Mange biologiske systemer resulterer først i funksjonalitet etter at de er fullt ferdig utviklet; gradvis akkumulering av småendringer kan ikke forklare disse disse systemenes dannelse.

• William A. Dembski (PhD både i matematikk og i filosofi), som med boken «The Design Inference: Eliminating Chance through Small Probabilities" (1998) etablerte en formalisert prosedyre («Spesifisert kompleksitet»-prosedyren) for å identifisere hvorvidt noe er resultat av Intelligent design, Nødvendighet og/eller Tilfeldighet. Dembski ga en popularisert presentasjon av SK-prosedyren i boken «The Design Revolution" (2004). Jeg vil hevde at dybden og betydningen av denne prosedyren en dag vil ble anerkjent på høyde med Einsteins E= mc2.

• Jonathan Wells (PhD i molekylær og cellulær biologi, samt PhD i religiøse studier), som med boken "Icons of Evolution" (2002) viste at ti av de aller mest kjente og kjære "ikonene" som støtter darwinismen, og som er å finne i alle lærebøker om evolusjonsbiologi, var forfalskninger, forvrengninger og overdrivelser av evidensen.

• Stephen C. Meyer (PhD i vitenskapshistorie og -teori), nå leder for «Center for Science and Culture» ved «Discovery Institute», som har skrevet de to bøkene «Signature in the Cell» (2009) og «Darwin's Doubt: The Explosive Origin of Animal Life» (2013).


Dokumentarfilmen "Unlocking the Mystery of Life" (2003) anbefales, den presenterer ID-bevegelsens historie og deres argumenter. Filmen er lagt ut på YouTube (her). ID-bevegelsen i USA begynte med et møte mellom forskere og filosofer i 1993 i Pajara Dunes, California.

Darwinistenes tornerose-søvn besto av flere komponenter:

1) Gjennom deres «metodologiske naturalisme» hadde de skapt sin egen scientisme-festning i form av «metafysisk naturalisme».

2) Darwinistene hadde fullstendig ignorert hvilken utfordring de uhyre komplekse biokjemiske prosesser, mikrobiologiske strukturer og molekylære motorer byr på når deres opphav skal forklares gjennom darwinistisk gradualisme. Det virket som om darwinistene hadde beholdt 1800-tallets naive oppfatninger om celler og proteiner som særdeles enkle byggeklosser. Som Behe provokatorisk har uttalt siden 1990-tallet: Selv en enkel musefelle overgår hva Nødvendighet og Tilfeldighet kan skape. En musefelle har ikke 30 %, 60 % eller 90 % funksjonalitet dersom den bare er 30 %, 60 % eller 90 % ferdig bygd. Den må være 100 % ferdig bygd og satt opp, før den kan bli funksjonell. Hvor mye mer komplisert er ikke proteinet og cellen i forhold til en musefelle?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt