Kommentator Åste Dokka

Forlagsredaktør og kommentator i Vårt Land

Hvorfor ikke en kvinne?

Den katolske kirke trekker en grense gjennom menneskeheten. På den ene sida er dem som kan ha sjefsjobbene.

Publisert: 2. jul 2017  /  1841 visninger.

Sveits er et av flere land som ikke har nok prester til å betjene de katolske menighetene. Et av resultatene av prestemangelen er at kvinner - med Vatikanets aksept - er menighetsledere.


Ikke prest

En av dem er Monika Scmid i St. Martin i Effretikon. Hun er soknets administrator, sjelesørger, kateket, hun døper, begraver, er predikant og liturg. Under gudstjenesten er hun hvitkledd og bærer et sjal i liturgiske farger. Og når nattverden finner sted har en ambulerende mannlig prest på forhånd vært innom for å konsekrere brødet - menighetslederen har tillatelse til å dele det ut. Scmid har kompetanse og ansvar. Men prest kan hun ikke bli.

Nylig meldte media at Christine Hassenstab ble ordinert i Trondheim via den amerikanske organisasjonen Roman Catholic Women Priests (RCWP). Gjennom RCWP alene har over hundre kvinner blitt ordinert de siste tiåra, og det finnes flere tilsvarende organisasjoner.


Håndspåleggelse

En katolsk prest har del i den apostoliske suksesjon. Den apostoliske suksesjon er tanken om at det går en ubrutt rekke av håndspåleggelse fra den første pave, disippelen Peter, videre i forgreininger gjennom historien og fram til i dag. Ikke alle er enig i at den er en historisk realitet, men den apostoliske suksesjon spiller like fullt en stor rolle. Flere mannlige katolske biskoper har utøvd sivil ulydighet og tatt del i ordinasjonen av kvinner. Kvinnene som er ordinert gjennom RCWP har dermed del i rekka av håndspåleggelser og apostolisk suksesjon.

Presteembetet i katolsk tenkning er et sakrament, et nådemiddel. I ordinasjonen endres mennesket for godt, det får et “umistelig preg” - character indelebilis. I likhet med dåp og konfirmasjon kan det ikke reverseres, en prest er alltid en prest.


Gyldig og umulig

Den britiske antropologen Maya Mayblin har påpekt at Vatikanet er tvunget til å ekskommunisere de kvinnelige prestene nettopp på grunn av character indelebilis og den apostoliske suksesjon. Deres ordinasjon er på en måte gyldig, samtidig som den er umulig for systemet. RCWP selv sier at de ikke aksepterer ekskommunikasjonen - de anser seg som fullverdige medlemmer og geistlige.

På Dagsnytt 18 etter Hassenstabs ordinasjon deltok biskop Bernt Eidsvig i debatt. Biskopen sa at Jesus kun utpekte mannlige disipler, og dermed har Den katolske kirke aldri hatt kvinnelige prester. Eidsvig hevdet videre at status quo ikke trenger å forsvares, kun endringer. Han syntes ikke argumentene for endring var overbevisende.


Gudbilledlike

Men hvorfor skulle status quo alltid har en egenberettigelse? Uansett om man velger å videreføre en praksis eller endre den er bevisbyrden like stor. Dessuten er disippelskapet i Det nye testamente et flytende begrep, og ikke forbeholdt de tolv mennene Det nye testamente nevner som Jesu disipler. Vi vet at kvinner ledet menigheter i urkirka, Paulus nevner for eksempel diakonen Føbe.

På sin egen nettside skriver Den katolske kirke i Norge at presten må være mann fordi han forretter nattverden i Kristi sted. “Han skal synliggjøre Guds skapende ord Kristus, som valgte å åpenbare seg som mann.”

Jesus var vitterlig mann. Men han var også en hel del annet: unnfanget av Den hellige ånd, tømrer, jøde, korsfestet. Selv om alt dette har stor teologisk relevans, krever man ikke at prester skal være noen av delene. Dessuten er det et sentralt poeng i katolsk antropologi at mennesket, av begge kjønn, er gudbilledlikt. Kvinner kan dermed i like stor grad som menn avspeile Gud.

Problematisk 

Det finnes ulike meninger om hva kjønnene dypest sett er og hvorvidt de er substansielt forskjellige på grunn av gener og kropp. Uavhengig av kjønnsteorier er imidlertid selve koblinga mellom kjønn og presterolle problematisk. For hvorfor har livmor og testikler betydning for gyldig innstiftelse av nattverden?
Den katolske kirke velger å trekke en grense gjennom menneskeheten. På den ene sida står dem som kan inneha sjefsjobbene, på den andre dem som ikke kan. Grensen kunne egentlig blitt trukket etter hvilket som helst kriterium: Hudfarge, herkomst, førlighet - eller kjønn. Vi hadde alle protestert dersom Den katolske kirke hadde nektet sine afrikanske medlemmer ordinasjon utelukkende basert på deres kroppslige karakteristika (Jesus var jo ikke svart). Men at en annen andel av befolkningen - kvinner - nektes, det er vi vant med.

Normalisert

Den kjønnsbaserte forskjellsbehandlinga er helt normalisert. For noen av oss er det en småprovoserende kuriositet, for andre uforståelig og fremmed. Men for en god del mennesker – Den katolske kirke har over en halv milliard kvinnelige medlemmer – handler det om mer: at deres gudbilledlikhet underkjennes på grunn av deres gudeskapte kropper. Det hviler et dypt alvor over å opprettholde en slik teologi.

Når Vatikanet stenger døra for kvinners prestetjeneste er det ikke til å undres over at sensus fidelium - troens folk - tar saken i egne hender. 

Først publisert i Vårt Land, 1. juli. Illustrasjon: Marvin Halleraker 

3 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Daniel Krussand

21 innlegg  2002 kommentarer

Ja vel?

Publisert over 2 år siden

Menn er heller ikke prester.  Embetene er beskrevet i Ef kap. 4, der står det hyrde og lærer.  At Bibelen har gitt mannen ansvar som "eldste" er et faktum.  Det gir ham ikke større verdi enn kvinnen.  Hele denne kampen mellom mann / kvinne er unødvendig.  Hvorfor vil en kvinne være hyrde når Gud sier det skal være en mann.  Da tjener hun Gud i ulydighet.  At hun tør er ubegripelig.  De som holder Jesu bud er de som elsker Ham.  Vi ser da også hva kvinnelige prester har ført til i kirken, velsignelse av synd!  Prestemangel?  Langt i fra.  Om en menighet følger NT's veiledning ville alle medlemmene, kvinner og menn, vært tjenere i sine gaver til oppbyggelse.  Katolsk kirke og Lutherske kirker og mange Frimenigheter har organisert seg langt bort fra noe som er Jesu lokale menighet.  Men damer som ikke er fornøyd med å være kvinne og innta de fantastiske oppgavene Hun har, dem er det bare synd på.  

Hvorfor ikke en kvinne?  

Fordi Bibelen sier det!  Så enkelt.

3 liker  
Kommentar #2

Josef Ottersen

1 innlegg  1 kommentarer

Gudbilledlikhet har ikke noe med kjønn å gjøre

Publisert over 2 år siden

Hvis vi skal forsøke å transponere dette innlegget til en katolsk kontekst, er spørsmålet hvordan kvinner kan få reel innflytelse og ikke hvorvidt de kan forrette sakramenter..

Men min kommentar handler om at jeg stusser på hva protestanter legger i begrepet gudbilledlikhet. Jeg har tidligere hørt påstander om at kvinner er ekskludert fra gudbilledlikheten om ikke Gud Faderen like godt kunne være feminin, og nå altså om kvinner ikke også kan bli prester, biskoper og paver. Er dette en oppfattelse som deles av katolske kvinner? Er det reelt at en halv milliard kvinner føler deres gudbilledlikhet er underkjent pga deres fysiske attributter?

Hvorfor har folk fått det for seg at gudbilledlikheten refererer til bare én av personene i treenigheten eller at det har noe som helst med kjønn å gjøre?

Å være skapt i Guds bilde handler om at vår verdighet ikke avgjøres av hvor mange tommeltotter vi er født med, hvor mange strikes vi har på Snapchat eller hva vi presterer her i verden. Vi er skapt med immaterielle egenskaper som peker mot et transcendent mål: fornuft og fri vilje. Det å være menneske er å søke sannhet og lengte etter å elske og å bli elsket. Hver av oss er slik et bilde på den treenige Gud, som alene er fullkommen sannhet og kjærlighet. Å bli Gud lik er altså en prosess hvor man stadig mer kjenner Gud og elsker slik treenigheten gjør det, noe som ikke kan skje fullt ut før vi er hos Gud i himmelen. 

Vi kan si at Imago Dei er knyttet til den nåden som er plantet i hver enkelt fra skapelsen av, som et frø til det evige liv, og som blomstrer gjennom personens helliggjørelse. Det er en berøring med sannhet (Jesus Kristus) som gjør at kjærligheten bobler over (med Den Hellige Ånd), uavhengig av kjønn eller yrke. Siden Guds målestokk er kjærlighet, kan en oppvaskhjelp være helligere og likere Gud enn feks en mektig kardinal. Det er rett og slett et helt annet verdisystem, som handler om treenighetens liv i oss. Ingen menneskelig tittel eller prestekrage kan rokke ved det.

6 liker  
Kommentar #3

Daniel Krussand

21 innlegg  2002 kommentarer

Pater

Publisert over 2 år siden

Katolikkene kaller presten far.  Dermed er det avgjort.  Gud har i sin visdom bestemt endel funksjoner i menigheten som "det beste" for at det skal fungere bra.  Kjønn har funksjon på endel områder, bare kvinner kan bli gravide og bære frem barn, bebier har det også best hos mor den første tiden.  Mannen har ansvaret og leder iflg Bibelen.  Å stå i en lederposisjon i en menighet kan til tider være tøft - en kvinne egner seg da ikke, ganske enkelt.  At Lutherske prester ikke kalles Papa er leit, det hadde avgjort saken.  

2 liker  
Kommentar #4

Dag Løkke

10 innlegg  2331 kommentarer

Mater

Publisert over 2 år siden

Hadde det vært noe problem å kalle en kvinnelig katolsk prest for mater?

Jeg tror også at babyer har det best hos sin mor den første tiden. Men du har ikke rett i at kvinner ikke kan være sterke ledere. Jeg kjenner flere. Deres kvinnelighet er intet hinder i deres lederskap.  

Kommentar #5

Daniel Krussand

21 innlegg  2002 kommentarer

Publisert over 2 år siden

Vel, et eksempel er forfulgte kirker der pastoren kastes i fengsel.  Er det en mor er det være for barna.  Det er også vanskeligere for en kvinnelig leder å ha autoritet i tider med konflikt.  Mitt sterkeste argument er at Ordet sier at en eldste skal være mann.  (Han skal kun ha en hustru, han skal ha lydige barn).  Toralf Gilbrandt er helt klar på dette i Boka "Her er ikke kvinne eller Mann".  Jeg synes synd på kvinner som inntar menns tjenester i menigheten, fordi de da ikke er der Gud har ønsket.  Det tror jeg er alvorlig.

2 liker  
Kommentar #6

Dag Løkke

10 innlegg  2331 kommentarer

Takk til Åste Dokka

Publisert over 2 år siden

Jeg ser at du vet hva Gud ønsker, Daniel Krussand. Det må være flott, men også krevende (?), å ha en slik innsikt. For øvrig vil jeg takke Åste Dokka for et flott innlegg!

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere