Karl Øyvind Jordell

167

Mystisk og muntert om bisper

Klubben Velferden hadde eller har vel et visst preg av frimureri. Utnevner man Kari Veiteberg i Oslo, slår man to fluer i en bisp, og får en biskop som kan være Den norske kirkes svar på pave Frans.

Publisert: 26. jun 2017

I dagens Vårt Land skriver professor Torleiv Austad igjen og igjen at klubben Velferden ikke har hatt «stor, og skjult, innflytelse på bispevalg», et synspunkt som er blitt fremmet av dekan Aud Tønnessen ved Det teologiske fakultet.

Nå er det vel ingen som tror at klubben med jevne mellomrom drøftet et hemmelig punkt på dagsordenen, nemlig «hvem av oss skal bli den neste biskop». Men man må jo være ut over det vanlige naiv om man ikke skal kunne tro at ‘noen snakket sammen’, som det het i Arbeiderpartiet. Jeg vet ikke om man forble medlemmer etter at man ble biskop – det er vel tvilsomt – man reiste vel til sitt bispesete. Men derfra skrev man anbefalinger om hvem som burde bli de neste biskopene. Og gjennom sitt medlemskap i klubben kjente man noen kandidater bedre enn andre. En lukket klubb med deler av den kirkelige elite som medlemmer vil uvegerlig bli en maktfaktor – et slags kirkelig frimureri eller Rotary. Noen er medlemmer, og andre vil helt sikkert aldri bli det. I dette perspektivet blir følgende formulering fra prof Pål Repstad, som begge debattanter har gjengitt, sakssvarende: «Det ligger en lukkethet i foreningen som er ugunstig for det kirkelige demokratiet».

Angående det kommende bispevalg i Oslo har Vårt Lands journalist Kjell Kvamme bidradd med en munterhet som nok er ufrivillig. I avisen for 24. juni presenteres kandidaten Kari Veiteberg, som bl a, i et avsnitt om feminisme og hersketeknikker, sier at hun «… vil være bevisst på hvordan makt brukes». I en særskilt faktaboks sies det så at Vårt Land i september 2016 plasserte henne blant de 100 mektigste i kirken. I punktet under fremkommer det som synes å være en begrunnelse: «Hun er svigerinne til Sturla Stålsett.» En sjelden gang kan avsløring av makt være muntert.

Jeg har i tidligere innlegg vært opptatt av at de kriterier man mener er viktige ved utnevnelse av bisper, må legges inn som krav i nominasjonsprosessen. Blant disse er at alle bisper bør ikke komme fra Menighetsfakultetet, og noen bisper bør ha doktorgrad. Hvis Veiteberg utnevnes, vil man slå to fluer i en bisp – hun er fra TF, og har doktorgrad. Ut fra intervjuet fremgår det dessuten at hun ville kunne fremstå som Den norske kirkes variant av pave Frans. Han har vel ikke tid til å synge på telefonen hver kveld, men hadde han sjansen, ville han sikkert ha deltatt i «gudstjenestefeiringer sammen med nigerianske kvinner på gata».

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Halvor Nordhaug

35 innlegg  21 kommentarer

Paranoia

Publisert over 2 år siden

Anklagene mot foreningen "Velferden" (et forum for teologisk samtale blant folk med ulike ledende stillinger i kirken, men også andre)  og dennes innflytelse på bispevalg fremtrer som til tider preget av en viss paranoia. Men ingen kan hindre noen i å spekulere. I særklasse i så henseende er Karl Øyvind Jordell når han her skriver følgende: "Jeg vet ikke om man forble medlemmer etter at man ble biskop – det er  vel tvilsomt – man reiste vel til sitt bispesete. Men derfra skrev man  anbefalinger om hvem som burde bli de neste biskopene." Denne mistanken fremsettes som et faktum. Slike brev ble i hvert fall aldri skrevet da jeg var medlem her, og jeg har aldri hørt om at dette skjedde tidligere heller. Hvor henter man slike påstander fra?

Kommentar #2

Karl Øyvind Jordell

167 innlegg  115 kommentarer

Også Bergens-bispen anbefaler bispekandidater

Publisert over 2 år siden

I Regler om nominasjon mv. ved tilsetting av biskoper, kunngjort  17.07.2012, heter det i § 6: "Kirkerådet  sender melding om utfallet av avstemningen samtidig til det aktuelle  bispedømmerådet og biskopene med anmodning om innen en frist å uttale  seg om hvem av de tre kandidatene som totalt har fått flest stemmer, de  anser mest skikket til å bli utnevnt. Biskopene grunngir sin uttalelse."

Såvidt jeg er kjent med, har man lenge hatt en tilsvarende ordning; tidligere ble vel uttalelsen avgitt til departementet.

Å uttale seg om og grunngi "hvem ...  [man] anser mest skikket" innen en gruppe nominerte er vel å gi en anbefaling av vedkommende?

Jeg går ut fra at biskop Nordhaug har avgitt flere slike uttalelser i sin tid i Bergen?


Kommentar #3

Halvor Nordhaug

35 innlegg  21 kommentarer

Brev og bispevalg

Publisert over 2 år siden

Så det er biskopenes stemmegiving ved bispevalg som Jordell her kommenterer? Ja, her deltar selvsagt også jeg på linje med de andre biskopene, det er min plikt. Jeg leste Jordells tekst i innlegget slik at han påstod at biskoper som tidligere var med i Velferden, skrev særlige brev med sikte på å påvirke bispevalgene. Det mener Jordell åpenbart ikke, og det er jeg glad for. 

Men hvis det bare er den lovpålagte stemmegivning ved bispevalg som Jordell her omtaler, hva er da den argumentative verdi av å nevne den? Jo, Jordell mener at denne stemmegivningen indirekte er blitt styrt av tiden i Velferden: "Og gjennom sitt medlemskap i klubben kjente man noen kandidater bedre enn andre." Her mer enn antydes det at biskoper med fortid i Velferden foretrakk foreningens medlemmer fordi de var kjent med dem derfra. Dette er en sterk overvurdering av Velferdens betydning, og en tilsvarende undervurdering av hvor godt biskopene kjenner kirkelandskapet generelt. 

Til slutt: Jeg opplevde Velferden som et teologisk samtaleforum, og det ble definitivt ikke snakket mer om bispevalg der enn andre steder hvor teologer og prester møttes.

For tiden prater jeg med mange om hvem som kan/bør bli biskop i Oslo. Slike meningsutvekslinger er helt naturlige blant engasjerte folk, og skjer over alt i kirken uten at man trenger å snekre konspirasjonsteorier av den grunn. 

Kommentar #4

Karl Øyvind Jordell

167 innlegg  115 kommentarer

Prelat med mild paranoia?

Publisert over 2 år siden

Den ‘argumentative verdi’ av å nevne biskopers lovpålagte stemmegivning ved bispevalg i tilknytning til den innflytelse tidligere medlemmer av Velferden kan ha ved slike valg, er ikke at jeg mener at «… denne stemmegivningen indirekte er blitt styrt av tiden i Velferden», slik Nordhaug skriver. ‘Styrt’ er her et for sterkt uttrykk. ‘Påvirket’ ville være mer sakssvarende. Det er snodig hvis Nordhaug virkelig mener at uformelle fora, som for tiden bl a kalles nettverk, ikke er av betydning, og at personer man har lært å kjenne gjennom slike nettverk, ikke kan få et fortrinn når man skal avgi uttalelse om bispekandidater.

Hvis en fisk skulle beskrive sin situasjon, ville det siste den skrev om, være vannet. Det tar den for gitt. Tilsvarende er der en tilbøyelighet blant dem som har makt, til ikke å se klart hvilken makt de har, og dermed underbetone den. Nordhaug har lenge vært i maktposisjon, med brede nettverk, som rektor ved MFs praktikum, og som biskop og vise-preses. Fisk ville reagere på nettverk, fordi de kunne bli fanget i dem. Personer med makt utøver den bl a gjennom slike nett.

Når klubber som Velferden er viktig å rette søkelyset mot, og Nordhaugs eget medlemskap i Velferden kanskje er av større betydning enn andres, er det fordi Nordhaug har vært den mest sentrale talsmann mot nye maktkonstellasjoner i form av andre gruppedannelser, som f eks Åpen folkekirke. Han har betonet (Verdidebatt for ca 5 mndr siden) at kirken er et trosfellesskap som ikke bør utsettes for partidannelser som ved valg fremmer særskilte lister: «Kirken er et trosfellesskap der enheten må være mer fundamental enn uenigheten … .»

I et tilsvar på Verdidebatt fremholdt jeg at dette fremtrer som historieløs retorikk: «Den norske kirke som trosfellesskap har svært lenge omfattet store legmanns-organisasjoner som til dels har holdt og fortsatt holder særskilte gudstjenester som et alternativ til kirkens. I kampens hete betegner man fra dette hold andre innen trosfellesskapet som en ‘løgnkirke’. Man etablerte sin egen institusjon for utdanning av prester. Mange prester derfra hadde (og har?) finstilte samvittigheter som forbød dem å samarbeide med ‘såkalte kvinnelige prester’; deres og andres holdninger til homofile har nå aktualisert spørsmål om en beklagelse fra kirken. Man holdt store møter der man dro klare skillelinjer mot annerledes troende, og manet til at disse skulle isoleres fra trosfellesskapet. Lederne samlet seg en gang i året på Geilo, med lite slalåm og desto mer rett lære, som et slags alternativt bispemøte. Noe av dette er historie – som fortsatt er virksom: For tiden er alle biskopene utdannet ved institusjonen som legfolket etablerte.» De geografiske stikkordene, i tillegg til Geilo, er altså Staffeldts gate, St Olavs gate, og Calmeyergaten. Klubben Velferden har vært et element i slik partidannelse. Den møttes ifølge prof Austad mange steder … .

Jeg er redd for at Nordhaug i tiden fremover vil søke å gi en ideologisk eller teologisk begrunnelse for at kirkelige valg med parti-lister må unngås. Hvis dette nå skjer i kombinasjon med at han undervurderer betydningen av det lukkede forum han har vært medlem av, og ikke ser hvordan slikt medlemskap innebærer en form for uformell struktur som har atskillig til felles med partidannelser, vil videre debatt bli vanskelig. Han synes ikke å se det vann han svømmer i. De som peker på at det i vannet finnes mer eller mindre uformelle stim-dannelser som kan være av betydning,  blir betegnet som paranoide. Jeg for min del synes det vitner om mild paranoia å antyde at jeg skulle ha ment «… at biskoper som tidligere var med i Velferden, skrev særlige brev med sikte på å påvirke bispevalgene». Skjønt – det var det kanskje noen som gjorde, da rikstelefon var dyrt og e-post var noe man ikke tenkte seg muligheten av.

PS, i de nærmeste dager begir jeg inn i denne fortiden, med begrenset nett-forbindelse, slik at videre umiddelbar debatt kan bli vanskelig.

Kommentar #5

Halvor Nordhaug

35 innlegg  21 kommentarer

Sluttreplikk om Jordells konspirajonsteorier

Publisert over 2 år siden

Den eneste dokumentasjon Jordell i sitt siste innlegg fremlegger til støtte for påstanden om Velferdens mafiøse aktivitet i samband med bispeansettelser, er følgende: «Det er snodig hvis Nordhaug virkelig mener at uformelle fora, som for tiden bl a kalles nettverk, ikke er av betydning, og at personer man har lært å kjenne gjennom slike nettverk, ikke kan få et fortrinn når man skal avgi uttalelse om bispekandidater.»

Det er trivielt å fastslå at kjennskap har betydning i mange sammenhenger, også ved bispeutnevnelser. Noe annet er utenkelig. Men det dokumenterer selvsagt ingen av Jordells anklager mot Velferden. 

Hele utgangspunktet for Jordells engasjement synes å være at akkurat dette samtaleforumet har betydd langt mer andre relasjoner som medlemmer av Velferden har stått i, som eksempelvis venner, prestekolleger, og  teologiske lærere. For egen del vet jeg at dette er feil. Men Jordell lar seg selvsagt ikke overbevise av dette, han vet mer om meg enn jeg gjør selv.

Jordells antakelse om «fortrinn» som gis til andre medlemmer av Velferden når man avgir stemmer ved bispevalg, forutsetter at Velferden var en homogen gruppe med sterkt indre samhold. Men også Erling Pettersen, nylig avgått kollega i Stavanger, var med i Velferden i sin tid. Pettersen passer neppe inn i Jordells konspirasjonsteorier, med mindre han da måtte anta at Pettersen ble hentet inn som radikalt alibi. Både Pettersen og jeg sluttet for øvrig i Velferden lenge før vi ble biskoper.

Det er ellers et voldsomt lerret Jordell bretter ut i sitt siste innlegg. Han tegner et mørkt landskap av reaksjonære krefter, der også Velferden hører med, og beskriver dette landskapet ved hjelp av blant annet følgende gateadresser: Staffeldts gate, St Olavs gate og Calmeyergaten. To av disse tre gatene har jeg ingen tilknytning til. St. Olavs gate er imidlertid kjent, da dette var MF sin adresse inntil 1972. Jeg gikk for øvrig på MF i Gydas veg fra 1972 til 1979. Dette huset var allerede den gang et spennende lærested med stor teologisk bredde, og har betydd svært mye mer for meg enn Velferden.

Den som leter etter konspirasjoner vil bli bare sterkere in sin tro dess mer man blir imøtegått. Jeg tror derfor det er liten hensikt i å fortsette denne diskusjonen, og ønsker Jordell og eventuelle andre lesere av dette innlegget en god sommer.

Kommentar #6

Karl Øyvind Jordell

167 innlegg  115 kommentarer

Fra paranoia til konspirasjon

Publisert over 2 år siden

Jeg har allerede startet sommeren, og skriver fra et bibliotek, så jeg må fatte meg i relativ korthet. Det er vel også det beste - saklig debatt blir vanskelig når Nordhaug hevder at jeg vet mer om ham enn han selv gjør.

1. Når jeg nå ser tilbake på Nordhaugs første innlegg, stusser jeg over at mitt opprinnelige innlegg kunne oppfattes som at jeg lider av paranoia. Jeg føler og følte meg ikke forfulgt av noen biskop eller noe medlem av Velferden - selv om jeg ikke vet hvem de sistnevnte er.

2. Jeg stusser også over at Nordhaug i befippelsen kunne glemme at han jevnlig anbefaler bispekandidater. En nærmere analyse av dette ville kreve en dybdepsykologisk analyse, som jeg ikke har forutsetninger for.

3. Ett av mine utgangspunkter for mitt opprinnelige innlegg var at Austad ikke mindre enn fire ganger i et kort innlegg i Vårt Land betonet at Velferden ikke  hadde en "stor, og skjult innflytelse på bispevalg". Dette fremtrer som en skriftlig versjon av den gamle instruksen fra Youngstorget til 1. mai talere: Svak argumentasjon, hev stemmen.

4. Det avgjørende ang Velferden var vel hvem som IKKE ble medlemmer, og derfor ikke kunne nyte godt av dette nettverket, f eks ved bispeutnevnelser.  Her vil jeg antyde Køhn, Jervell og i hvert fall Inge Lønning, kanskje også hans bror Per, som i sin tid ikke fikk stilling ved MF, av grunner jeg aldri forsto.

5. Hvis det er riktig at medlemmene påfallende ofte ble biskoper, har vel en mekanisme vært at de oftere enn andre ble anbefalt av sittende biskoper, med bakgrunn fra Velferden. 

6. Jeg ville ikke oppfatte dette som en konspirasjon. Nordhaug har rett i at "kjennskap har betydning" i mange sammenhenger. Men Velferden synes å ha vært en viktig sammenheng, med relativt stor betydning.

7. Det Nordhaug kaller et 'voldsomt lerret' hvor jeg tegner 'et mørkt landskap av reaksjonære krefter' omhandler mitt hovedanliggende. Lerretet er nok stort, fordi det omfatter bl a de fleste legmannsorganisasjonene innen kirken. Jeg oppfatter dem ikke som reaksjonære, men som konservative. Det er korrekt at jeg oppfatter Velferden som et element i denne sammenheng.

8. Mitt poeng er at disse de facto utgjør varianter av partidannelser av den art Nordhaug har tatt til orde mot. Nordhaug har gått inn for valgordninger som i Bjørgvin, der vanlige kirkemedlemmer bare har halvparten så stor innflytelse som i de fleste andre bispedømmer, fordi menighetsrådsmedlemmer, som ofte står organisasjonene nær, får stemme to ganger, og andre gang med flere hundre gangers større vekt enn vanlige velgere. Han synes å ha akseptert et valg der ulike grupper anbefalte ulike kandidater som sto på en felles liste (forrige kirkemøtevalg, der en gruppe het Raus folkekirke; jeg husker ikke i farten hva den andre het). Slik jeg oppfatter Nordhaug, kommer synden kommer inn i kirkevalgverdenen hvis man klipper opp listen, og fordeler kandidatene på to lister. Selv foretrekker jeg denne form for åpenhet, fremfor nettverk av mektige menn.

9. Endelig stusser jeg over Nordhaugs manglende adressekunnskap. Men så er han da også biskop, ikke postmann. Men vet han virkelig ikke hva Calmeyergatelinjen var? Hadde han studert i St Olavs gate, og i kjelleren under Storsalen i Staffeldsgt, slik som jeg, hadde han nok visst det. Jeg anbefaler Google, og kan formidle at ikke alle legmannsorganisasjoner var konservative den gangen heller - den eneste nei-stemme ved en viktig avstemning kom fra en person som synes å ha representert den organisasjon som nå heter KFUM/KFUK.





Kommentar #7

Halvor Nordhaug

35 innlegg  21 kommentarer

Publisert over 2 år siden

Epilog: Selvsagt vet jeg hva Calmeyergaten og Staffeldtsgate betyr i norsk kristenliv. Men de er ikke mine gater.


Mest leste siste måned

Visjon Norge som «Guds forrådshus»?
av
Cecilie Erland
21 dager siden / 2135 visninger
Å bli forma til eit kristent liv
av
Hallvard Jørgensen
19 dager siden / 1778 visninger
Tilbake til humanismen
av
Hans Anton Grønskag
7 måneder siden / 1769 visninger
Fleksibel og sliten
av
Merete Thomassen
7 dager siden / 1271 visninger
Lengselen etter det evige hjem
av
Heidi Terese Vangen
12 dager siden / 1106 visninger
Respektløshet og bedrag i Jesu navn
av
Pål Georg Nyhagen
22 dager siden / 1043 visninger
Klima er viktigst!
av
Arne Danielsen
27 dager siden / 997 visninger
Rusreformen som gjør vondt verre
av
Constance Thuv
15 dager siden / 907 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere