Mystisk og muntert om bisper

I dagens Vårt Land skriver professor Torleiv Austad igjen og igjen at klubben Velferden ikke har hatt «stor, og skjult, innflytelse på bispevalg», et synspunkt som er blitt fremmet av dekan Aud Tønnessen ved Det teologiske fakultet.

Nå er det vel ingen som tror at klubben med jevne mellomrom drøftet et hemmelig punkt på dagsordenen, nemlig «hvem av oss skal bli den neste biskop». Men man må jo være ut over det vanlige naiv om man ikke skal kunne tro at ‘noen snakket sammen’, som det het i Arbeiderpartiet. Jeg vet ikke om man forble medlemmer etter at man ble biskop – det er vel tvilsomt – man reiste vel til sitt bispesete. Men derfra skrev man anbefalinger om hvem som burde bli de neste biskopene. Og gjennom sitt medlemskap i klubben kjente man noen kandidater bedre enn andre. En lukket klubb med deler av den kirkelige elite som medlemmer vil uvegerlig bli en maktfaktor – et slags kirkelig frimureri eller Rotary. Noen er medlemmer, og andre vil helt sikkert aldri bli det. I dette perspektivet blir følgende formulering fra prof Pål Repstad, som begge debattanter har gjengitt, sakssvarende: «Det ligger en lukkethet i foreningen som er ugunstig for det kirkelige demokratiet».

Angående det kommende bispevalg i Oslo har Vårt Lands journalist Kjell Kvamme bidradd med en munterhet som nok er ufrivillig. I avisen for 24. juni presenteres kandidaten Kari Veiteberg, som bl a, i et avsnitt om feminisme og hersketeknikker, sier at hun «… vil være bevisst på hvordan makt brukes». I en særskilt faktaboks sies det så at Vårt Land i september 2016 plasserte henne blant de 100 mektigste i kirken. I punktet under fremkommer det som synes å være en begrunnelse: «Hun er svigerinne til Sturla Stålsett.» En sjelden gang kan avsløring av makt være muntert.

Jeg har i tidligere innlegg vært opptatt av at de kriterier man mener er viktige ved utnevnelse av bisper, må legges inn som krav i nominasjonsprosessen. Blant disse er at alle bisper bør ikke komme fra Menighetsfakultetet, og noen bisper bør ha doktorgrad. Hvis Veiteberg utnevnes, vil man slå to fluer i en bisp – hun er fra TF, og har doktorgrad. Ut fra intervjuet fremgår det dessuten at hun ville kunne fremstå som Den norske kirkes variant av pave Frans. Han har vel ikke tid til å synge på telefonen hver kveld, men hadde han sjansen, ville han sikkert ha deltatt i «gudstjenestefeiringer sammen med nigerianske kvinner på gata».