Leder

En gulrot mot matkasting

Det ulønnsomme og umoralske i å kaste 42 kilo mat hvert år bør være åpenbart for alle.

FREDAG SIGNERTE regjeringen og matbransjen en avtale om å redusere matsvinnet i Norge med 50 prosent innen 2030, i tråd med FNs bærekraftsmål. Bakgrunnen er at det kastes altfor mye mat, både her i Norge og globalt. En tredel av all mat som produseres i verden blir ødelagt eller kastet, ifølge FN.

KRISTELIG FOLKEPARTI fikk i fjor høst med seg en enstemmig næringskomité på å «utrede og eventuelt foreslå en matkastelov som omfatter næringsmiddelindustrien og dagligvarebransjen». Nå har regjeringen satt et foreløpig punktum i saken gjennom fredagens avtaleinngåelse, men KrF fastholder ønsket om en lov som pålegger bransjen å gi bort spiselig mat som de ikke kan selge.

– EN SLIK lov vil få ned matsvinnet i dagligvarebransjen og industrien og sende et tydelig signal til oss forbrukere om at mat som kan spises, skal spises og ikke kastes, uttalte Line Henriette Hjemdal (KrF) til NTB lørdag. Heller ikke Framtiden i våre hender er fornøyd: – Intensjonene og målene i avtalen er gode, men den er for lite konkret. Den sikrer ikke åpenhet, og den sikrer ikke at matsvinn fra dagligvarebutikker vil bli donert til dem som trenger det, sier leder i organisasjonen, Christoffer Ringnes Klyve.

AVTALEN MELLOM regjeringen og matvarebransjen pålegger partene en rekke konkrete tiltak for å redusere matsvinnet. Det er bra at bransjen er motivert for dette, og vi kan håpe på at holdningen deres smitter over på forbrukerne. Hvis mangelen på juridisk press skulle bli en hvilepute for produsenter og distributører, regner vi med at Framtiden i våre hender og andre aktører vil si ifra. Da er det også god grunn til å gå videre med tanken om en egen lov.

NÅ ER det imidlertid slik at mer enn 60 prosent av det totale matsvinnet oppstår hos deg og meg. «Bare» henholdsvis 21 og 17 prosent av kastingen finner sted i matindustrien og daglig­varehandelen, ifølge tall som Vårt Land tidligere har presentert. Blant de viktigste punktene i avtalen er derfor at bransjen «skal iverksette tiltak som kan bidra til forbrukerne kaster mindre mat». Myndighetene på sin side «skal bidra til å påvirke forbrukerne til å kaste mindre mat».

VI TROR det er riktig å starte kampen mot matsvinnet der potensialet er størst, nemlig hos oss forbrukere. Det ulønnsomme og umoralske i å kaste 42 kilo mat hvert år – noe gjennomsnittsnordmannen altså gjør – bør være åpenbart for alle. Gulroten i dette er bedre økonomi og bedre samvittighet. Forhåpentlig trengs det ikke pisk i tillegg.

Publisert i Vårt Land 26. juni 2017.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Leder