Verdidebatt

Barnløshet, eggdonasjon og urettferdighet

Man kan ikke bygge et velferds- og rettferdssamfunn på en rettighetsspiral. Dersom man skal bygge et samfunn på en slags formel der rettferdigheten alltid må være matematisk lik, vil både nestekjærlighet og livsglede dø.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

”Det er ikke mer synd på barnløse enn andre.” Uten å spørre har jeg forandret en av hypokonderlegen Ingvard Wilhelmsens boktitler. Min kone og jeg er selv ufrivillig barnløse. Det var ikke slik vi så for oss livet og vi har dermed gått glipp av mange velsignelser og bekymringer. Men livet på jorden er ikke perfekt for noen, heller ikke med barn.

Jeg mener det er en etisk kortslutning å bruke sin eller andres barnløshet som brekkstang for å sette barnets rett til side. Å få barn er ingen menneskerett. Barnets beste må veie tyngre enn en eller to voksnes behov for å få oppfylt sine ønsker.

Dagens argumenter for eggdonasjon bygger ofte på premisset om det er urettferdig at B (eggdonasjon) ikke er tillatt når A (sæddonasjon) er det. Dessuten vil disse «wannabe» forelderene være minst like gode som andre som kan lage barn på naturlig måte. Ja, og så er det jo tillatt i Danmark! Det jo urettferdig at bare de som har råd til det, skal ha muligheten til å reise utenlands å få det gjort. Samfunnet skal presses til å innvilge, rettferdiggjøre og betale for flere og flere rettigheter på tross av etiske betenkeligheter og negative konsekvenser. Dermed blir prosessen en slags selvgående liberaliseringsspiral (slagbor) som trenger seg gjennom lag på lag av grunnleggende verdier og idealer. Nødstopp, for ikke å snakke om revers, er begrep brukt av bakstrevere.

Man kan ikke bygge et velferds- og rettferdssamfunn på en rettighetsspiral. Dersom man skal bygge et samfunn på en slags formel der rettferdigheten alltid må være matematisk lik, vil både nestekjærlighet og livsglede dø.

Jeg mener at samfunnets oppgave er å oppfordre til og belønne det ideelle, tillate og tolerere det ikke-ideelle og bekjempe det kriminelle. Fellesskapet bør vedta lover og styre etter grunnleggende verdier, ikke enkeltgruppers følelser eller egeninteresser. Staten skal være spesielt oppmerksom på svake grupper slik at de sterke og de mange ikke undertrykker disse. Den svake part er barnet, ikke «wannabe» forelderene. Et samfunn der kun individenes følte behov og ønsker står i sentrum, står i fare for å bli befolket av bortskjemte egoister som krever sin rett på andres bekostning.

Hvis det er menneskers ønsker som skal styre liv og død, har vi sannelig grunn til å frykte framtiden. Når enkeltmennesket eller samfunnet påtar seg rollen som livgiver og livsavslutter, vil menneskeverdet nedskrives og livet bli umenneskelig.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt