Morten Fastvold

2    1

En filosofisk buljongterning

Humanistmanifestet er en ikke-dogmatisk buljongterning, et konsentrat av vestlige og historisk oppståtte tanker. Det er ikke hugget i stein, men til enhver tid oppe til revidering.

Publisert: 25. jun 2017 / 787 visninger.

Et livssyn som holder det for svært usannsynlig at det finnes noen skapergud, og dermed baserer seg fullt og helt på menneskeskapt tankegods, kan nok virke usolid – og til og med litt puslete – for de som er oppflasket med en gudstro. Inngrodde forestillinger om evige, gudegitte sannheter virker jo langt mer betryggende! Men hvis slike forestillinger er en illusjon, må man klare seg uten.

Livssynshumanisme, eller sekulær humanisme, gjør et alvorlig forsøk på det. Den avviser dogmer i form av religiøse trossetninger eller åpenbaringer man bare må godta, uansett hvor forunderlige de måtte være. Dens grunnantakelser er i stedet av aksiomatisk karakter, basert på hva en vitenskapelig basert fornuft har påvist om verdens beskaffenhet, og ut fra hva vi har lært av historien.


Under utforming. Slike grunnantakelser har livssynshumanister nedtegnet i manifester, som ikke er hugget i stein og som er beheftet med menneskelig feilbarlighet. Og som derfor må revurderes jevnlig. Det første sekulære humanistmanifestet ble forfattet i 1933 av kretsen rundt First Humanist Society i New York, og siden den gang har sekulære humanistforbund i stadig flere land sluttet seg til manifester eller minimumserklæringer vedtatt på internasjonale humanistkongresser. Per i dag anses Amsterdam-erklæringen av 2002 som et ideologisk minimumsgrunnlag for de ulike humanistforbund.

I anledning 50-årsjubileet til Human-Etisk Forbund (HEF) i 2006 ble det forfattet et eget norsk humanistmanifest som var i tråd med Amsterdam-erklæringen, bare mer kortfattet. Men fordi verden endrer seg raskt, meldte behovet seg for å revidere dette første norske manifestet. Samtidig oppsto ideen om å lage et manifest som også de øvrige sekulære humanistforbund i Norden, Færøyene inkludert, kunne slutte seg til.

Resultatet er det nordiske humanistmanifestet som ble presentert høsten 2016. Dette er enda mer kortfattet enn HEFs manifest av 2006, og har svært generelle formuleringer. Av den grunn kan dets seks korte avsnitt kanskje fortone seg som en ansamling av selvfølgeligheter. I så fall viser det hvor ukontroversielle – for ikke å si mainstream – livssynshumanistiske grunntanker er blitt her på berget.


En filosofisk buljongterning. Anlegger vi et globalt og historisk perspektiv, blir det som nå er gjengs oppfatning blant skandinaver, alt annet enn selvfølgeligheter. I mange andre land, særlig i de ikke-vestlige deler av verden, vil de fleste av manifestets formuleringer bli fordømt eller oppfattet som feilaktige og endog meningsløse. Og vi skal ikke gå så veldig langt tilbake i tid før dette også ville ha skjedd her på berget. I et slikt større perspektiv fremstår manifestet som et konsentrat av spesifikt vestlige og historisk oppståtte tanker – ja, som en filosofisk buljongterning.

For å tydeliggjøre dette trengs en utdypning – eller eksegese – slik at man klarer å se skogen for bare trær. I essayet «Et udogmatisk livssyn» (Humanist.no 24. mai), har jeg forsøkt meg på dette. I denne kronikken er det kun plass til noen få eksempler.


Evolusjonslæren. Allerede i manifestets første avsnitt møtes to sentrale tanker som historisk ikke hang sammen. Her utsies nemlig at sekulær humanisme «har som utgangspunkt at mennesker er del av naturen, født frie og med samme menneskeverd og rettigheter, utstyrt med fornuft og samvittighet». Setningens første del må forstås dit hen at vi mennesker (og alt annet levende) er fremkommet gjennom en høyst dennesidig evolusjon, og ikke er blitt skapt av noen gud. Mens det som står etter kommaet, er tydelig inspirert av den amerikanske uavhengighetserklæringen av 1776.

På verdensbasis er både evolusjonslæren og menneskerettighetstanken fortsatt kontroversiell. Men i Skandinavia er aksepten for begge deler blitt så stor at man uten å blunke kobler dem sammen, enda så forskjellige historiske opphav de har. Så er det da heller ingen filosofisk motsetning mellom disse to grunntankene, selv om den ene av dem ikke kan avledes av den andre.


Ingen plan eller mening. I tillegg til å legge evolusjonslæren til grunn avviser manifestet i dets andre avsnitt forestillingen om et guddommelig forsyn. Finnes det ingen gud som har noen plan med menneskeslekten og med den enkelte, er det heller ingen forutbestemt mening med tilværelsen. Heller ikke evolusjonslæren kan by på noe slikt. Da er vi – som manifestet fastslår – frie til å finne mening og mål i eget liv. Her har livssynshumanismen hentet inspirasjon fra den franske, ateistiske eksistensialismen.

Når troen på et etterliv med en himmel og et helvete forkastes, blir den enkeltes utfordring å finne mening i livet fremfor med livet. Akkurat hvordan dét skal skje, finnes det neppe allmenngyldige svar på, ut over at dette må skje, som manifestet utsier, «gjennom individuell refleksjon, sosial samhandling og ved hjelp av den rike kultur vi mennesker har skapt innen vitenskap, filosofi og kunst».


Et udogmatisk livssyn. Som vi ser, er mye filosofisk sprengkraft konsentrert i bare de to første av manifestets avsnitt. Det samme gjelder de øvrige fire avsnitt, der blant annet kritisk, vitenskapelig tenkning vektlegges. Her er særlig budet om også å tenke kritisk om våre egne hevdvunne standpunkter en krevende fordring. Som er i tråd med Sokrates’ formaning om at vi må granske våre egne oppfatninger igjen og igjen for ikke å henfalle til dogmatisk slummer.

Følgelig hører det med til et udogmatisk livssyn å videreutvikle og reformulere egne grunntanker med jevne mellomrom. I tråd med dette, og basert på utviklingen internasjonalt de siste ti årene, fremhever det nye, nordiske manifestet nødvendigheten av å forsvare ytringsfriheten og å ivareta klodens miljø.


Ingen hovedsak. En annen justering å merke seg, er at manifestet ikke spesifikt nevner at livssynshumanisme avviser troen på guder og overnaturlige vesener. Når denne før så obligatoriske formuleringen er utelatt, er det fordi man nå vil utsi hva sekulær humanisme er for, fremfor hva den er mot.

Vel skal livssynshumanister fortsatt bedrive religionskritikk når dét er på sin plass. Men i en tid der religion betyr stadig mindre for stadig flere i hverdagen, er dette ikke lenger noen hovedsak.


4 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Tore Olsen

10 innlegg  2885 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Morten Fastvold. Gå til den siterte teksten.
Vel skal livssynshumanister fortsatt bedrive religionskritikk når dét er på sin plass. Men i en tid der religion betyr stadig mindre for stadig flere i hverdagen, er dette ikke lenger noen hovedsak.

Har man en modell eller metode å følge når man bedriver religionskritikk, og hva er i så fall målet med kritikken?

2 liker  
Svar
Kommentar #2

Sverre Kolberg

3 innlegg  414 kommentarer

Nei-

Publisert 3 måneder siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.
Har man en modell eller metode å følge når man bedriver religionskritikk, og hva er i så fall målet med kritikken?

Jeg tror man bare prøver å markere revir og sparke og plukke og drite og hakke så godt man kan, og at det havner dit  høna sparker. 

Videre  er man så klok å drøfte høna og egget og legger skjul på hanan og vil ha den vekk. 

Sånt er klart mannsdiskriminerende også. 



1 liker  
Svar
Kommentar #3

Tore Olsen

10 innlegg  2885 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Sverre Kolberg. Gå til den siterte teksten.

Jeg tror man bare prøver å markere revir og sparke og plukke og drite og hakke så godt man kan, og at det havner dit  høna sparker. 

Videre  er man så klok å drøfte høna og egget og legger skjul på hanan og vil ha den vekk. 

Sånt er klart mannsdiskriminerende også. 

Lol

Svar
Kommentar #4

Sverre Kolberg

3 innlegg  414 kommentarer

Buljongterning?

Publisert 3 måneder siden
Morten Fastvold. Gå til den siterte teksten.
En filosofisk buljongterning. 

Jasså, Buljongterning. 

Det er Liebigs kjøttekstrakt. Det er skam- kokt "okse" med salt og krydder og surhetsregulerende middel og kunstig smaksforsterker glutamat, gjerne også bestrålt.Og hva de koker på er mer avfallet, klauver og bein og det ingen ellers vil spise.


Når kommer Vårt Land heller med en kulinarisk spalte? de tenker jo ikke på vår sunnhet, og om de kommer med noe så er det bare sponset salg og markedsføring. 

Hvorfor aldri en omtale av nypotetene og markjordbærene og villmorellene og villbringebærene og blåbærene for eksempel, og hvordan  heller å få tak i god fisk?  On the rocks for eksempel, varme det i pøs med sjø over et bål og bare slå det ut på fjellet, observer og konsumer. 


Det er klart at er man ikke noenlunde kresen på dette og oppmerksom på at det heller må være ekte vare, avsky alternativene, så vil man være like forvirret i filosofien også. 


Bouillion på fransk , æææææ  bouillion...  er mer det vi ville kalle et kok  eller mølje på norsk. 

Det kan være godt. Men man bør kunne forsterke mølja med gryn eller med flatbrød oppi eller noe aldeles ypperlig, revne poteter. Eller suppepoteter, da tar man de aller minste og fineste.


Det der er "Bouillion".på tysk "Eintopf" og på norsk mølje eller dagens rett.

1 liker  
Svar
Kommentar #5

Are Karlsen

9 innlegg  3798 kommentarer

Avledning

Publisert 3 måneder siden
Morten Fastvold. Gå til den siterte teksten.
På verdensbasis er både evolusjonslæren og menneskerettighetstanken fortsatt kontroversiell. Men i Skandinavia er aksepten for begge deler blitt så stor at man uten å blunke kobler dem sammen, enda så forskjellige historiske opphav de har. Så er det da heller ingen filosofisk motsetning mellom disse to grunntankene, selv om den ene av dem ikke kan avledes av den andre.

Åpenbart riktig. Menneskerettighetene kan ikke avledes evolusjonslæren. Tvert i mot. Av evolusjonslæren kan man avlede survival of the fittest, som igjen ledet til raseteorier som endte i konsentrasjonsleire, Holocaust og tvangssteriliseringer. Stikk i strid med menneskerettighetene. 

Menneskerettighetene kan derimot utledes av troen på Gud, åpenbaret gjennom Jesus Kristus.

4 liker  
Svar
Kommentar #6

Egil Andre Gjerde

2 innlegg  101 kommentarer

Er et religionsfritt samfunn uønsket ?

Publisert 3 måneder siden

Jeg synes du skriver godt Morten Fastvold.

Jeg er ateist, men ikke livssynshumanist.

Jeg leste artikkelen på humanist.no siden, der skrev du blant annet :

"Å respektere trosfriheten er å erkjenne at religioner vil bestå i overskuelig fremtid, hvor mye eller lite man liker det, og å avskrive forestillingen om et religionsfritt samfunn som utopisk og uønsket."

Jeg kan ikke forstå hvordan man kan se på et religionsfritt samfunn som uønsket, det må jo være veldig positivt om folk er rasjonelle og forstår problemene med kristendommen, islam og andre religioner.

Selv om dette ikke kanskje er realiserbart på kort sikt, bør det kunne være et langsiktig mål.

Akkurat som de kristne ønsker å spre budskapet om Jesus og at hele verden blir kristne, burde vi som er ateister også drive misjon for vårt livssyn.

Kanskje er det et problem at HEF ikke driver misjonering ?

Hadde det ikke vært et poeng å innføre en ateistisk formålsparagraf i skolen, som erstatning for den kristne ?

Staten bør ikke bare være sekulær, men aktivt forsøke å overbevise mennesker om at religioner som kristendommen og islam ikke er sanne.

Kirkesamfunn har lenge drevet med misjon i utlandet, nå er det på tide at vi sender ut ateister for å forklare at vi tok feil, at det vi informerte om tidligere ikke stemte.

Ja, har vi ikke nærmest en moralsk plikt til å gjøre dette ?

Noe av skattepengene bør gå til folkeopplysning og informasjon for å rettlede mennesker til å forstå probleme med religion.  

Svar
Kommentar #7

Gjermund Frøland

9 innlegg  4644 kommentarer

Ateisme er ikke et livssyn.

Publisert 3 måneder siden
Egil Andre Gjerde. Gå til den siterte teksten.
Akkurat som de kristne ønsker å spre budskapet om Jesus og at hele verden blir kristne, burde vi som er ateister også drive misjon for vårt livssyn.

Ateisme er fravær av tro på spesifikke monoguder. Vi ateister er i vår fulle rett til å "drive misjon" for våre livssyn, men vi er en heterogen gruppe.

Svar
Kommentar #8

Gjermund Frøland

9 innlegg  4644 kommentarer

Survival of the fittest

Publisert 3 måneder siden
Are Karlsen. Gå til den siterte teksten.
Menneskerettighetene kan derimot utledes av troen på Gud, åpenbaret gjennom Jesus Kristus.

En så enkel, men likevel grunnleggende, ting som ideen om livets to utganger avliver ideen om menneskeverdet og menneskerettighetene.

En slags survival of the the fittest der the fittest er de som tror "rett".

Svar
Kommentar #9

Sverre Kolberg

3 innlegg  414 kommentarer

Nei

Publisert 3 måneder siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.

En så enkel, men likevel grunnleggende, ting som ideen om livets to utganger avliver ideen om menneskeverdet og menneskerettighetene.

En slags survival of the the fittest der the fittest er de som tror "rett".

Så greit er det ikke. 

Dette er illegal vranglære ganske enkelt. Det er Ringeagt mod Religionen og Majestetsfornærmelse, ganske enkelt


Man skal ha fått med seg den nye dyreverns og dyrevelferdsloven med straffebestemmelser om artenes og dyrenes verdi og verdighet med straffebestemmelser.

Vedtatt på tinget med knusende flertall og signert til av Kongen, følg med følg med.

Og så skal oppi dette hele vår egen art kunne unntas og diskvalifiseres og diskrimineres?


Slikt alternativt syn skyldes bardomsheimen og bakgrunnen og oppveksten på anstalten, dette evige Terboven- messige  langt på overtid:

"Du skal... bla bla...  ellers mister du alle dine rettigheter... smil smil.!"


Den  rette trua der  er ikke lovlig ansatt i stillinger og nøkkelroller og er ikke in charge på lovlig vis men må inn- stalleres i reservat. Inn bak tykke og trygge hygieniske og urbane murer der jorden er flat som et gølv innenfor vegga og under en takhøyde og med gitter for vinduene og guden inn- stallert strengt i skjul på et bøttekott oppe i den syvende himlingen i samme hus eller særlige bygg. 


Om de skal få slippe ut på perm så må det krysses av i margene og mappeføres og tilføyes obligatorisk i CV- ene og stemples med "U" for ufør, udugelig og  umulig i passet.  Og tatoveres med den  samme "U" på lett synlig sted så de muligvis kan tilkomme sine menneskeretter de og,  for vi har ikke lov å gasse dem. 


Så også artsmangfoldet, trosfriheten og rettighetene og verdigheten  for individet kan sikres. 

Svar
Kommentar #10

Sverre Kolberg

3 innlegg  414 kommentarer

Du må vite å ordlegge deg og ikke vrøvle

Publisert 3 måneder siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.
Ateisme er ikke et livssyn.

Les overskriften.

Svar
Kommentar #11

Gjermund Frøland

9 innlegg  4644 kommentarer

Her skyter jeg

Publisert 3 måneder siden
Sverre Kolberg. Gå til den siterte teksten.
Dette er illegal vranglære ganske enkelt. Det er Ringeagt mod Religionen og Majestetsfornærmelse, ganske enkelt

inn at vår majestet, faktisk også etter eget ønske, er grunnlovsforpliktet til å bekjenne seg til den lutherske kristendom.

I så henseende er det lurt å lese Den augsburgske bekjennelse av 1530. Jeg ville heller være et pelsdyr i bur enn å bli utsatt for den kristen-lutherske behandling som vi feiltroende har i vente.

Fra artikkel 17:

"....Kristus ved verdens ende skal vise seg for å dømme, og at han skal vekke opp alle døde. De fromme og utvalgte skal han gi evig liv og evige gleder, men de ugudelige mennesker og djevlene skal han fordømme til å pines uten ende..."

Dette er altså kongens (selvvalgte) lodd.

1 liker  
Svar
Kommentar #12

Sverre Kolberg

3 innlegg  414 kommentarer

Ja

Publisert 3 måneder siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.
I så henseende er det lurt å lese Den augsburgske bekjennelse av 1530. Jeg ville heller være et pelsdyr i bur enn å bli utsatt for den kristen-lutherske behandling som vi feiltroende har i vente.

Det er en overgang sa Reven, han ble flådd. Så det kan da være et bedre alternativ..


Men er du nå så sikker på at disse såkalt eller  påstått evangelisk luthersk troende har noe i evigheten å bestille?  


Salig Luther sa en gang  at hvorvidt han havner i himmelen eller helvete, det er han nå ikke så viss på,  men to ting vet han i alle fall. Og det er at om han kommer hit eller dit så vil han bli meget forbauser over  alle de han mente ikke skulle være der men som er der, og alle de han mente skulle være der som ikke er der. 


Og personlig vil jeg jo si at det der virker som gammal overtru og ørkesløse spekulasjoner som  forlengst gjendrevet av vitenskapen, for det er ikke slik vi på vettugt vis drøfter oppmerksomheten og bevisstheten lenger. 

Svar
Kommentar #13

Sverre Kolberg

3 innlegg  414 kommentarer

Og dessuten

Publisert 3 måneder siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.

"....Kristus ved verdens ende skal vise seg for å dømme, og at han skal vekke opp alle døde. De fromme og utvalgte skal han gi evig liv og evige gleder, men de ugudelige mennesker og djevlene skal han fordømme til å pines uten ende..."

var det GURU Medbøe, Salig Medbøe han i Nidarosdomen. 

Han kom tilbake fra Sverige fra Turne langt inne på skauen, ganske  forstyrret. 


GURU Medbøe hadde holdt foredrag i Sverige  om Draumkvedet, hvorav det synes å kunne fremgå at Helvete kun er en overgang og ikke et blivende sted.


Efter foredraget kom  en intens svenske  bort til ham ock sagde:

"Akta er, att inte Ni kommer til Helvete ock er-farar att det är et bliff- vande ställe!"


Han virket helt skremt. 

1 liker  
Svar
Kommentar #14

Hans Petter Selnes Hansen

2 innlegg  3152 kommentarer

Publisert 2 måneder siden
Are Karlsen. Gå til den siterte teksten.

Åpenbart riktig. Menneskerettighetene kan ikke avledes evolusjonslæren. Tvert i mot. Av evolusjonslæren kan man avlede survival of the fittest, som igjen ledet til raseteorier som endte i konsentrasjonsleire, Holocaust og tvangssteriliseringer. Stikk i strid med menneskerettighetene. 

Menneskerettighetene kan derimot utledes av troen på Gud, åpenbaret gjennom Jesus Kristus.

uhm, rasisme trenger ikke Darwin, alt det trenger er en forestilling om at det er forskjell på grupper, noe du kan få selv fra bibelen.

og vis man ser på rasistiske grupper, og ikke bare driver med sofaspekuleringer, så er det temmelig interesant å se hvem slike grupper støtter, for det stemmer temmelig dårlig med sofaspekuleringene til enkelte på høyresiden her.


Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Dag Løkke kommenterte på
Til kirkesamfunn i Norge: Rettferdighetsteologi og staten Israel
6 minutter siden / 831 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Ateistens problemer
rundt 1 time siden / 529 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Ateistens problemer
rundt 1 time siden / 529 visninger
Knut Nygaard kommenterte på
Når 7 blir større enn 666
rundt 8 timer siden / 1379 visninger
Stefan Bonkowski kommenterte på
Ateistens problemer
rundt 8 timer siden / 529 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Ateistens problemer
rundt 9 timer siden / 529 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Ateistens problemer
rundt 9 timer siden / 529 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Ateistens problemer
rundt 9 timer siden / 529 visninger
Steinar Skjelanger kommenterte på
Ateistens problemer
rundt 9 timer siden / 529 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Ateistens problemer
rundt 9 timer siden / 529 visninger
Stefan Bonkowski kommenterte på
Ateistens problemer
rundt 9 timer siden / 529 visninger
Trond Isaksen kommenterte på
Ateistens problemer
rundt 9 timer siden / 529 visninger
Les flere