Paul Leer-Salvesen

14

Rettferdig straff?

Ingen straff kan bringe balanse i regnskapet etter drapene på Jakob og Tone her i mitt nabolag. Straff er ikke et egnet virkemiddel til å gi ofrene rettferdighet.

Publisert: 21. jun 2017

 

Rettferdig straff er ikke mulig

Ingen straff kan bringe balanse i regnskapet etter drapene på Jakob og Tone her i mitt nabolag. Straff er ikke et egnet virkemiddel til å gi ofrene rettferdighet. Ikke engang dødsstraff ville kunne fremstå som fullt ut rettferdig gjengjeldelse når et barn og en modig omsorgsfull kvinne blir stukket i hjel. Derfor må vi tenke annerledes om straff, og det gjør den norske rettsstaten, og derfor er påstanden fra statsadvokaten i dag forståelig: Når et barn er gjerningsperson, er ti års fengsel forståelig, og det er krevende nok for kriminalomsorgen å fylle disse årene med noe mer enn samfunnssikkerhet, nemlig muligheter for vekst og endring. Mine tanker i kveld går til alle de tre dypt rammete familiene, og til dommeren som i tillegg til sine juridiske funksjoner er seremonimester for mennesker i den dypeste sorg.

4 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Pål Georg Nyhagen

207 innlegg  1811 kommentarer

Rettferdighet og straff

Publisert rundt 3 år siden

Rettferdig straff? Ordkombinasjonen skurrer litt. Rettferdighet og straff er derimot noe mer tankestimulerende rent etisk. Og ansvarliggjøring og resosialisering blir vel et par nøkkelord også her i dette konkrete tilfellet. De fleste vet at fengsler fungerer som undervisningsanstalter i kriminalitet for mange unge: Miljøet er ikke akkurat positivt og kreativt stimulerende. Dog skal man ikke se bort fra ofrene og deres lidelser. Og ofrene er ikke bare den døde, men også alle de som blir tilbake - som må leve med dette tragiske tapet resten av livet. Det enorme tap de her lider kan selvsagt ikke erstattes med noe som helst; men det er dog forståelig at de i dag kjenner seg krenket av at straffen for et dobbeltdrap i praksis bare gir tre års fengsel pr drapsoffer? Som kjent kan man søke om prøveløslatelse etter seks år i dette tilfellet. 

Men videre, generelt: Rettsfilosofer har dog ikke det politiske ansvaret for at samfunnet fungerer. En skal ikke se bort fra at en grov forbrytelse skaper behov for å straffe; folks rettsfølelse er faktisk en viktig faktor som ikke bør overses. En av forutsetningene for det fungerende rettssamfunnet er naturligvis at samfunnet overtar straffereaksjonene og sågar kontroll over den hevnen som noen og enhver kunne ønske seg. Samfunnet har sanksjoner mot forbrytere og aggressorer nettopp for at den enkelte eller pårørende ikke selv skal hevne seg: Slik unngår vi anarkisme, og at respekten for rettssamfunnet og de grunnleggende verdier svinner hen. Hensynet til samfunnet går her foran det enkelte individet: Når man har begått en alvorlig forbrytelse, så har man nettopp satt seg utenfor samfunnet; og derfor bør forbrytelsen følges av en varslet og kjent konsekvens: Kravet om gjenopprettelse. 

Her kommer så også poenget at for forbryteren skal det være en straff som står i forhold til forbrytelsen: Hvordan dette så skal veies er selvsagt det store spørsmålet. Håpet er videre at også forbryteren resosialeres og gjenopprettes. Men straff, rehabilitering og resosialisering er dog en svært (!) så utfordrende miks. Hva som anses som tilstrekkelig straff er i hvert fall ikke lett å si.

I stedet for å la det instinktive styre og gå inn for at forbrytelse ensidig skal hevnes og straffes hardt, så bør man altså ikke bare straffe, men absolutt også se på hvordan man unngår at aggressoren gjentar forbrytelsen. En vesentlig hensikt ved frihetsberøvelsen er også at forbryteren skal kunne vende tilbake til samfunnet uten å gjenta kriminelle handlinger. Men... vende tilbake?

Fra mine erfaringer da jeg var engasjert i norske fengsler, så ble jeg naivt nok paff og fåmælt innledningsvis da jeg fikk høre av den ene fangen etter den andre at de faktisk ikke hadde som mål å resosialiseres eller bli en del av samfunnet slik vi kjenner det. Dette gjaldt selvsagt ikke alle, men dog flere. Det verdisett en selv opererer med, som «alle» anerkjenner og mener er både gode og korrekte gjelder ikke alle like vel. Det eksisterer submiljøer som har egne verdier og regler, som faktisk flere vil tilbake til. 

Da gjelder det å være oppmerksom på unge innsatte og hvem de påvirkes av og hvordan, så de i det minste stimuleres til mer sunne valg.

6 liker  
Kommentar #2

Ragnar Kristoffersen

1 innlegg  29 kommentarer

Rettferdighet er viktig selv når det ikke kan oppnås

Publisert over 2 år siden

At rettferdighet ikke kan måles eller enes om og i mange tilfeller heller ikke er mulig å oppnå, gjør ikke hensynet mindre viktig. Tvertimot. Verdier er alltid mer eller mindre oppnåelige. Verdier eksisterer kun som idealer og finnes bare i mer eller mindre grad, men aldri som en absolutt målbar størrelse. Det er meningsløst å avvise en verdi på grunnlag av måleproblemer eller uenighet om i hvilken grad verdien er realisert eller ikke. Snarere er det ofte slik at nettopp manglende eller ufullstendig realisering av en verdi i seg selv berettiger og understreker verdiens betydning. 

Mest leste siste måned

Slik jeg ser det
av
Magne Nylenna
25 dager siden / 1499 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
5 dager siden / 1288 visninger
Sekulariseringen av Rumi
av
Usman Rana
15 dager siden / 1095 visninger
Slappe konspirasjonsteoretikere
av
Øivind Bergh
12 dager siden / 995 visninger
Med vandreskoene på
av
Anita Reitan
rundt 1 måned siden / 818 visninger
Stopp banningen, Vårt Land!
av
Terje Tønnessen
rundt 1 måned siden / 488 visninger
Alle eller ingen?
av
Knut Alfsvåg
21 dager siden / 453 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere