Vårt Lands bekymring for kirkedemokratiet

I vårt høringssvar til Kirkerådets «forslag til nye regler for valg av menighetsråd, bispedømmeråd og Kirkemøtet» har vi understreket betydningen av å få på plass gode ordninger som stimulerer til at det stilles flere selvstendige lister allerede ved kirkevalget i 2019. Det mener vi er en forutsetning for en videreutvikling av demokratiet i Den norske kirke. Da Åpen folkekirke stilte lister i 9 av 11 bispedømmer i 2015, vitaliserte dette debatten og tydeliggjorde motsetningene og valgmulighetene for kirkemedlemmene.

Kombinasjonen av en selvstendig liste (Åpen folkekirkes) hvor alle hadde gitt sin tilslutning til et felles valgprogram, og en annen (nominasjonskomitéens) hvor det ikke forelå noe felles program, var imidlertid problematisk. I alminnelige valg er kandidatene forpliktet på et valgprogram, og velgerne kan i etterkant sjekke om de holder det de har lovet. I kirkevalgkampen 2015 ble det offentlige ordskiftet uryddig ved at nominasjonskomitéens liste inneholdt personer med ulike standpunkter til valgets hovedtema. Det asymmetriske utgangspunktet til de to listene bør derfor unngås ved framtidige kirkevalg.

Åpen folkekirke har en tydelig ambisjon om å stille til valg i alle bispedømmer i 2019. Dette betyr at det vil foreligge minst én liste i alle bispedømmer. Åpen folkekirke har grunnleggende tro på demokratiet og at personer og grupperinger som ikke er enige med oss, vil posisjonere seg slik at de også kan bli innvalgt i de styrende organer til Den norske kirke. Dersom det ved fristen for å stille lister likevel bare er fremmet én liste i et bispedømme, må det settes inn tiltak for å mobilisere en annen liste. Dette kan løses ved at det nedsettes en komité som får i oppdrag å bringe fram en liste med en annen kirkepolitisk profil enn den ene som er innlevert. Et slikt initiativ kan komme fra valgstyret, eller bispedømmerådet. Et levende demokrati forutsetter flere tydelige alternativer å velge mellom.

Vårt Land ser ut til å bygge mye av sin demokratiskepsis på at førsteamanuensis ved Det teologiske menighetsfakultet, Lars Laird Iversen, tror det i framtida vil bli en kamp om definisjonen av folkekirken, også i Norge. Eksemplet som holdes fram er Sverige, der de politiske partiene er tungt inne i det kirkelige demokratiet.

Åpen folkekirke er ikke redd for en levende diskusjon om folkekirken, navnet og formålet med organisasjonen vår forplikter oss derimot på å bidra til en kontinuerlig samtale om dette. Vi tror imidlertid det sitter svært langt inne for de politiske partiene å komme tungt på banen i den norske kirkevalgkampen. Skulle det likevel komme sterke motkrefter til vårt ønske om å skape en stadig mer åpen og inkluderende folkekirke, er alle tjent med at dette skjer i en synlig og åpen kirkevalgkamp med selvstendige lister. Det er det som er demokrati Vårt Land, også innenfor Den norske kirke.

Gard Sandaker-Nielsen
leder av Åpen folkekirke