Bygdesladderen drepte Ingolf

Ryktespredere er farligere enn selv de mest forherdede jihadister, fordi de ustraffet kan gjøre uopprettelig skade på et så stort antall mennesker uten at det på noen måter kan settes en stopper for det. Året er 1988, fire år før den famøse Bjugn-saken startet. Syk og nedbrutt makter derfor ikke 74- åringen Ingolf Larsen fra Levanger å reise den sivile saken som var hans siste håp for å kunne fri seg fra mistanke og sladder om overgrep mot småjenter i Levanger. Helsen tåler ikke mer. Fra å være en vital eldre mann, sitter Ingolf Larsen sammensunket og nedkjørt i rullestol i huset sitt i Levanger. -Det har vært en trist og grusom tid, fortalte Ingolf Larsen i et intervju med den utrettelige og sannhetssøkende VG-journalisten Hans Kringstad. Wangberg Larsen ba selv om å bli politietterforsket da han fikk høre sladderhistoriene som verserte i nabolaget.

Men 20 år etter Ingolfs død er det noen som fortsatt minnes den forferdelige tragedien, der en mann gikk til grunne i lille Levanger uten at noen grep inn. – Ingolf var min reservebestefar når jeg vokste opp på Nossumhyllan, han og kona hans hadde alltid tid til å høre på meg når jeg trengte noen å prate med, og de stilte opp for meg som om jeg skulle være dems biologiske barnebarn, sa Gunn Elisabeth Rostad da jeg omtalte saken på Facebookgruppen, Du veit du er gammel og fra Levanger. -Ingolf gjorde ALDRI noe som helst som kunne tolkes som overgrep mot meg, både han og kona hans var fantastiske mennesker som aldri gjorde noen noe vondt. Det var helt forferdelig å se de gå til grunne pga det han ble beskyldt for, de ble aldri de samme igjen. Mobbingen av meg eskalerte også da, for ingen trodde på meg når jeg sa at han aldri kunne finne på å gjøre noe sånt, og ingen ville være sammen med meg heller fordi de mente jeg løy for å beskytte han. Men Ingolf var uskyldig, og et fantastisk medmenneske, fortalte hun.

Men påtalemyndigheten henla saken mot Ingolf Wangberg Larsen på grunn av bevisets stilling. Derved satt Ingolf Wangberg Larsen fortsatt i en skrustikke av ondsinnet bygdesladder. Også Wangberg Larsens anmeldelse for ærekrenkelse blir henlagt — fordi allmenne hensyn ikke krevde påtale. Rettssikkerheten for Ingolf Wangberg Larsen var suspendert. 74-åringen hadde ingenting å stille opp mot folkesnakket, selv om han etter alle solemerker var en hederlig kar. – Datteren min så at Ingolf ikke gjorde noe galt men ingen har brydd seg om å høre på henne, sa nabo Bjørg Rostad. — Det er skandaløst at selv riksadvokaten har henlagt denne saken. Politiet har ikke gjort det som kan gjøres for a klarlegge hva som har skjedd, og Ingolf må leve med de frykteligste beskyldningene, sa Ingolfs advokat, høyesterettsadvokat Per Sørum.

På alle måter liknet saken til Ingolf Larsen om Bjugn-saken, Prosessen av Kafka, Moskvaprosessene, og Hekseprosessene under klassisismen. Alle henger i tid sammen med Statens ekspansjon i rom. Det er altså Gudsglemselens epoker, ingen vet lenger hvem som kaller. Erling Sandmo som har forsket på trolldomsspørsmål bekrefter overfor undertegnede at trolldomsprosessene på 1600-tallet antakelig hadde sammenheng med statsveksten, men at vitenskapeliggjøringen av jussen etterhånden gjorde at de forsvant. -Litt sånn frihånds kan en godt si det er slik, sier professor Erling Sverdrup Sandmo.

I tiåret forut for saken mot Ingolf Wangberg Larsen, og også Bjugn-saken, fant det sted det en betydelig vekst i statens «interesser». Kommunen ekspanderte, la på seg i volum med nye stillinger i sosionomi (Lov om sosiale tjenester), og førskolepedagogikk (Vi er många, vi er halften). Det var også på syttitallet at kvinnene stormet inn i undervisning, psykologi og sentrale stillinger knyttet til barn og oppvekst i kommune og stat. Den radikale bølgen som skyllet over landet med Vaginamonologer og La Elva Leve, innevarslet en intens jakt på det ekte, det autentiske, alt fra G-punktet til drømmetydning. De rousseauianske oppdragelsesformer får nedslag i skole og universiteter. Furumøbler, grafiske trykk og grønne planter er in. Ennå i 1989 skingrer Bjørn Afzelius og Åge Aleksandersens Rosalita på nachspielene: «(…)Och när du upplever världen som iskall och stor Ska jag stå upp och sloss för deg älskade bror Jag skal skydda deg mot orättvis och vold. Aldrig glömma. Aldrig glömma(…)».

Det er herfra man kan se den ny-oppvekking av den freudianske ide om fortrengte minner. I denne optikken er det først og sist det indre som taler sant om tingens tilstand. Staten var intet unntak for nyromantiske ideer, kanskje tvert opp, det var nettopp her fikk ideen om fortrengte minner feste. Spissformulert kan en si at en statlig ekspansjon, som den vi så under klassismen på 1600-tallet, og den vi så på 1970-tallet, førte til dårligere rettsvern for enkeltindividet, slik som i Wangberg Larsen-saken. Bergwallkommisjonen som gransket Thomas Quoick-saken konkluderer med det samme. Ideen om fortrengte minner var også her sentrale, og ble støttet av behandlingspersonalet på Säter mentalsykehus, som i terapien arbeidet med å få Quick til å «huske» hva han hadde gjort.

1970-tallet var samtidig en tid med en kolossal orientering mot seksualiteten, og følgelig også mot normalitet og avvik, slik en så i Victoriatiden og i klassisismen. Det er på denne tiden de store avisene får sexologer som faste spaltister. Det er også nu en bok som Knut Faldbakkens Mors hus får sitt fulle gjennombrudd. Fordi normaliteten er en tom størrelse, finner den bare sitt innhold og form gjennom avviket. Det er da også nu at man får en oppblomstring av semi-statlige sentre mot incest rundt om i landet. Barneombud Trond Viggo Torgersen går tidlig ut og nærmest gir medisinsk-faglig autorisering til de verste sex-teorier som er unnfanget i dommeravhør og på Blårommet i Botngård barnehage.

I 1989 fant man ”sikre fysiske forandringer” på 26 % av de undersøkte pikene og på 38 % av de undersøkte guttene. Tilsvarende tall 1990 var henholdsvis 34 % og 32 %. Til sammenligning viser statistikken for 1996 og 1997 derimot ingen ”sikre funn”. På denne tiden var det overlege Bjørn Ruud og overlege Torkild Aas som ledet barneklinikken. I 1998 ble det funnet to ”sikre funn” av 141 undersøkte barn (Masteroppgave i rettsvitenskap 2005, Uio). Kjente strafferettsadvokater som Alf Nordhus og Tor Erling Staff går hardt ut mot Barneombudet Torgersens rolleblanding er så gedigent at han bør avsettes som ombud, sier høyesterettsadvokat Tor Erling –Staff til Aftenposten lørdag 24. oktober 1992.

Virvelen spinner uavlatelig mot avgrunnen for Ulf Hammern i Bjugn og Ingolf Larsen i Levanger og andre som er overgrepsmistenkt på den tiden. Til og med lensmann Arne With og kommunelege Fostervold havner på glattcelle i Bjugn, Fosterfold etter å ha sagt at det rådende epistemet, behandlingsapparetet i Bjugn, er forutinntatt. Fylkeslegen kaller Fostervold inn på teppet. Den moralske panikken brer om seg. Akkurat som under Trolldomsprosessene på 1600-tallet. Bjugnformelen var enkel, det er også det som gjør den farlig. Politiadjutant Bente Staven satte brøken for arrestasjon til de som er nevnt to ganger over nevneren overgrep eller mer av barna.

Det som startet med en mistanke om blotting gir overlege Erik Kreyberg Normann anledning til å undersøke vaginalåpninger og anus til 61 barn. Så fikk man altså den situasjon at 33 barn i lille Bjugn skal være utsatt for de villeste sexovergrep. Tiden kom til å avdekke at heller ikke leger vet stort om normalitet og avvik og at jomfruhinner er mer et spørsmål om subjektiv optikk enn om faktisk viten.

Kanskje var det Statskanalen NRK som startet marerittet for mange norske menn som jobbet frivillig og profesjonelt med barn i den statsekspanderende epoken. 14. oktober 1985 viste NRK filmen om incestofferet Amelia. Statsjournalistene på Marienlyst nøt stor tillit i befolkningen, og det som ble annonsert fra TV-monopolisten ble regnet som Sannheten i store deler av befolkningen. Med litterær fortellerstil, sort-hvit-bilder og dramatisk musikk fanget monopolisten svært mange seere rundt TV-skjermen. «(…)Barnevernskontoret i Oslo bemannet derfor ti beredskapstelefoner i 48 timer(…)». (Kringstad, Hans 1997) De som svarte på telefoner var sosionomer, psykologer og pedagoger, altså representanter for de nye profesjoner i Stat og kommune. Det oppsto et maktspill mellom embetsmannsstatens jurister og de nye profesjonene. For å få feste i Staten, utviklet de nye profesjonene et nytt begrepsapparat og et nytt fortolkningsrepertoar. På den måten kan profesjonskampen ha tilskyndet prosessene med en strøm av incestanklager og overgrep i denne perioden.

-At 28 mennesker er blitt kjent skyldig i incest og siden er frifunnet, utgjør det mørkeste kapittel i vår rettshistorie siden hekseprosessene på 1600-tallet. Men de er bare toppen av isfjellet. Trolig er mer enn 100 andre uskyldig dømt for incest, skrev den pensjonerte lagmann Trygve Lange Nielsen i Aftenposten 17. september 2006. Men det var for sent for Ingolf Wangberg Larsen fra Levanger. 20 juni 1997 sovnet Ingolf Wangberg Larsen inn, martret av ondsinnet bygdesladder.