Ingrid Rosendorf Joys

7    0

Lovsang til skaperverket

Pavens klimabrev er verken en ren teologisk uttalelse, en vitenskapelig rapport etter et politisk dokument. Denne kombinasjonen er også brevets styrke.

Publisert: 19. jun 2017 / 330 visninger.

Søndag fylte Pavens klimabrev – Laudato Si’ – to år. Samtidig samler norske myndigheter religiøse ledere fra hele verden til etableringen av et internasjonalt regnskogsinitiativ. Det er betimelig at alle gode krefter samler seg om vår felles klimautfordring mens president Trump har trukket USA fra Paris-avtalen.

Pavens klimabrev ble lansert i god tid før det store klimatoppmøtet i Paris i 2015, og med dette greide han det ingen andre aktører har fått til: Å løfte klimakampen opp som et universelt tema og et moralsk anliggende. Han kobler klimakampen med den sosioøkonomiske utviklingen i verden, og setter den inn i et rettighetsperspektiv.


Lovsang til skaperen. Dette er første gang et brev av denne typen – en encyklika, et høytidelig uttrykk for pavens universelle læreembede – i sin helhet dedikeres til klimaspørsmål. Navnet Laudato Si’ er hentet fra den kjente Solsangen skrevet av Frans av Assisi i 1224, en lovsang til skaperen, skapningene, naturen og universet. Laudato Si betyr priset være eller lovet være, og undertittelen på pavens brev er nettopp: omsorgen for vårt felles hjem.

Encyklikaen Laudato Si’ har både bibelsk og moderne vitenskapelig begrunnelse, og lager derved en bro mellom det religiøse og den moderne verden. Frans er selv kjemiker, og har brukt mange vitenskapsmenn og -kvinner i arbeidet med å skrive encyklikaen. Paven støtter forskernes rolle, men det er pavens dokument. Mange bidrag er anerkjent i fotnoter, men den større visjonen i dokumentet ble formulert av paven selv.


Syntese. Da encyklikaen ble presentert for FN i 2015, responderte Christiana Figueres, som da ledet FNs arbeid med konvensjonen om klimaendringer, med å si at encyklikaen var en sterk kombinasjon av moral, vitenskap og politikk, og la til: «Denne kombinasjonen er like kraftfull som den er sjelden». Og det er her styrken til klimabevet ligger: Det er verken en ren teologisk uttalelse, en vitenskapelig rapport etter et politisk dokument. Den krisen paven så tydelig ser har både teologiske, sosiale, politiske og vitenskapelige elementer. Paven bekrefter forståelsen av syntesen mellom vitenskapen og troen, og han inviterer alle mennesker – troende som ikke-troende – med i den felles dugnaden han mener må til.

Det er de fattige som i størst grad lider under klimaendringene: tørke, flom og orkan. Alle mennesker blir berørt, men det rammer de fattige først og hardest. Tatt i betraktning at de rike landene har blitt rike med en ødelagt klode som resultat, er dette urettferdig.


Sosialt perspektiv. Likeledes må fellesskapet strekke seg også til kommende generasjoner. De internasjonale økonomiske krisene har på brutalt vis vist oss de skadelige virkningene ved ikke å ha et felles mål med dem som lever i dag og dem som kommer etter oss. Vi kan ikke snakke om en bærekraftig utvikling uten en praktisk politikk som tar hensyn til de neste generasjonene.

Paven sier: «Enten vi er troende eller ikke-troende er vi enige om at jorden i sin essens er en felles arv, hvis frukter er ment for alle. For troende blir det et spørsmål om trofasthet mot Skaperen siden Gud skapte verden for alle. Følgelig må hver økologisk tilnærming inkludere et sosialt perspektiv som tar de fattiges og underprivilegertes fundamentale rettigheter med i regnestykket.»


Fundamentale relasjoner. Paven refererer til det bredere sosioøkonomiske og sosialetiske feltet. Med utgangspunkt i skapelsesberetningen i Genesis, peker han på relasjonen mellom gud, skaperen og skaperverket, og understreker forståelsen av at all tings væren knytter seg til disse tre fundamentale relasjonene, som igjen er knyttet til hverandre; relasjonen til Gud, relasjonen til ens neste og relasjonen til jorden.

Paven understreker at det økologiske forfallet henger sammen med det etiske og kulturelle forfallet. Det postmoderne mennesket blir stadig mer individualistisk, og består av en økende selvsentrert kultur med kravet/behovet for en umiddelbar behovstilfredsstillelse.

Fred, rettferdighet og bevaring av skaperverket, er tre tema som er absolutt forbundet med hverandre, som ikke kan adskilles og behandles enkeltvis uten straks å henfalle til reduksjonisme.


Den økologiske balansen. Mens han trekker fram det positive i at økonomisk og teknologisk framgang reduserer fattigdommen, og forlenger levealderen, peker han på at denne utviklingen ikke kan gå på bekostning av den økologiske balansen vi alle er prisgitt. Overforbruk av fossile ressurser, fører til økt tørke, flom og ekstremvær og truer blant annet matvaresikkerheten til mange mennesker, Hvis ikke mennesket slutter å ødelegge naturen, vil naturen ødelegge mennesket.

Han sier klima kaller oss, jorden kaller oss, og han kaller oss til å endre livsstil, produksjon og forbruk. Vi står ikke foran én økologisk krise og én sosial, vi står overfor en sosio-økologisk krise. Løsningen krever en helhetlig tilnærming.

Paven henvender seg til alle mennesker i klimabrevet. Han ønsker dialog med alle mennesker om vårt felles hjem, uavhengig av nasjon og religion. Alle religioner og livssyn må samarbeide, sammen med det bredere sivile samfunn, politikere og næringsliv. Alle har et ansvar, men presiserer han, det er myndighetene som bærer det største ansvaret:

«Hva skal de med makt, hvis det eneste de blir husket for er at de ikke brukte den da det var som mest avgjørende, uttalte han i forbindelse med utgivelsen. Dette er sterke ord, og det bør utfordre oss. Det er derfor gledelig at Norge tar ansvar og samler religiøse aktører til felles klimainnsats.


1 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Carl Wilhelm Leo

2 innlegg  280 kommentarer

Lovsang til symbolpolitikken ?

Publisert 2 dager siden
Ingrid Rosendorf Joys. Gå til den siterte teksten.

e. Da encyklikaen ble presentert for FN i 2015, responderte Christiana Figueres, som da ledet FNs arbeid med konvensjonen om klimaendringer, med å si at encyklikaen var en sterk kombinasjon av moral, vitenskap og politikk, og la til: «Denne kombinasjonen er like kraftfull som den er sjelden». Og det er her styrken til klimabevet ligger: Det er verken en ren teologisk uttalelse, en vitenskapelig rapport etter et politisk dokument. Den krisen paven så tydelig ser har både teologiske, sosiale, politiske og vitenskapelige elementer. Paven bekrefter forståelsen av syntesen mellom vitenskapen og troen, og han inviterer alle mennesker – troende som ikke-troende – med i den felles dugnaden han mener må til.

Det er de fattige som i størst grad lider under klimaendringene: tørke, flom og orkan. Alle mennesker blir berørt, men det rammer de fattige først og hardest. Tatt i betraktning at de rike landene har blitt rike med en ødelagt klode som resultat, er dette urettferdig.

Alle klimaskremsler er på plass , med Christina Figueres som garantist for FNs egen udokumenterte klimateori om "menneskeskapt global oppvarming" og all den elendighet man har klart å spå at dette vil føre til.

De som kjenner Christina Figueres uttalelser om globalt klima fra bl.a. World Economic Forum forstår sikkert hvor det ble av vitenskapen. 

“Unless we take action on climate change, future generations will be roasted, toasted, fried and grilled,” International Monetary Fund Managing Director Christine Lagarde told participants at Davos.

Fulgt opp av vidtgående ekspertanalyser fra de mange klimaeksperter med ganske brukbar gasje. 

Noen mener vi har to Paver , en ekte og en  politisk aktivist. Det mangler ikke på politiske utspill fra denne  mannen.som er mer merkelig politiker enn Pave i sine aktiviteter.

64-dollar spørsmålet er om det sprenger den Katolske Kirke ?

 Ikke at det er min business , men blir spennende å se hvor langt han kan strekke strikken.  Det kan vise seg at det ikke er smart å provosere milloner av mennesker med ting som sorterer under dårlig politikk og ikke under god forkynnelse. Noe å lære her ?

Times of London skriver , medio april 2017:

"En gruppe kardinaler som støttet valget av Pave Francis er bekymret for at  hans omstridte reformer skal lede til splittelse og planlegger  appellere til han om å trekke seg som Pave".

Noen som har forstått skillet mellom tvilsom politikk og religion - og bare det er et sunnhetstegn. Men spørs om det er for sent å angre nå.

Fra før vet vi om en henvendelse til President Donald Trump om å kreve granskning i hva som skjedde da Pave Benedict (Kardinal Ratzinger) plutselig trakk seg. Trolig lite selv Donald Trump kan gjøre med dette , det må komme innenfra organisasjonen.

Et sammendrag fra The Australian :

http://www.theaustralian.com.au/news/world/controversial-reforms-of-pope-francis-may-destroy-him/news-story/18bb1b8f34facf190f8b2fa9f2c82341

 

4 liker  
Svar
Kommentar #2

Carl Wilhelm Leo

2 innlegg  280 kommentarer

Ref . min comment # 1.

Publisert 2 dager siden

Mulig 10 minutter til å korrigere en kommentar er for lite for oss krotemakere med dårlig tastatur og uorden i arkivet. Noe falt ut.

Bruksanvisning :

"Ottmar Edenhofer, lead author of the IPCC’s fourth summary report released in 2007 candidly expressed the priority. Speaking in 2010, he advised, “One has to free oneself from the illusion that international climate policy is environmental policy. Instead, climate change policy is about how we redistribute de facto the world’s wealth.”

 Her er uttalelsen fra Figueras , FNs "Klimasjef" som burde være klar beskjed i forståelsen av sammenhengen mellom "klimaproblemer" og   det store økonomiske stuntet.. Hvordan "Lovsangen" passer inn må andre forklare.

"Or, as U.N. climate chief Christina Figueres pointedly remarked, the true aim of the U.N.’s 2014 Paris climate conference was “to change the [capitalist] economic development model that has been reigning for at least 150 years, since the Industrial Revolution.”"

 

  

  

2 liker  
Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Petter Kvinlaug kommenterte på
Det er ikke morsomt lenger.
6 minutter siden / 7613 visninger
Petter Kvinlaug kommenterte på
Toget er allerede gått
23 minutter siden / 1536 visninger
Tor Næss kommenterte på
Det er ikke morsomt lenger.
29 minutter siden / 7613 visninger
Hans Petter Nenseth kommenterte på
Det er ikke morsomt lenger.
30 minutter siden / 7613 visninger
Tor Egil Hansen kommenterte på
Shame Day (Homofilisme I)
30 minutter siden / 514 visninger
Tor Næss kommenterte på
Det er ikke morsomt lenger.
41 minutter siden / 7613 visninger
Are Hegrand kommenterte på
Det er ikke morsomt lenger.
42 minutter siden / 7613 visninger
Tor Næss kommenterte på
Det er ikke morsomt lenger.
rundt 1 time siden / 7613 visninger
Petter Kvinlaug kommenterte på
Toget er allerede gått
rundt 1 time siden / 1536 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Makeleg barnetru
rundt 1 time siden / 2443 visninger
Pål Georg Nyhagen kommenterte på
Shame Day (Homofilisme I)
rundt 1 time siden / 514 visninger
Tor Egil Hansen kommenterte på
Shame Day (Homofilisme I)
rundt 1 time siden / 514 visninger
Les flere