Verdidebatt

Ingen sit med fasiten i nikab-debatten

Dei beste grunnane for forbod mot ansiktsdekkande plass i undervisningssituasjonar er òg nokre av dei beste mot, og derfor er det vanskeleg å hevde at nokon sit med heile fasiten.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Måndag 12. Juni 2017 kunne me lese i fleire aviser at regjeringa sender ut forslag på høyring om å forby heildekkande hovudplagg på alle skular, høgskular og universitet. Sjølv om det er formuleringa ”ansiktsdekkende plagg” som er brukt, er det få som trur at dette dreier seg om at elevar dukkar opp med finnlandshette på skulen. ”– Ansiktsdekkende plagg som for eksempel nikab og burka hører ikke hjemme i norsk skole,” sa fungerande invandrings- og integreringsminister Per Sandberg. For det er nettopp det forbodet handlar om: Muslimske elevar og studentar skal ikkje få bruke nikab og burka viss fleirtalet i Stortinget stemmer for lovforslaget til regjeringa.

Dette er ei sak kor det vil vere arrogant å hevde at ein har heile fasiten. Resultatet kan ikkje målast i kroner og øre. Den enkle grunnen til dette er at det handlar om verdiar. Sjølv har eg ikkje konkludert med kva eg meiner om lovforslaget til regjeringa, og i denne saka trur eg ein god dose tvil er sunt. Tvilen inviterer til grundig tankeverksemd før ein konkluderer. Det gir rom for å ombestemme seg og innrømme at argumenta på begge sider har noko for seg.

Dei beste grunnane for lovforslaget er òg nokre av dei beste mot. Til dømes er nikab og burka eit forsvinnande lite problem i Norge. Eit forbod mot desse plagga i undervisningssituasjonar vil ramme svært få og er difor ikkje eit veldig inngripande forbod. På den andre sida kan ein seie at det ikkje trengs eit nasjonalt forbod mot eit så lite problem. Kvifor vedta eit nasjonalt forbod som nesten er overflødig? I tillegg kan ein innvende at det ikkje trengs eit nasjonalt forbod når det er mogleg å forby bruk av slike plagg lokalt. På den andre sida, kva skilnad gjer det for dei det gjelder at forbodet er vedteke lokalt i staden for nasjonalt?

I diskusjonen om lokale forbod eller eit nasjonalt forbod er det mykje som talar for at det bør vere eit nasjonalt forbod. Til dømes har det vist seg fleire gonger at behovet for å forby ansiktsdekkande plagg i undervisningssituasjonar ikkje har dukka opp før problemstillinga har vore reell. Dermed har kanskje ein elev eller student allereie starta med studia før forbodet har kome. Kva er då det verste alternativet: Seie frå starten av at det er ulovleg å bruke ansiktsdekkande plagg i undervisningssituasjonar, eller å vedta eit forbod fordi nokon som har ansiktsdekkande plagg har starta på eit universitet eller ein vidaregåande skule? I tillegg gir eit nasjonalt forbod større legitimitet. Sidan det er skulane og universiteta som sjølv handhever forbodet, kan det vere godt å vite at dei har støtte frå høgste hald når dei må forby elevar og studentar å kome med ansiktsdekkande plagg.

På den andre sida kan me ikkje legge skjul på at det er noko illiberalt i å ville regulere kva klesplagg andre skal bruke, uansett om det er i ein undervisningssituasjon eller ikkje. Trass i dette verkar det ikkje som om alle parti er like tilbakehaldne med det. Same dag som forslaget om forbod mot ansiktsdekkande plagg i undervisningssituasjonar kom, gjekk stortingsrepresentant for FrP, Erlend Wiborg ut og sa at forbodet må utvidast. Ikkje berre skal det vere forbod mot ansiktsdekkande plagg på skular, høgskular og universitet. Det same burde gjelde for resten av det offentlege rom, meiner Wiborg. Eit slikt forbod har allereie blitt vedteke i Frankrike, og Den europeiske menneskerettsdomstolen har sagt at dette ikkje er i strid med menneskerettane. Men sjølv om eit forbod ikkje er i strid med menneskerettane, betyr det ikkje at ein må innføre eit forbod for å følgje menneskerettane. Om det skulle kome eit generelt forbod mot ansiktsdekkande plagg i offentlege rom med tida, vil det truleg effekten vere den motsette av det som er tilsikta. Kor skal dei som bruker slike plagg, som følgje av undertrykking, søke hjelp om dei ikkje kan vere ute i offentlege rom?

Erlend Wiborgs forslag om utvida forbod illustrerer godt kvifor eg er i tvil om forslaget til regjeringa: Kor lang tid går det før me innfører endå fleire restriksjonar på religiøse klesplagg, som til dømes hijab i skulen. Då snakkar me ikkje lengre om eit forbod som er nødvendig for å kunne sjå ansikta til kvarandre. Eit slikt forbod vil grense mot det illiberale etter mi meining.

Kanskje handlar debatten om ansiktsdekkande plagg i undervisningssituasjonar djupast sett om religionsfridom. Er lovforslaget til regjeringa først og fremst eit forbod mot det me ikkje liker? Kor skal grensene for religionsutøving gå, og ikkje minst kor skal grensene for innblanding frå politikarane gå? Slike spørsmål er viktige å ta med seg i religionsdebatten, men endå viktigare er det å la spissformuleringar vike for refleksjon og erkjenning av at ingen av oss sit på heile fasiten.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt