Erik J. Stabrun

2    0

Skal prester fortsatt meddele dødsbud?

Overgangen fra statskirke til folkekirke har ikke gjort prestene mindre egnet til å gå med dødsbud. Det er fortsatt behov for prestenes bistand. Men det trengs hjelpemidler for å unngå at prester brukes til å varsle pårørende uten kirkelig tilhørighet.

Publisert: 15. jun 2017 / 240 visninger.

Dødsbudet er meddelelsen som er tyngst å bære fram. Det er ordene som vanskelig lar seg høre eller begripe. Dagen de etterlatte fikk beskjed, vil stå som en merkedag, et skille i tiden for dem. Måten de nærmeste blir varslet på, er viktig. Budskapet må være tydelig: hvem det gjelder og hva som har skjedd. Det haster med å nå fram før rykter når dem. De pårørende må få vite sikker beskjed om det som så langt er å vite om dødsfallet. Og de må få vite hvor de senere kan henvende seg for å få vite mer, for eksempel om å få se den døde. Budbringeren må ha medfølelse og vise omtanke og respekt. Den som kommer med beskjed må ha tid til å høre spørsmålene de måtte ha, og klagen.


Oppgaven å meddele dødsbud ivaretas av flere profesjoner. Når prester går med dødsbud i dag, skyldes det både tradisjon og aktuelle årsaker. Det hører til presters daglige arbeid å møte mennesker som har mistet sine nærmeste, til forberedelse av gravferd og i sjelesørgeriske samtaler. Erfaringer fra dette arbeidet kan være til hjelp når enkeltmennesker, familier eller også større grupper i samfunnet vårt, er rammet og skal varsles. Samfunnsansvaret utfordrer prester og andre fagarbeidere til å ta del i det flerfaglige samvirket som beredskapstjeneste er.


Dødsbudet er forankret hos politiet. Noen har plutselig og uventet mistet livet. Det nedfelles i rapporter, logger og journaler. Noen mottar oppdraget å varsle de pårørende. Det skal verne rettssikkerheten, og gi de pårørende nødvendig informasjon. Budbringerne rapporterer tilbake at oppdraget er utført. Det er et offentlig oppdrag. Statskirkens prester har stått til disposisjon for dette krevende oppdraget. Nå gjør folkekirkens prester det samme.


Det tas til orde for at ordningen bør opphøre. Et offentlig utvalg som hadde som oppgave å legge fram forslag til en mer helhetlig tros- og livssynspolitikk, foreslo i NOU 2013: 1, at politiet selv eller andre tros- og livssynsuavhengige offentlige representanter går med dødsbud. Forslaget innebærer at prester ikke lenger skal gå med dødsbud, med mindre politiet har sikker kunnskap om at de pårørende tilhører et bestemt tros- eller livssynssamfunn. Forslaget er begrunnet med at tros- og livssynsfriheten blir best sikret slik.


Livssynsuavhengighet gir om den finnes, i seg selv ingen kompetanse. Den er noe ytre, mer å likne med en frakk. Enhver som skal møte medmennesker i deres skjebnesvangre øyeblikk, vil trenge å ha en viss avklaring av egne verdier. I overbringelsen av et dødsbud er det viktig å kunne sette sitt eget tros- og livssynsgrunnlag i parentes og være oppmerksomt til stede hos den andre.
Når det gjelder bruk av prester til å gå med dødsbud, er min erfaring at det i svært liten grad er gitt uttrykk for at dette er problematisk for troende fra andre konfesjoner eller religioner. Problemene kan være underrapportert. For ikke-religiøse vet vi det kan det være forstyrrende, ja oppleves krenkende, at budbringeren er prest. Fordi det ikke finnes et register som viser den enkeltes tros- eller livssynstilhørighet, er dette et reelt problem. At det ikke finnes et slikt register har historiske årsaker. Hvordan dette vurderes i dag, vet jeg ikke. Men så lenge presten representerer noe de pårørende nødig vil ha med å gjøre, er det mer enn uheldig at denne skal være deres samtalepartner. Det trengs prester i arbeidet med dødsbudene, jeg ser gjerne at ordningen fortsetter. Men det forutsetter at det lages hjelpemidler til å finne fram til aktuell bistand i situasjonen.

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Njål Kristiansen kommenterte på
Norge, en fredsnasjon?
1 minutt siden / 314 visninger
Tove S. J Magnussen kommenterte på
Meining trumfar lykke
2 minutter siden / 309 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Vi er i utakt, hva så?
7 minutter siden / 166 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Ser du ulven?
8 minutter siden / 9407 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Lulas kirke i et splittet Brasil
12 minutter siden / 60 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Norge bidrar til utdanning med kvalitet
23 minutter siden / 160 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Søppeljournalistikk i St. Olavs domkirke
28 minutter siden / 326 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Hevnporno og en kulturs moralske selvmord
35 minutter siden / 182 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Hevnporno og en kulturs moralske selvmord
36 minutter siden / 182 visninger
Elisabeth Hoen kommenterte på
Hvordan være intim i en homofil relasjon hvis man er kristen?
rundt 1 time siden / 1974 visninger
Arne D. Danielsen kommenterte på
Elendig håndverk
rundt 1 time siden / 284 visninger
Karl Øyvind Jordell kommenterte på
Kirkerådet må informere om en uklar valgordning
rundt 2 timer siden / 126 visninger
Les flere