Trygve W. Jordheim

108    132

Fordelen med forvirring i gudstjenesten

Noen vil ha fornyelse i gudstjenesten, andre vil ha tradisjon. Fellestrekket ved alle kirkegjengere er behovet for å være inkludert og forstå det som skjer.

Publisert: 15. jun 2017 / 1525 visninger.

Det er en helt vanlig søndag i en typisk, norsk folkekirkemenighet. Om lag 80 trofaste gudstjenestedeltakere har funnet sine vante plasser. I tillegg har to storfamilier, kanskje 25-30 personer til sammen, innfunnet seg fordi det skal være barnedåp.

Dette er en stor dag for de kjole- og dresskledde menneskene på de første radene, men nervøsiteten er synlig. Noen var i kirken på julaften, andre må tenke tilbake til en begravelse eller en konfirmasjon for et par år siden for å huske sitt seneste kirkebesøk. Enkelte har kanskje ikke vært der siden de giftet seg for ti år siden. De lurer på når de skal sitte og stå, hva nattverd egentlig er og om de vil klare å henge med på sangen.

«Alle skal oppleve seg inkludert»

Dette vet de som jobber i kirken: For mange av dem som er til stede, er akkurat denne gudstjenesten det eneste møtet de får med kirken på en lang stund. Det står høyt på prioriteringslisten å gi disse en positiv opplevelse. Da gjelder det å sørge for at de ikke kjenner seg som fremmedelementer i en ellers konform forsamling, men som en del av fellesskapet.

«At alle skal oppleve seg inkludert» er da også et av målene med Gudstjenestereformen, som har satt fornyelse av gudstjenesten høyt på agendaen i Den norske kirke de senere årene. Fleksibilitet, involvering og stedegengjøring (et fint ord for lokal valgfrihet) er sentrale begreper. Mange menigheter grep muligheten til å skape noe helt nytt, noe som raskt førte til at mange ba ledelsen i kirken sette bremsene på. Tilbakemeldingene var at ingenting er likt fra kirke til kirke, at messeleddene flyttes rundt på, at sangene er ukjente og at til og med Fadervår (eller var det «Vår far»?) bes på forskjellige måter.

Signalene ble tatt på alvor, og den liturgiske fleksibiliteten ble innskrenket. Likevel er det fortsatt slik at gudstjenesten ikke trenger å være spesielt gjenkjennelig fra den ene menigheten til den andre. I tillegg til valgfrihet i oppbyggingen av gudstjenesten og rikere utvalg i liturgisk musikk, hviler Gudstjenestereformen på den nye salmeboka (2013), der mer enn hver fjerde salme er ny siden forrige revisjon.

Tradisjon og fornyelse

Dette er bakteppet når mennesker med lav kirkebesøksfrekvens tropper opp i Guds hus for å feire et nytt familiemedlem. Selv om disse har noen fellestrekk, er de først og fremst ulike. De har forskjellige opplevelser med kirken fra før, og de har ønsker som går i mange retninger.

Noen kommer med forestillingen om at kirken er bakstreversk og gammeldags. Dersom salmene som synges er de samme som forrige gang de var på gudstjeneste – fordi presten gjerne vil skape gjenkjennelse – bekreftes dette inntrykket. Andre kommer i håp om kirken ikke forandrer seg like fort som alt annet rundt dem. Hvis de aldri har hørt noen av salmene før – fordi presten gjerne vil synliggjøre den fornyelsen som faktisk har skjedd – kan disse menneskene fort sitte igjen med følelsen av skuffelse og forvirring.

Motsatt kan selvfølgelig salmevalget treffe blink: De som forventer fornyelse kan få det gjennom nye sanger, de som vil ha tradisjon og lange linjer kan få det gjennom «Gjør døren høy, gjør porten vid». Utfordringen er at de som lager gudstjenesten ikke vet på forhånd hvordan de forskjellige strategiene vil slå ut. Sjansen for at man har begge «målgrupper» i kirken samtidig, er også ganske stor.

Tydelige signaler fra presten

Som jeg kan ha skrevet før: Kirkemøtet må ha visst hva de gjorde da de innførte en gudstjenesteordning med stor vekt på valgfrihet. Det går ikke an å si at det meste skal bestemmes lokalt og samtidig forvente at alt er gjenkjennelig fra sted til sted. Samtidig er mitt inntrykk at den verste frustrasjonen har lagt seg og at mange menigheter har funnet balansen mellom fasthet og variasjon.

Dessuten: Den forvirringen som oppstod blant vante kirkegjengere i forbindelse med Gudstjenestereformen, kommer alle fremmøtte til gode. Med nye liturgier og flytting av messeledd har selv den mest trofaste kirkebenkesliter behov for god veiledning underveis. «Og vi reiser oss.» «I denne kirken ber vi Fadervår på gamlemåten.» «Nattverden deles ut ved at vi dypper brødet i vinen.»

For de fleste vil det viktigste for opplevelsen av gudstjenesten, være følelsen av å henge med på det som skjer. Når presten er tvunget til å gi tydelige signaler til hele menigheten underveis i gudstjenesten, skapes trygghet hos alle som er der, enten de har vært der én eller 500 ganger før. Så får det heller være at «de sang de samme salmene som for 30 år siden» eller «det var bare rare sanger som jeg aldri hadde hørt før», så lenge alle forlater kirkerommet med følelsen av å ha vært med på det som skjer.

1 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Kjell Haugen

6 innlegg  1414 kommentarer

Hvor mye ?

Publisert 11 måneder siden
Trygve W. Jordheim. Gå til den siterte teksten.
den liturgiske fleksibiliteten ble innskrenket

På siste kirkemøte ble jo menigheten fratatt mulighet til å bestemme egen liturgi , medmindre det var spesifikt sagt.  Må vi ikke nå alle lese fadervår baklengs ( Vår Far...)  ? Hvor stor er nå egenlig valgfriheten - nå etter siste kirkemøte? 

Inkluderingen av "besøkende dåpsfølge" er klein da  det mange ganger er nattverd i kirken samme gudstjeneste. Da er skjelden noen av "de festkledde" går til alters så de føler seg kanskje "uglesett" der de sitter igjen...når de en skjelden gang besøker en kirke.

Dessuten er selve nattverdsrituale hos oss et stridsspørsmål.  De eldre tantene ønsker bare å få nattverd ved alterringen og blir sittende igjen ved "oblatduppingen"  til man en skjelden gang tilbyr riktig nattverd - eller besøker nabomenigheten.

Svar
Kommentar #2

Dag Løkke

10 innlegg  1946 kommentarer

Fellesskapet med alle som tror

Publisert 11 måneder siden

Takk til Trygve Jordheim for et bra innlegg!

Nå har jeg vært regelmessig kirkegjenger i over 50 år. Jeg gleder meg over det gjenkjennelige, det som går igjen i alle gudstjenester. Ofte kan jeg også glede meg over det som er nytt, selv om jeg da ikke alltid henger med umiddelbart. Uansett kan jeg alltid glede meg over fellesskapet med alle de andre som tror på Gud, både de som er i samme kirke og de som deltar i gudstjenester andre steder i verden. Vi går til kirke for å møte Gud sammen med alle de andre som tror på ham. Vanskeligere er det egentlig ikke.    

2 liker  
Svar
Kommentar #3

Daniel Krussand

8 innlegg  1282 kommentarer

Hva er en menighet

Publisert 11 måneder siden

"For at de hellige skal bli fullkommengjort til tjenestegjerning, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde".  Dette er beskrivelse av kirkebesøkende kristne, ikke av presten.  Prestens tjeneste gir dette resultatet.  Folkekirken har nok et litt annet program enn det vi ser i Paulus og andres brev i NT.  Slik er situasjonen.  Men det er trivelig, god underholdning, og musikk.  Disipler - fins dom?

Svar
Kommentar #4

Dag Løkke

10 innlegg  1946 kommentarer

Jesus er også i Folkekirken

Publisert 11 måneder siden

Hva er poenget med å rakke ned på Folkekirken hvor mange av oss har kommet til tro på Jesus og ukentlig (eller oftere) samles i Hans navn? Hva ønsker du å oppnå med det, Daniel Krussand? 

Svar
Kommentar #5

Jarl Henning Ulrichsen

4 innlegg  1058 kommentarer

Publisert 11 måneder siden
Dag Løkke. Gå til den siterte teksten.
Hva er poenget med å rakke ned på Folkekirken hvor mange av oss har kommet til tro på Jesus og ukentlig (eller oftere) samles i Hans navn? Hva ønsker du å oppnå med det, Daniel Krussand? 

Daniel Krussand kan sikkert svare for seg. Du har vel ikke unngått å se at det er svært mange innlegg og kommentarer i Vårt Land og på Verdidebatt som er negative overfor ulike kristne trossamfunn. Men jeg regner med at du har reagert på det og tatt avstand fra det også.

3 liker  
Svar
Kommentar #6

Daniel Krussand

8 innlegg  1282 kommentarer

Sannhet

Publisert 11 måneder siden

Nils Åge Aune hadde en artikkel her i VB "Å kunne sitt Fadervår".  Der har jeg noen kommentarer (nr. 3 ++) som belyser ditt spørsmål her.  Jeg rakker ikke ned på Kirken,  jeg påpeker åpenbare usannheter i dens teologi.  Når mennesker meldes inn i en menighet uten å ha hørt evangeliet i en "navnefest" der noen gir løfter de selv og presten vet de ikke akter å holde, - er det lov?  Mitt sitat i kommentaren over fra Efeserbrevet kap 4 er vel gyldig i kirken også?  Blir de hellige fullkommengjort til tjenestegjerning?  Hva vil jeg oppnå?  At kirken forkynner evangeliet til frelse og dåpen til døden.  Les Rom kap 6 de 10 første versene.  "Skal vi fortsette å synde forat nåden skal bli større?"  Hva er svaret?  Les selv.  Hva lærer Dnk?  Den som ikke har Guds Ånd kan ikke la være å synde.  Vil Kirken endre sin teologi? Tvilsomt.  Kanskje noen våkner og leser Bibelen selv?  Gjør du Dag?

Svar
Kommentar #7

Daniel Krussand

8 innlegg  1282 kommentarer

Humor

Publisert 11 måneder siden

Jarl Henning, dine humoristiske beskrivelser av kommentatorene lyser opp i en kommentators hverdag.  Takk for det.  Så er det vel slik at belysning av trosspørsmål ikke betyr at man er negativ til kristne søskens tros-fellesskap? "Fordelen med forvirring i Kirken" åpner da for kommentarer - Jesus forvirrer jo ikke, hvorfor skal da vi gjøre det.

Svar
Kommentar #8

Dag Løkke

10 innlegg  1946 kommentarer

Takk for tilliten

Publisert 11 måneder siden

Jeg føler meg svært beæret over at min nettkamerat, professor Jarl Henning Ulrichsen, synes at mine kommentarer er så verdifulle at han mener jeg bør rykke ut til forsvar for samtlige kristne trossamfunn til enhver tid.  

Jeg kan dessuten besvare Daniels pussige spørsmål med et JA: Den viktigste boka i mitt liv har jeg lest i ca 60 år.  

1 liker  
Svar

Lesetips

Kristne i samfunnsdebatten
av
Nils-Petter Enstad
rundt 16 timer siden / 342 visninger
1 kommentarer
Mørke skyer i horisonten
av
Anders Breidlid
rundt 16 timer siden / 95 visninger
0 kommentarer
Når Bibelen blir dystopi
av
Ole Jakob Løland
rundt 16 timer siden / 145 visninger
1 kommentarer
Evna til å tenkje konkret
av
Oddbjørn Heinum
rundt 16 timer siden / 81 visninger
1 kommentarer
Bistand til å bygge en grunnmur
av
Bent Høie
rundt 19 timer siden / 196 visninger
0 kommentarer
Merket mysterier
av
Rolf K Eckhoff
4 dager siden / 85 visninger
0 kommentarer
Åndens mangfold
av
Erling Rimehaug
5 dager siden / 3115 visninger
36 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Bjørn Abrahamsen kommenterte på
Til mine ureligiøse venner
rundt 4 timer siden / 4778 visninger
Robin Tande kommenterte på
Til mine ureligiøse venner
rundt 5 timer siden / 4778 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Når Bibelen blir dystopi
rundt 5 timer siden / 145 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 5 timer siden / 2350 visninger
Roald Øye kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 6 timer siden / 2350 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Min entusiasme for Det gamle testamente
rundt 7 timer siden / 873 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Evna til å tenkje konkret
rundt 7 timer siden / 81 visninger
Frode Meland kommenterte på
Til mine ureligiøse venner
rundt 7 timer siden / 4778 visninger
Terje Gjovaag kommenterte på
Til mine ureligiøse venner
rundt 7 timer siden / 4778 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Min entusiasme for Det gamle testamente
rundt 8 timer siden / 873 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Til mine ureligiøse venner
rundt 8 timer siden / 4778 visninger
Arja Larsen kommenterte på
Min entusiasme for Det gamle testamente
rundt 8 timer siden / 873 visninger
Les flere