Torgeir E. Fjærtoft

3    30

Muslimers holdning til politikk er ikke som mange tror

Et komplisert mønster

Publisert: 13. jun 2017 / 335 visninger.

Mange muslimkritikere tror at muslimer, i motsetning til oss i våre moderne vestlige samfunn, ikke skiller mellom religion og politikk. Det er feil.

Det er viktig at vi i Norge ikke misforstår konfliktene i Midtøsten. I sentrale spørsmål der religion påvirker politikk, som synet på verdslig makt og forholdet til andre retninger i Islam, går det viktige skillelinjer innen begge de store hovedretningene (sunnier og sjiaer).

Hele spekteret. Salafistene, som er betegnelsen på bokstavtro konservative sunnier, rommer for eksempel hele spekteret – fra dem som avviser sammenblandingen mellom religion og politikk til dem som danner egne politiske partier, for eksempel i Egypt.

En annen konservativ gruppe, de saudiarabiske wahhabistene, rommer det samme spektrumet, fra dem som underkaster seg kongefamiliens sittende regime til dem som mener kongefamiliens legitimitet skal godkjennes av de religiøse myndigheter; fra dem som vil bekjempe sjiaer som vanntro til dem som aksepterer sjiaene som muslimske pilegrimer i Mekka.

At noen politiske salafister blir terrorister, styrker de ikke-politiske salafistenes skepsis til politikk.

Også den politiske sunnimuslimske bevegelsen Det muslimske brorskapet rommer store motsetninger, fra Hamas til regjeringspartiet i vår NATO-allierte Tyrkia; fra dem som først og fremst vil danne en religiøs front mot moralsk forfall («Qutb-fløyen») til dem som vil skape en politisk bevegelse ikke helt ulik kristeligdemokratene i Europa («al-Banna-fløyen»).

Avviser samrøre. Blant sjianene er de samme motsetningene i synet på forholdet mellom politikk og religion. Vi misforstår grundig når vi oppatter Iran som leder for sjiaene.

Det store flertall av sjiaer avviser å blande religion og politikk; det gjelder særlig de sjiaer som utgjør flertallet i Irak. Derfor var den iranske sjiamuslimske revolusjon svært kontroversiell blant sjiaer, og det er i virkeligheten bare Hezbollah i Libanon som støtter læren bak den. Sjiaenes plikt til å velge en religiøs leder de skal underordne seg - en marja - er et annet forhold som trekker i retning av å isolere Iran blant verdens sjiaer, siden nesten ingen deler det offisielle iranske syn på islams forhold til verdslig makt, og praktisk talt alle marjaer befinner seg utenfor Iran.

Ahmadinnejad. Vår mest alvorlige misforståelse av Iran gjelder kanskje den forrige president, Ahmadinnejad, som skremte oss alle med sine religiøse visjoner blandet med aggressive politiske utspill. Vi overså at han raskt endte i opposisjon både til Irans sjia-muslimske geistlige ledelse og til øvrige deler av det politiske maktapparat. Hans tankeverden var ikke representativ for Iran.

Vi overser også at heller ikke Irans regime ser på seg selv som sjialeder, men som en politisk leder for alle muslimer og andre undertrykte i tredjeverden. Derfor søker Iran en regional politisk allianse med sunniene i Det muslimske brorskapet for å fremme «politisk» islam.

Opphengt i opphav. En annen grunnleggende misforståelse er å lete etter felles historisk opphav for å regne politisk viktige muslimske minoriteter som sjiaer og dermed en naturgitt del av Irans sfære. Denne misforståelsen rammer zaydiene i Jemen, alavittene i Syria, aleviene i Tyrkia, for den saks skyld druserne i Libanon og i Israel, og ismaelere i Saudi-Arabia.

Den uenigheten jeg har beskrevet blant sjiaene, er selvsagt enda større når det gjelder disse minoritetene. De drives primært av egne minoritetsinteresser overfor sine egne lands myndigheter; i Syria har alavittene makten. Saudi-Arabias og Irans, og også Tyrkias og Israels, holdning til de store muslimske minoritetene er uttrykk for politiske strategier, ikke religiøst slektskap.

Årsak og virkning. Det er mer korrekt å se på dagens polarisering mellom «oss» og muslimer, og mellom sunnier og sjiaer, som et resultat av, og ikke som årsak til, politiske konflikter.

Det mest talende beviset på dette er at Saudi-Arabia tidligere så på både Irans sjiaer og Jemens zaydier som allierte mot datidens trussel fra arabisk nasjonalisme under Nasser i Egypt.

Dagens konflikt mellom Saudi-Arabia og Iran styres derfor ikke av religiøse forstillinger, men av en klassisk maktpolitikk som er blitt selvdestruktiv. De har kjørt seg inni et blindspor der de ikke makter å se at de igjen står overfor en felles fiende - IS-kalifatet og andre terrorister. Videre deler Saudi-Arabia og Iran store økonomiske utfordringer som de bare kan løse i fellesskap.

4 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Ole Jørgen Anfindsen

168 innlegg  2030 kommentarer

Interessant og nyttig

Publisert 5 måneder siden
Torgeir E. Fjærtoft. Gå til den siterte teksten.

Årsak og virkning. Det er mer korrekt å se på dagens polarisering mellom «oss» og muslimer, og mellom sunnier og sjiaer, som et resultat av, og ikke som årsak til, politiske konflikter.

Det mest talende beviset på dette er at Saudi-Arabia tidligere så på både Irans sjiaer og Jemens zaydier som allierte mot datidens trussel fra arabisk nasjonalisme under Nasser i Egypt.

Takk for en interessant artikkel full av nyttig informasjon! 

Jeg tillater meg likevel å antyde at jeg ikke uten videre føler meg overbevist om at «dagens polarisering mellom «oss» og muslimer [bør betraktes som] et resultat av, og ikke som årsak til, politiske konflikter». 

Dette slår meg som en overforenkling. Dagens polarisering mellom Vesten og en betydelige andel av verdens muslimer, har (i tillegg til det anførte) dype røtter i teologiske/filosofiske forskjeller. Min vurdering er at dette dokumenteres forholdsvis overbevisende av Khaled M. Abou El Fadl i hans bok The Great Theft - wrestling Islam from the extremists

Men de siterte setningene var kanskje ikke ment såpass kategorisk som jeg her tolker dem?


2 liker  
Svar
Kommentar #2

Ben Økland

13 innlegg  3916 kommentarer

Religiøs fanatisme bak vestlig politikk i Midt-Østen

Publisert 5 måneder siden

Ja, det var et interessant innlegg, fullt av nyttig informasjon.

Hamas og Hezbollah er nevnt. Sionistregimet i Israel anser disse organisasjonene for å være hindringer for planene om å etablere et stor-Israel. Regimet krever derfor av USA (og av USA sine allierte/vasaller) at Hamas og Hezbollah skal erklæres som "terroristorganisasjoner".  Sionistregimet får viljen sin. USA opptrer nærmest som et slags agentur for Nethanyahu, 

Grunnen til USA sin spesielle Israel-politikk er at amerikanske politikere ikke tør føre en mer selvstendig og nøktern politikk for Midt-Østen enn et stort antall amerikanske velgere aksepterer. Forholdet skyldes ikke bare USA sine seks millioner jøder, men i all hovedsak ca. hundre millioner amerikanere som sokner til diverse kristen-evangeliske trosretninger hvor Israel-fanatisme er alminnelig forekommende. Ingen politiker i USA kan håpe på gjenvalg hvis vedkommende faller i unåde hos dette demografiske segmentet.

Særlig er det verdt å merke seg at kristen-evangeliske fanatikere danner en kjerne i velgeroppslutningen bak Trump-dynastiet. Alle tegn tyder på at den amerikanske, sterkt Israel-vennlige, utenrikspolitiske retningen vil forsterkes gjennom kommende rest av de fire årene som amerikanerne skal måtte utholde under Trump. 

Israels-elskende og teologisk "konservative" kristen-evangelister i Norge opplever seg tydeligvis "kallet til dåd" etter at Trump-dynastiet ble etablert i USA. Dermed kan det være en viss fare for at flokken av muslimhatende kristenfanatikere organiserer seg, som de pleier, og kaster seg i flokk og følge over også denne tråden med antimuslimsk propaganda.

Det er å håpe at slik skade ikke inntreffer, og at de ikke ødelegger også denne tråden med aksjonismen sin.

Svar
Kommentar #3

Mette Solveig Müller

53 innlegg  4827 kommentarer

En interessant blogg

Publisert 5 måneder siden

Jeg kom over denne bloggen fra en iraner som antagelig vet hva han snakker om:

http://farahmand.blogg.no/1497464548_den_som_dyrker_vind_hster_storm.html

"Den som dyrker vind høster storm", sier et persisk uttrykk  

Svar

Lesetips

Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
11 dager siden / 6345 visninger
295 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
14 dager siden / 6809 visninger
193 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
20 dager siden / 2207 visninger
2 kommentarer
Det skamfulle samfunnet
av
Erling Rimehaug
22 dager siden / 3557 visninger
5 kommentarer
Se og bli sett
av
Asbjørn Gabrielsen
29 dager siden / 478 visninger
0 kommentarer
Sjenanse og verdighet
av
Ingrid Nyhus
rundt 1 måned siden / 3536 visninger
1 kommentarer
Jeg kunne vært mirakelpredikant
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 8002 visninger
225 kommentarer
Mektig martyr
av
Åshild Mathisen
rundt 1 måned siden / 2665 visninger
5 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Tvilsom type
23 minutter siden / 1623 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
37 minutter siden / 4929 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
43 minutter siden / 4929 visninger
Rune Holt kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
rundt 1 time siden / 4929 visninger
Didrik Søderlind kommenterte på
Sionisme er rasisme
rundt 1 time siden / 829 visninger
Isak BK Aasvestad kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
rundt 1 time siden / 4929 visninger
On Elpeleg kommenterte på
Sionisme er rasisme
rundt 1 time siden / 829 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
rundt 1 time siden / 4929 visninger
Didrik Søderlind kommenterte på
Tvilsom type
rundt 1 time siden / 1623 visninger
Isak BK Aasvestad kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
rundt 1 time siden / 4929 visninger
Isak BK Aasvestad kommenterte på
Sionisme er rasisme
rundt 1 time siden / 829 visninger
Audun Wold kommenterte på
Nøff said
rundt 2 timer siden / 1001 visninger
Les flere