Paul Leer-Salvesen

13

"Hva er galt med å drepe?"

Peter Singer er min yndlingsmotstander blant kolleger i etikkfaget. Jeg blir så provosert av å lese ham at jeg blir tvunget til å formulere alternativer. Derfor lar jeg også mine etikkstudenter lese ham, sammen med andre forfattere som har andre utgangspunkt og livssyn. De siste ukenes offentlige etikkdebatt har bydd på mye gledelig meningsutveksling om vesentlige spørsmål. Men også innlegg som vekker bekymring. Mitt inntrykk er at Peter Singer har fått en rekke unge disipler som spinner videre på de mest provoserende delene av hans utilitaristiske etikk.

Publisert: 12. jun 2017  /  1083 visninger.

"What is wrong with killing?"  er tittelen på en 25 år gammel artikkel av den australsk-amerikanske professor i etikk, Peter Singer. Her skisseres grunnlaget for hans kontroversielle syn på abort og eutanasi og dyreetikk, og han har beholdt denne tittelen som kapittel i sin lærebok "Practical Ethics" like til siste opplag som kom i 2014. Hovedpoenget er dette: Det finnes ikke et absolutt menneskeverd som kan begrunne en grunnleggende forskjell mellom menneske og dyr. Det gir slett ikke mening å bruke religiøst tankegods til å begrunne en slik forskjell, og heller ikke en filosofisk eller allmenn-etisk. Empiri og forskning tilsier at vi ikke lenger kan opprettholde en grunnleggende verdibasert forskjellsbehandling av mennesker og dyr.

    Og hva blir da de etiske konsekvensene? Første gang man merket seg Peter Singer, var som dyreetiker. Han gjorde seg til talsmann for en annen etikk og moralsk praksis i forhold til dyr (Boken "Animal Liberation"). Han stod frem som filosofisk begrunnet vegetarianer og kjempet mot moderne industriell kjøttproduksjon og bruk av dyr i forskning som ikke hadde som mål å bedre dyrehelsen. Hans begrunnelse er blant annet at dyr kjenner smerte, frykt og glede, og at dyr på linje med mennesker har interesser å ivareta og at de i større eller mindre grad er bevisste vesener.

Mange mente at Singer hadde noen viktige poeng i sitt engasjement for en bedre behandling av dyr. Men så har han gått lenger og beveget seg inn i andre deler av etikken med det grunnleggende spørsmålet: Når er det galt og når er det riktig å drepe? Vi dreper jo dyr under bestemte etiske betingelser, skal vi ikke da også være åpne for å forsvare drap på mennesker i større grad? Vi kan i hvert fall ikke begrunne et nei ved å henvise til et hellig og ukrenkelig menneskeverd!

Med dette som utgangspunkt sier han ja til abort i alle stadier av svangerskapet hvis det kan minske lidelse hos mor og barn. Ironisk nok er han helt enig med både Vatikanet og Børre Knudsen i at abort er drap: Man tar jo et liv. Men spørsmålet er når dette drapet kan rettferdiggjøres. Han kan heller ikke se at fødselen er en grense, og forsvarer dermed også drap på for eksempel multifunksjonshemmete spedbarn, bare drapet skjer før de har utviklet en mer avansert form for bevissthet. Han forsvarer også eutanasi for syke mennesker som er i stand til å gi samtykke, og han forsvarer menneskets rett til å begå selvmord.

I den norske debatten nå, ser jeg flere eksempler på at disse tankerekkene anvendes overfor vår tids etiske dilemmaer. Det som skremmer meg, er at så mange er villige til å forlate en hardt tilkjempet grunnleggende forestilling om menneskeverd, og at ikke historielesningen hindrer oss i å gjøre det. Menneskerettighetserklæringen av 1948 ble til i en allianse mellom religiøse og sekulære forsvarere av menneskeverdet, i en tid der man stadig var inne i grufulle avdekkingen av hvor galt det kan gå om respekten for menneskeverdet forsvinner. Jeg ser at en rendyrket rasjonalistisk utilitarisme rent analytisk kan få problemer med å begrunne forestillingen om et absolutt menneskeverd. Men dette tilsier ikke at vi bør forlate det. 

Ja, jeg ser at jeg som en kristen kommer annerledes inn i dette feltet fordi jeg tror at menneskeverdet er en gudgitt gave. Men det betyr ikke at jeg ikke kommuniserer utmerket med min human-etiske kollega som ikke kan forankre menneskeverdet teologisk, men som likevel i mange tilfeller vil hevde at forestillingen er absolutt nødvendig av etiske grunner.

Nei, Peter Singer og hans norske disipler: forestillingen om et absolutt menneskeverd trenger ikke å føre til "artshovmod" og dårlig behandling av dyr. Jeg er langt mer engstelig for hvordan en fjerning av skillet mellom det humane og det animale vil slå ut i forhold til det Singer ved en anledning kalte "marginale grupper" i den menneskelige familie: De sårbare, de lavmælte, de ennå ikke bevisste, de ikke lenger bevisste. Alle disse våre sårbare medmennesker som tilsammen utgjør den mangfoldige menneskelige egenart som vi trenger en bred etisk allianse for å ivareta.

 

9 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Oddbjørn Johannessen

190 innlegg  13478 kommentarer

Et viktig innlegg

Publisert over 2 år siden
Paul Leer-Salvesen. Gå til den siterte teksten.

Ja, jeg ser at jeg som en kristen kommer annerledes inn i dette feltet fordi jeg tror at menneskeverdet er en gudgitt gave. Men det betyr ikke at jeg ikke kommuniserer utmerket med min human-etiske kollega som ikke kan forankre menneskeverdet teologisk, men som likevel i mange tilfeller vil hevde at forestillingen er absolutt nødvendig av etiske grunner.

Nei, Peter Singer og hans norske disipler: forestillingen om et absolutt menneskeverd trenger ikke å føre til "artshovmod" og dårlig behandling av dyr. Jeg er langt mer engstelig for hvordan en fjerning av skillet mellom det humane og det animale vil slå ut i forhold til det Singer ved en anledning kalte "marginale grupper" i den menneskelige familie: De sårbare, de lavmælte, de ennå ikke bevisste, de ikke lenger bevisste. Alle disse våre sårbare medmennesker som tilsammen utgjør den mangfoldige menneskelige egenart som vi trenger en bred etisk allianse for å ivareta.

Det er nesten merkelig at et så viktig innlegg står ukommentert, mens det går inflasjon i repeterende kommentarer i tråder som dreier seg om islam og innvandring.

Kampen for menneskeverdet bør være et fellesanliggende uansett livssyn.  Den etiske refleksjonen rundt dette er altfor viktig til at vi kan overlate den til en klikk unge filosofer med et markeringsbehov, som har funnet en guru i den høyst kontroversielle utilitaristen Peter Singer.

6 liker  
Kommentar #2

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7334 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Det er nesten merkelig at et så viktig innlegg står ukommentert, mens det går inflasjon i repeterende kommentarer i tråder som dreier seg om islam og innvandring.

Det nok det at de aller fleste er enige i innlegget.  At det er viktig, korrekt, godt formulert og argumentert.  

2 liker  
Kommentar #3

Tore Olsen

21 innlegg  5415 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Det er nesten merkelig at et så viktig innlegg står ukommentert, mens det går inflasjon i repeterende kommentarer i tråder som dreier seg om islam og innvandring.

Dette temaet har jo hatt flere tråder gående en stund, og engasjert mange. Som Bjørn Erik peker på så er jo de fleste debattanter samlet om og enig med trådstarter i innlegget.

2 liker  
Kommentar #4

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert over 2 år siden

Singer provokerer også mig i en grad, så jeg ikke altid får talt pænt til hans tilhængere, som især er unge venstreorienterede.

Jeg mener ikke man på naturfaglig grund kan argumentere særlig solidt for at mennesket er noget særligt - det bliver for meget med kvantiteter og for lidt med kvaliteter omend man kan diskutere omkring emergens.

Derfor bliver det for mig et dogmatisk trosforhold, som ikke er videre tilgængeligt for debat eller rationelle argumenter.

Sådan må det være - og jeg mener iøvrigt at gammeldags bibelhistorie skal tilbage på skoleskemaet - og jeg håber sammenhængen er forståelig.

Ikke alt kan begribes med rationalitet og jeg vil aldrig overgive mig til Habermas herredømmefri intersubjektive samtale i det offentlige rum. Jeg har faktisk en del til overs for den, som et redskab blandt flere, men den ignorerer menneskelige fakulteter, som rationaliteten ikke fanger og må aldrig aldrig stå alene.

Jeg er enig med den sidste rigtige pave om at rationalitet alene er dæmonisk og tro alene, blind.

5 liker  

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
22 dager siden / 5521 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
20 dager siden / 3740 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
21 dager siden / 1334 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
16 dager siden / 1221 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
7 dager siden / 1179 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
16 dager siden / 1087 visninger
HVILKEN ELEFANT?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
5 dager siden / 1086 visninger
Den eneste du skal og kan omvende, er deg selv
av
Joanna Bjerga
rundt 1 måned siden / 1001 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere