Erik J. Stabrun

2

Det aller vanskeligste

Prester gruer seg for å bringe dødsbud. Den som er på vei til noen med beskjed om at en som står dem nær brått er revet bort, gruer seg. For så tung er meldingen, så hjerteskjærende å motta for den som brått har mistet.

Publisert: 9. jun 2017 / 1518 visninger.


Prester gruer seg for å bringe dødsbud, de blir noen ganger møtt med vold? Det er en svært overraskende påstand. Gjennom 15 år som politiprest i Oslo politidistrikt (1997 – 2012) var jeg ute i mange dødsbud, alene eller sammen med politiet. Daglig kontakt med Kriminalvakten som forvaltet varslingsarbeidet, og hyppig kontakt med prester i bispedømmet etter endt varslingsoppdrag - jeg kjenner ikke til noen voldsepisoder fra dette omfattende varslingsarbeidet. Pårørende i dyp fortvilelse, benektelse, følelsesmessige ytringer over et stort register, men aldri vold. Der det må ha skjedd, fortjener det selvfølgelig en grundig oppfølging. Men utspillet bidrar lite til forståelse for denne tjenesten.
Det er belastende å skulle være budbringer alene, om natten, i et krevende ærend. Det vil haste, en skal ta seg fram til riktig adresse, en skal finne ordene, og ofte bli hos dem en tid. Aller vanskeligst er det å møte de etterlattes fortvilelse uten å kunne lette den. Den som skal gå med dødsbud trenger å være best mulig forberedt gjennom utdanning og trening. En ordning med veiledning og annen avlastning etter endt oppdrag, vil være nyttig for alle som har slike oppgaver. Å formidle dødsbud er ikke noe noen «kan», en gang for alle. Det er en veldig medmenneskelig utfordring på nytt hver eneste gang.
Politiet varsler ofte selv plutselige dødsfall. De kan og må også overlate oppdraget til andre. Det gjøres med skjønn. Stadig oftere reiser politi og prest ut sammen. Eller også når det er mulig, politi og helsepersonell eller personell fra andre fag og etater. Dødsbud handler ikke om «å få en prest på døra». Det handler om å gi sikker informasjon om et plutselig dødsfall til de nærmeste pårørende på en omsorgsfull og respektfull måte.
Bjarte Leer-Salvesen leverer et spennende forslag til omorganisering av arbeidet med dødsbudene. Det ligger i forlengelsen av hva som allerede har noen praksis, og som også er kjent fra kriseteamene. Men forslaget innebærer en formalisering og videreutvikling av et nytt bredt flerfaglig samarbeid. En pool av forskjellige fagfolk som kan bistå politiet i varslingsarbeidet. Fagfolk som i tillegg til en grunnleggende kompetanse, gjennom videreutdanning og praksis har utviklet en varhet for den store belastningen det er for folk, brått å miste en av sine aller nærmeste. En organisering til trygghet for de tjenestegjørende, og til styrking av tjenesten for dem som skal motta dødsbudet.

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Siste innlegg

Tilliten er tynnslitt
av
Katarina Grønmyr
rundt 17 timer siden / 541 visninger
«Å ta en Ropstad»
av
Nils-Petter Enstad
rundt 18 timer siden / 489 visninger
Vil KrF overleve?
av
Berit Aalborg
1 dag siden / 2844 visninger
Seier uten verdi
av
Vårt Land
1 dag siden / 3923 visninger
En annerledes lederdebatt
av
Magne Berg
1 dag siden / 333 visninger
Vårt Nytt på nytt-Land?
av
Stein-Vegard Antonsen
2 dager siden / 182 visninger
Var Hareide en god leder for Krf ?
av
Johannes Taranger
2 dager siden / 307 visninger
Om strutser og kameler
av
Johannes Strømstad
2 dager siden / 156 visninger
Derfor melder vi oss ut
av
Svein Helgesen
2 dager siden / 2799 visninger
TV-serien som forandret Tyskland
av
Karsten Aase-Nilsen
2 dager siden / 335 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
3 måneder siden / 82075 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 44582 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
11 måneder siden / 35512 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
8 måneder siden / 28840 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
11 måneder siden / 22850 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
5 måneder siden / 22480 visninger
Sympati med skinke
av
Ane Bamle Tjellaug
4 måneder siden / 21881 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
11 måneder siden / 20383 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
4 måneder siden / 19434 visninger

Lesetips

En annerledes lederdebatt
av
Magne Berg
1 dag siden / 333 visninger
Derfor melder vi oss ut
av
Svein Helgesen
2 dager siden / 2799 visninger
TV-serien som forandret Tyskland
av
Karsten Aase-Nilsen
2 dager siden / 335 visninger
Å forvalte sitt pund
av
Jeffrey Huseby
3 dager siden / 151 visninger
Et statlig sugerør
av
Eva Buschmann
3 dager siden / 393 visninger
Norge bekjemper ulikhet i verden
av
Nikolai Astrup
3 dager siden / 48 visninger
Naive Oslo
av
Erling Rimehaug
4 dager siden / 667 visninger
Mangelfull bokomtale
av
Ola Tjørhom
4 dager siden / 140 visninger
Mangelfull kritikk
av
Per Eriksen
4 dager siden / 200 visninger
Les flere

Siste innlegg

Tilliten er tynnslitt
av
Katarina Grønmyr
rundt 17 timer siden / 541 visninger
«Å ta en Ropstad»
av
Nils-Petter Enstad
rundt 18 timer siden / 489 visninger
Vil KrF overleve?
av
Berit Aalborg
1 dag siden / 2844 visninger
Seier uten verdi
av
Vårt Land
1 dag siden / 3923 visninger
En annerledes lederdebatt
av
Magne Berg
1 dag siden / 333 visninger
Vårt Nytt på nytt-Land?
av
Stein-Vegard Antonsen
2 dager siden / 182 visninger
Var Hareide en god leder for Krf ?
av
Johannes Taranger
2 dager siden / 307 visninger
Om strutser og kameler
av
Johannes Strømstad
2 dager siden / 156 visninger
Derfor melder vi oss ut
av
Svein Helgesen
2 dager siden / 2799 visninger
TV-serien som forandret Tyskland
av
Karsten Aase-Nilsen
2 dager siden / 335 visninger
Les flere