Når inkonsekvens blir ideologi

Begrunnelsen kommer fra et parti som årlig mottar over 61 millioner kroner i statsstøtte (SSB, 2014). Finansiert over skatteseddelen av kristendemokrater, sosialdemokrater og sosialister.

Jeg er helt enig med FrP i at livssyn er en privatsak, samtidig som det er statens oppgave å ivareta religionsfrihet som en grunnleggende menneskerettighet. Men religionsfriheten har langt bedre levevilkår dersom staten er med å legge tilrette for utøvelsen av denne menneskerettigheten. Det skjer blant annet gjennom tilskudd til tros- og livssynssamfunn.

Parallellen til demokrati og partistøtte er åpenbar: Vi har et demokrati i Norge der de som ønsker det kan fritt etablere et politisk parti. Og der partitilhørighet er en privatsak. Hadde Frp fulgt sin egen argumentasjon konsekvent, burde de konkludert med at så lenge prinsippene og lovgivningen er på plass, så har staten ivaretatt sin forpliktelse.

Men her blir FrPs inkonsekvens så åpenbar. For mens de på den ene siden mener at tros- og livssynssamfunn skal finansieres av medlemmene, så har de ingenting imot at staten drar kredittkortet for FrP. Og de har tilsynelatende heller ingen motforestilling mot at både kristendemokrater og sosialister er med på spleiselaget.

Et levende demokrati og reell religionsfrihet innebærer noe mer enn å lovfeste prinsippene. Skal vi verne om og videreutvikle disse grunnleggende menneskerettighetene, så er forutsetningene langt bedre når staten også legger til rette for at prinsippene kan utøves og praktiseres!

For virkelig å synliggjøre det offentlige sløseriet har noen i FrP regnet ut at statlige og kommunale utgifter til religiøse trossamfunn summerer seg til omlag 1 000 kroner pr medlem. Fremskrittspartiet mottar over 4 000 kroner pr medlem... Jeg er en varm tilhenger av begge deler!