Prestene bør fortsatt gå med dødsbud

FLERE NORSKE prester har havnet i truende ­situasjoner når de går med dødsbud. Det bekreftet lederen i Presteforeningen, Martin Enstad, overfor Vårt Land onsdag. Enkelte prester skal til og med ha blitt slått.

SOKNEPRESTEN PÅ Nøtterøy, Inger Bækken, tar bladet fra munnen og sier at hun er redd når hun utfører denne typen oppdrag. Bækken er ikke den eneste i prestestanden som kjenner på uro for hva som venter dem bak dørene de banker på. Særlig kan noen oppleve det som utrygt å gå med dødsbud om kvelden eller midt på natta.

DET ER riktig og viktig at Presteforeningen tar ­ denne bekymringen på alvor og jobber for å ha best ­mulig beredskap mot farlige situasjoner. Debatten om hvorvidt prester skal gå med dødsbud eller ikke, har likevel tyngdepunktet et annet sted. Spørsmålet er om det fremdeles er prestene som skal gå med dødsbudskap i et samfunn der færre og færre er medlemmer av Den norske kirke.

TRADISJONEN FOR at det er presten som varsler nærmeste pårørende ved ulykker og drap, går langt tilbake i tid. Formelt har ikke ansvaret ligget under Den norske kirke, men velvillige prester har likevel tatt på seg denne krevende jobben. Først i 1990 ble det å gå med dødsbud nedfelt som en plikt i prestenes tjenesteordning. En beredskapsordning ble opprettet så sent som i 2005.

DET ER politiet som har det formelle ­ansvaret for å informere pårørende ved ulykker og drap. Når politiet ofte velger å sette oppdraget bort til prestene, er det et uttrykk for anerkjennelse av den store kompetansen prestene er i besittelse av. Prester er utdannet til å forkynne det glade budskapet, men også til å møte kriser, sorg og død.

BÅDE SOKNEPREST Bækken og generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, ønsker at politiet selv skal gå med dødsbudene. Begge argumenterer med at det ikke er naturlig at det kommer prester på døra til folk som ikke er kristne eller medlemmer i Den norske kirke.

VI SER poengene. Et annet viktig spørsmål er hva storsamfunnet ønsker. Politiet later til å mene at det fortsatt er hensiktsmessig å benytte seg av prestenes kompetanse til å gå med dødsbud. Det mener også vi. Derimot kan det være klokt å ta en ny diskusjon på om dette bare skal gjelde når avdøde var medlem av Den norske kirke.

Publisert i Vårt Land 8. juni 2017