Verdidebatt

Islam, en nær slektning

En verdig visjon for Luther-året bør være at vi i Norge sammen feirer både jul og Id. Da kunne vi bli en enda bedre modell for hvordan mennesker i Midtøsten kan leve sammen.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I Luther-året må Den norske kirke ta et oppgjør med reformatorens mørke sider og rydde opp i hans fiendebilder. Dette har til dels skjedd. Representanter for erkefienden, katolikkene, regnes i dag på samme lag i den tyske feiringen.

Mens Luthers omtale av jødene unnskyldes med at han som barn av sin tid ikke visste bedre. Og hans voldsomme angrep på bønder og gruvearbeidere som ville gjøre hans kristne reformasjon til et politisk frigjøringsprosjekt, forklares med politisk taktikk, og er uansett irrelevant i dagens Europa.

Men ett fiendebilde gjenstår, muslimene. Det er til gjengjeld så alvorlig at det norske bispekollegiet må ta affære. Som i dag var Luthers fiendebilde av muslimer drevet av politiske konflikter. Han forespeilet en muslimsk invasjon, den gang fra det ekspanderende Osmanske rike. Det synes å være en slags naturlov at i urolige tider søker mennesker å styrke sin identitet gjennom sterke fiendebilder.

Nær slektning. Islam er ingen fiende, men en nær slektning. Det ser vi i Koranen, men også om vi nøkternt sammenlikner tankeretninger, som likner hverandre fordi de søker svar på samme eksistensielle spørsmål. Her bør Den norske kirke bruke Luther-jubileet til å gå på oppdagelsesferd sammen med våre muslimske landsmenn og forskere.

Framfor alt bør vi alle lytte til menneskers fortellinger fra Midtøstens flerreligiøse samfunn — om tiden før dagens polariserte motsetninger i Libanon, Syria og Irak. Noen vil fortelle om en tid der mennesker i landsbyen feiret både kristne og muslimske høytider sammen, uavhengig av om de hørte hjemme i kirken eller moskeen. En verdig visjon for Luther-året bør være at vi i Norge sammen feirer både jul og Id. Da kunne vi også bli en enda bedre modell for hvordan mennesker i Midtøsten kan leve sammen.

Like romslige. Samtidig må vi bli like romslige i vår holdning til Islam som vi er til Luther. Avstand både i tid og kultur bør ha samme gyldighet som formildende omstendighet når vi tolker fremmede tanker inn i vår egen tid og vårt eget samfunn. Vi er alle på vei, og i Norge må vi finne en felles vei videre. Det avgjørende spørsmål er hva vi må være enige om for å leve sammen.

Mitt forslag: Jeg vil ha samme holdning til deg som jeg vil at du skal ha til meg. Men for en slik gjensidig forståelse sperrer fiendebilder.

Fiendebilder fører til at enkeltmennesker påtvinges et ansvar de ikke har. I det siste har jeg oppdaget at diskusjoner om terrorisme lett får nettet til å koke over av muslimhat. Noen sjenerer seg ikke engang for å fremstå med sin aktverdige stilling.

Mobiliserer rundt muslimhat. Det som gjør dette særlig alvorlig, er fremveksten av høyre-ekstremismen i mange vestlige land. Skal vi ta ordbruken på alvor, er voldspotensialet ikke ubetydelig. Kongen har sagt at mye i vår tid begynner å minne om mellomkrigstiden. Forskjellen er at mens pøbelen den gang marsjerte synlig i gatene, mobiliserer de i dag på nettet. Og de samler seg rundt muslimene som fiendebilde.

Den gang, i kampen mot nazismen, hadde Den norske kirke biskoper med format og mot. Mens Luther i Tyskland ble tatt til inntekt for en autoritær nasjonalisme, og tyske lutheranere var overrepresentert blant nazistene sammenliknet med katolikkene, brøt de norske lutheranerne med Luthers krav til lydighet mot makthaverne og stod fram som ledere i motstandskampen. Dermed ble Den norske kirke en autoritativ normgiver i det demokratiske norske nasjonale prosjektet. Den bærende ide i vår nasjon er at alle hører til på like fot.

Moralsk leder. Nå er tiden kommet for Den norske kirke til å finne tilbake til ståstedet under okkupasjonen. Drivkreftene i nazismen var sterke fiendebilder. I Luther-jubileet må Den norske kirke søke en vei fram til islam som en nær slektning og inkludere våre norske muslimer i feiringen av Reformasjonen.

Det vil gjøre kirken til den moralske leder de en gang var, og gi mange det korrektiv de trenger så de slutter å hetse og trakassere landsmenn.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt