Kommentar

May-valg i gang

15 år gammel annonserte Theresa May at hun ville bli statsminister. I dag vil hun at Storbritannias velgerne skal bekrefte det.

Allerede da hun var 12 år, erklærte hun seg som konservativ, ifølge biografen Rosa Prince, som har skrevet boka Theresa May – The Enigmatic Prime Minister.

Britenes statsminister viste tidlig å sikte høyt. Og høyt siktet hun også ved å skrive ut ­nyvalg i april. Men valget i dag blir mer spennende – og annerledes ­– enn hun hadde sett for seg for syv uker siden.

På to av de siste menings­målingene ligger Mays konser­vative Tory-parti bare et lite prosentpoeng foran det ­britiske arbeiderpartiet Labour. Begge målingene ble utført før terror­angrepet i London på lørdag. 
Hvordan det vil påvirke stemme­givningen, er vanskelig å 
si.

Ikke valgt av folket.

Da Theresa May overraskende, og mot sine egne løfter, skrev ut nyvalg, var situasjonen anner­ledes. Partiet hennes ledet trygt på meningsmålingene, opptil 20 prosent over hovedkonkurrenten Labour, ledet av Jeremy Corbyn, og May klarte ikke å motstå fristelsen til å skrive ut nyvalg.

Hun overtok nøklene til ­Downing Street 10 i fjor sommer, uten folkets mandat, men med partiets støtte etter at statsminister David Cameron valgte å gå av ­etter sjokkvalget da britene stemte for utmelding fra EU.

Med nyvalg ville May sikre seg et sterkere mandat fra velgerne foran krevende brexit-forhandlinger. Med den voldsomme ­ledelsen på meningsmålingene så hun en eventyrlig mulighet til å knuse Labour for mange år framover. Og ved en valgseier i dag, ville hun ha fem trygge år ved makten.

Dag for dag.

Det har ikke gått helt som planlagt. Den ukarismatiske Jeremy Corbin har vært utskjelt og ansett som en uvalgbar gammelsosialist, men er nå plutselig i støtet. Avstanden på meningsmålingene er blitt knappere dag for dag, og det er de unge som nå flokker seg om den hvithårede 68-åringen.

Hva har skjedd? Regien May valgte i valgkampen ser ikke ut til å ha fungert. Hun 
ville at den skulle dreie seg om sterkt og stabilt lederskap som britene vil behøve inn 
mot brexit-forhandlingene.

Men valgkampen kom i stedet til i stor grad å dreie seg om vanlige, hjemlige spørsmål som dukker opp ved ethvert valg: Helse, skole, velferd og skattepolitikk. Og da tok Labour innpå.

Ubåt.

Statsministeren har dessuten deltatt lite i debatter, noe som har forsterket hennes rykte som «ubåt-politiker»: En som dukker opp til overflaten på strategiske tidspunkt, uttaler seg, men ellers holder seg borte.

I denne valgkampen har ikke ubåt-linja vært en heldig strategi. I den siste TV-debatten stilte hun ikke opp. Jeremy Corbyn skulle egentlig ikke delta heller, men ombestemte seg og skåret poeng på det.

Prestedatter. 

Theresa May er, som sin tyske kollega Angela Merkel, prestedatter. Hun beskrives som hardtarbeidende, selvoppofrende og styrt av nøysomhet og plikt.

Avisa The Guardian skrev da hun tok over som statsminister at hennes gjerning ville bli uforutsigbar og interessant, fordi hun alltid har vært mindre drevet av ideologi enn moral. Selv har hun påpekt at oppveksten som prestedatter har innprentet henne hvor viktig det er å tjene offentligheten.

– Noen politikere søker høye posisjoner fordi de er drevet av ideologisk glød eller på grunn av ambisjon eller berømmelse. Mine grunner er mye enklere: Jeg vokste opp som datteren av en lokal sokneprest. Offentlig tjeneste har vært en del av den jeg er så lenge jeg kan huske, har hun sagt.

Les Geir Ove Fonns artikkel om prestedøtrene her

Kontroll. 

May ble ansett som best egnet til å være den samlende figuren for de konservative, og i den korte tida hun har vært statsminister, har hennes sosialt baserte konservatisme og brobygger-rolle blitt respektert.

Likevel, denne valgkampen blir kalt både «sensasjonell», «uforutsigbar», «katastrofe», «verste valgkamp noensinne», «tidenes snuoperasjon for Corbyn».

Selv om Storbritannias statsminister sannsynligvis fortsatt heter Theresa May, kan hun ende opp med en svakere regjering enn før valget. Et scenario er et såkalt «hung parliament», altså at ingen av de to store partiene får rent flertall. I så fall vil det største av dem måtte søke støtte hos noen av de mindre partiene.

Det var ikke det Theresa May så for seg da hun skrev ut nyvalg.

På trykk i Vårt Lands papirutgave, torsdag 8. juni 2017

Foto: Theresa Mays besøker Smithfield-markedet i London, onsdag 7.juni. (Stefan Rousseau/PA via AP)

Les mer om mer disse temaene:

Une Bratberg

Une Bratberg

Une Bratberg er utenriksjournalist og kommentator i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar