Intet menneskeverd uten Gud

Jeg setter pris på at det – tross alt – er ganske stor enighet i samfunnet vårt om at alle (fødte) mennesker har et ukrenkelig menneskeverd. Denne ideen kan begrunnes på ulike måter, og av mennesker med ulike livssyn.

Like fullt tror jeg det er vanskelig å finne plass til en holdbar og slitesterk forståelse av menneskeverdet uten å blande inn Gud. Den som tenker sekulært, må forankre verdien i selve mennesket. Og siden vi mennesker er forskjellige, blir det vanskelig å begrunne den type menneskeverd som menneskerettighetserklæringen fra 1948 taler om: «Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter».

Hellig tekst

De siste tiårene har menneskerettighetene ofte blitt brukt som en slags hellig tekst. Få argumenter fungerer bedre i samfunnsdebatten enn påstanden om at motparten tråkker på andres rettigheter.

Likevel bør det ikke overraske at menneskerettighetene angripes i et stadig mer sekulært Norge. Den som vil bygge sitt livssyn, sine verdier og sine overbevisninger kun på naturvitenskapens konklusjoner, vil stort sett rygge tilbake overfor ideen om at alle mennesker har absolutte rettigheter. Biologiske kjensgjerninger kan jo ikke begrunne en slik konklusjon.

Australske Peter Singer, som siden 1999 har vært filosofiprofessor ved Princeton, har sagt det slik: «Uansett hva framtiden bringer, er det sannsynligvis umulig å gjenopprette fullt ut en tankegang om at livet-er-hellig.» Singer er kanskje vår tids mest kjente moralfilosof og har sine disipler – som Ole Martin Moen og Aksel Braanen Sterri – i Norge.

Skummel dør

Menneskerettighets­erklæringen ble utformet rett etter en grufull verdenskrig. Bakgrunnen var overgrepene som blant annet rammet jøder, homofile og sigøynere i konsentrasjonsleire. Slik sett er det kanskje ikke så ­underlig at noen frykter at en sekulær avvisning av menneskeverdet leder oss mot et slags nazistisk menneskesyn.

Jeg forstår frykten. Etter min mening åpner vi en skummel dør hvis vi stempler menneskeverdet som en fiksjon – slik ­medisinstudenten Anders Wahl Blomkvist gjorde i Vårt Land 3. mai. Han knytter menneskets moralske status til det «å ha bevissthet og dermed en evne til å føle smerte og lidelse» (1. juni). Med dette ­utgangspunktet forsvares abort på foster med Downs syndrom. Det stand­punktet kan man ganske trygt ha i et land der abort sees på som en slags menneskerettighet. Men et slikt menneskesyn kan få mer vidtrekkende konsekvenser.

Peter Singer har for eksempel forsvart drap på sterkt funksjonshemmede ­nyfødte fordi han ikke regner disse som «personer» (siden de visstnok ikke kan leve et meningsfylt liv). Og nylig hevdet han at seksuelle overgrep mot mennesker med reduserte mentale evner er mindre alvorlig enn andre overgrep (Morgenbladet 30. mai).

Selvinnlysende

Den amerikanske uavhengighetserklæringen påstår at det er «en selvinnlysende sannhet at alle mennesker er født like, at de alle har fått visse umistelige rettigheter av sin skaper, og at retten til liv, frihet og streben etter lykke er blant disse». Logikken er fascinerende.­ På den ene siden henvises det til en skaper. På den andre siden presenteres menneskets ukrenkelige verdi som noe selvinnlysende.

Mitt inntrykk er at mange – også de som avviser en kristen gudstro – har ideen om alles menneskeverd som et selvsagt utgangspunkt. De bryr seg lite om å presentere spesifikke argumenter for denne realiteten. Og kanskje er det greit?

Jeg tror at mye av det mange av oss opplever som essensielt ved å være et menneske – vår ansvarlighet, frie vilje og opplevelsen av at noe er vakkert – ikke kan begrunnes i noe som kan veies ­eller måles. Og hvis vi er enige om at det faktisk finnes en annen virkelighet enn den ­naturvitenskapen nøyaktig kan ­avdekke, ja, da er kanskje tanken på at Gud har skapt mennesker i sitt bilde ikke så langt unna.

Først publisert i spalten Ideologi, Vårt Land 7. juni 2017.