Ingrid Nyhus

4    0

Den tid, den sorg

Spørsmålet er om kirken kan gi de pårørende noe som politiet ikke kan. Tror vi på budskapet vårt, på ritualene våre?

Publisert: 7. jun 2017 / 3594 visninger.

Sokneprest på Nøtterøy, Inger Bækken, forteller i Vårt Land (7. juni) at hun sover dårlig når hun har beredskapsvakt for å gå med dødsbudskap og at ordningen er «utgått på dato». Hun får betinget støtte av Martin Enstad, leder i Presteforeningen, som påpeker at ordningen er belemret med flere problemer, blant annet knyttet til trygghet: «Vi vet ikke alltid hvem som åpner døra, og hvilken tilstand disse menneskene er i», skriver han.

Men at en ordning ikke fungerer optimalt, er ikke et argument for å avvikle den. At en ordning ikke fungerer optimalt, er det et argument for å forbedre den.

Videre er det forsvinnende få rapporterte hendelser om vold i forbindelse med dødsbud. Som regel er de pårørende takknemlige for at det nettopp var en prest som kom da verdenen deres raste sammen.

Ett skritt tilbake: De aller, aller fleste opplever at det å gå dødsbud er trygt og dypt meningsfullt.

Selv om den enkelte prest skulle oppleve det som en viktig del av tjenesten, kan imidlertid ikke dette være hovedargumentet for å opprettholde ordningen. Det må være fordi prestene har en kompetanse som etterspørres. Folket er som kjent ikke til for kirken, men kirken til for folket.

Og så langt ser det altså ut til å være den foretrukne ordningen for mange. Også for mennesker som ikke tilhører kirken.

Videre melder Politiet at de opplever det som et gode å kunne samarbeide med prestetjenesten på dette området. Dersom dette endrer seg, må vi evaluere ordningen på nytt. Den tid kommer helt sikkert.

Om liv og død. Men at presten med beredskapsvakt sover dårligere om natten, kan ikke være et argument for å avvikle ordningen. Hvis jeg skulle fjernet alle deler av arbeidet som på en eller annen måte tok fra meg nattesøvnen iblant, ville jeg ikke stått tilbake med mange arbeidsoppgaver. Bekymring og vanskeligheter tilhører livet og i alle fall en prestetjeneste hvor det handler om liv og død, bokstavelig talt.

Spørsmålet vi må stille oss er hvorvidt vi som kirke tror vi kan gi de pårørende noe politiet ikke kan tilby. Tror vi på egen kompetanse og sjelesørgeriske evner? Tror vi på budskapet vårt, ritualene våre?

Hvis vi som prester ikke ser på oss selv som noe annet enn en leverandør av en trist beskjed, er jeg enig i at oppgaven like godt kunne gått til noen andre. For det ville utvilsomt vært mer «kostnadseffektivt». Også politiet har mye erfaring med krisehåndtering og samtaler med folk i ulike livssituasjoner.

Kan tilby noe annet. Når jeg likevel mener at det er viktig at presten går dødsbud (og gjerne i samarbeid med det lokale kriseteamet eller sammen med politi ved enkelte tilfeller), er det fordi jeg mener presten kan tilby noe annet enn andre yrkesgrupper.

Hva jeg måtte føle av ubehag når jeg banker på en fremmed dør er — for å sette det på spissen — uviktig i den store sammenhengen.

Det skulle bare mangle at jeg føler meg ille til mote, trist og avmektig i møte med en mor som nettopp har fått vite at hennes sønn er drept i bilulykke. Men dette handler ikke om meg og mine kvaler, men om den etterlatte. Det er ham eller henne vi ikke må miste av syne.

Sikkerhetshensynet er en avsporing i en viktig debatt, og et symptom på en fryktkultur som brer om seg. Mot denne må Kirken være en motstemme.

Frykt og angst er ubehagelig, men ikke desto mindre en del av livet vi ikke kan verge oss mot. Akkurat som døden.

2 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Tove S. J Magnussen

484 innlegg  1979 kommentarer

Et søkt argument

Publisert 6 måneder siden

Ingen politi går væpnet med et dødsbudskap. Så hva skal de stille opp med som ikke prestene har?

Sjelesorg og god kommunikasjon holder lenge. Den gode samtalen er viktig. Tradisjon er et godt argument til kompetansen. Tillit til yrkesgruppen et annet. Kan man vurdere situasjonen, hva forårsaket hendelsen, hvem er de pårørende og etablere et kriseteam?

 

 

 

Svar
Kommentar #2

KarI Erik BirkeIand

1 innlegg  642 kommentarer

Publisert 5 måneder siden
Tove S. J Magnussen. Gå til den siterte teksten.
Sjelesorg og god kommunikasjon holder lenge. Den gode samtalen er viktig. Tradisjon er et godt argument til kompetansen. Tillit til yrkesgruppen et annet. Kan man vurdere situasjonen, hva forårsaket hendelsen, hvem er de pårørende og etablere et kriseteam?

Nå er vel noe av problemet at en del personer ikke opplever tillit til prester. Det kan selvfølgelig gjelde andre yrkesgrupper også; noen har hatt ubehagelige erfaringer med helsepersonell eller politi og vil kanskje ikke like å få et slikt budskap av dem.  Jeg mener det er en misforståelse å anta at en person automatisk er egnet til å formidle et dødsbudskap bare fordi hun har teologieksamen og ordinasjon.

1 liker  
Svar
Kommentar #3

Oddbjørn Johannessen

151 innlegg  12543 kommentarer

Hva da?

Publisert 5 måneder siden
Ingrid Nyhus. Gå til den siterte teksten.
jeg mener presten kan tilby noe annet enn andre yrkesgrupper.

Dette synes jeg lyder svært upresist.  Jeg skjønner at en prest kan være til hjelp dersom hun går til noen som er medlemmer av prestens menighet - men hva er det presten kan tilby overfor mennesker som ikke gjør det?

Svar

Siste innlegg

Makten og ærbødigheten
av
Alf Gjøsund
rundt 11 timer siden / 682 visninger
8 kommentarer
Forfølgelsesvanvidd
av
Anne Jensen
rundt 12 timer siden / 583 visninger
11 kommentarer
Noahs Gud hadde nåde med Noah
av
Rolf Larsen
rundt 15 timer siden / 217 visninger
3 kommentarer
De håndplukkede menn
av
Berit Aalborg
2 dager siden / 286 visninger
1 kommentarer
Tillkomme Ditt Rike
av
Anders Ekström
2 dager siden / 144 visninger
1 kommentarer
#metoo
av
Tove S. J Magnussen
2 dager siden / 241 visninger
0 kommentarer
Les flere

Lesetips

Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
13 dager siden / 6419 visninger
295 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
16 dager siden / 6864 visninger
193 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
21 dager siden / 2228 visninger
2 kommentarer
Det skamfulle samfunnet
av
Erling Rimehaug
23 dager siden / 3566 visninger
5 kommentarer
Når det er bra at det er glemt
av
Benedicte Aass
rundt 1 måned siden / 481 visninger
0 kommentarer
Se og bli sett
av
Asbjørn Gabrielsen
rundt 1 måned siden / 489 visninger
0 kommentarer
Sjenanse og verdighet
av
Ingrid Nyhus
rundt 1 måned siden / 3544 visninger
1 kommentarer
Jeg kunne vært mirakelpredikant
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 8041 visninger
225 kommentarer
Mektig martyr
av
Åshild Mathisen
rundt 1 måned siden / 2685 visninger
5 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Morten Christiansen kommenterte på
Forfølgelsesvanvidd
1 minutt siden / 583 visninger
Morten Christiansen kommenterte på
Ateisme og humanisme II
6 minutter siden / 1530 visninger
Didrik Søderlind kommenterte på
Tvilsom type
14 minutter siden / 2668 visninger
Torry Unsgaard kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
29 minutter siden / 1391 visninger
Benth Castberg kommenterte på
Ateisme og humanisme II
rundt 6 timer siden / 1530 visninger
Benth Castberg kommenterte på
Ateisme og humanisme II
rundt 6 timer siden / 1530 visninger
On Elpeleg kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
rundt 6 timer siden / 1391 visninger
Anne Jensen kommenterte på
Forfølgelsesvanvidd
rundt 6 timer siden / 583 visninger
Anne Jensen kommenterte på
Forfølgelsesvanvidd
rundt 6 timer siden / 583 visninger
Erlend Torp kommenterte på
Makten og ærbødigheten
rundt 6 timer siden / 682 visninger
Benth Castberg kommenterte på
Ateisme og humanisme II
rundt 6 timer siden / 1530 visninger
Benth Castberg kommenterte på
Ateisme og humanisme II
rundt 6 timer siden / 1530 visninger
Les flere