Ingrid Nyhus

4    0

Den tid, den sorg

Spørsmålet er om kirken kan gi de pårørende noe som politiet ikke kan. Tror vi på budskapet vårt, på ritualene våre?

Publisert: 7. jun 2017 / 3619 visninger.

Sokneprest på Nøtterøy, Inger Bækken, forteller i Vårt Land (7. juni) at hun sover dårlig når hun har beredskapsvakt for å gå med dødsbudskap og at ordningen er «utgått på dato». Hun får betinget støtte av Martin Enstad, leder i Presteforeningen, som påpeker at ordningen er belemret med flere problemer, blant annet knyttet til trygghet: «Vi vet ikke alltid hvem som åpner døra, og hvilken tilstand disse menneskene er i», skriver han.

Men at en ordning ikke fungerer optimalt, er ikke et argument for å avvikle den. At en ordning ikke fungerer optimalt, er det et argument for å forbedre den.

Videre er det forsvinnende få rapporterte hendelser om vold i forbindelse med dødsbud. Som regel er de pårørende takknemlige for at det nettopp var en prest som kom da verdenen deres raste sammen.

Ett skritt tilbake: De aller, aller fleste opplever at det å gå dødsbud er trygt og dypt meningsfullt.

Selv om den enkelte prest skulle oppleve det som en viktig del av tjenesten, kan imidlertid ikke dette være hovedargumentet for å opprettholde ordningen. Det må være fordi prestene har en kompetanse som etterspørres. Folket er som kjent ikke til for kirken, men kirken til for folket.

Og så langt ser det altså ut til å være den foretrukne ordningen for mange. Også for mennesker som ikke tilhører kirken.

Videre melder Politiet at de opplever det som et gode å kunne samarbeide med prestetjenesten på dette området. Dersom dette endrer seg, må vi evaluere ordningen på nytt. Den tid kommer helt sikkert.

Om liv og død. Men at presten med beredskapsvakt sover dårligere om natten, kan ikke være et argument for å avvikle ordningen. Hvis jeg skulle fjernet alle deler av arbeidet som på en eller annen måte tok fra meg nattesøvnen iblant, ville jeg ikke stått tilbake med mange arbeidsoppgaver. Bekymring og vanskeligheter tilhører livet og i alle fall en prestetjeneste hvor det handler om liv og død, bokstavelig talt.

Spørsmålet vi må stille oss er hvorvidt vi som kirke tror vi kan gi de pårørende noe politiet ikke kan tilby. Tror vi på egen kompetanse og sjelesørgeriske evner? Tror vi på budskapet vårt, ritualene våre?

Hvis vi som prester ikke ser på oss selv som noe annet enn en leverandør av en trist beskjed, er jeg enig i at oppgaven like godt kunne gått til noen andre. For det ville utvilsomt vært mer «kostnadseffektivt». Også politiet har mye erfaring med krisehåndtering og samtaler med folk i ulike livssituasjoner.

Kan tilby noe annet. Når jeg likevel mener at det er viktig at presten går dødsbud (og gjerne i samarbeid med det lokale kriseteamet eller sammen med politi ved enkelte tilfeller), er det fordi jeg mener presten kan tilby noe annet enn andre yrkesgrupper.

Hva jeg måtte føle av ubehag når jeg banker på en fremmed dør er — for å sette det på spissen — uviktig i den store sammenhengen.

Det skulle bare mangle at jeg føler meg ille til mote, trist og avmektig i møte med en mor som nettopp har fått vite at hennes sønn er drept i bilulykke. Men dette handler ikke om meg og mine kvaler, men om den etterlatte. Det er ham eller henne vi ikke må miste av syne.

Sikkerhetshensynet er en avsporing i en viktig debatt, og et symptom på en fryktkultur som brer om seg. Mot denne må Kirken være en motstemme.

Frykt og angst er ubehagelig, men ikke desto mindre en del av livet vi ikke kan verge oss mot. Akkurat som døden.

2 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Tove S. J Magnussen

487 innlegg  1979 kommentarer

Et søkt argument

Publisert 7 måneder siden

Ingen politi går væpnet med et dødsbudskap. Så hva skal de stille opp med som ikke prestene har?

Sjelesorg og god kommunikasjon holder lenge. Den gode samtalen er viktig. Tradisjon er et godt argument til kompetansen. Tillit til yrkesgruppen et annet. Kan man vurdere situasjonen, hva forårsaket hendelsen, hvem er de pårørende og etablere et kriseteam?

 

 

 

Svar
Kommentar #2

KarI Erik BirkeIand

1 innlegg  646 kommentarer

Publisert 7 måneder siden
Tove S. J Magnussen. Gå til den siterte teksten.
Sjelesorg og god kommunikasjon holder lenge. Den gode samtalen er viktig. Tradisjon er et godt argument til kompetansen. Tillit til yrkesgruppen et annet. Kan man vurdere situasjonen, hva forårsaket hendelsen, hvem er de pårørende og etablere et kriseteam?

Nå er vel noe av problemet at en del personer ikke opplever tillit til prester. Det kan selvfølgelig gjelde andre yrkesgrupper også; noen har hatt ubehagelige erfaringer med helsepersonell eller politi og vil kanskje ikke like å få et slikt budskap av dem.  Jeg mener det er en misforståelse å anta at en person automatisk er egnet til å formidle et dødsbudskap bare fordi hun har teologieksamen og ordinasjon.

1 liker  
Svar
Kommentar #3

Oddbjørn Johannessen

155 innlegg  12805 kommentarer

Hva da?

Publisert 7 måneder siden
Ingrid Nyhus. Gå til den siterte teksten.
jeg mener presten kan tilby noe annet enn andre yrkesgrupper.

Dette synes jeg lyder svært upresist.  Jeg skjønner at en prest kan være til hjelp dersom hun går til noen som er medlemmer av prestens menighet - men hva er det presten kan tilby overfor mennesker som ikke gjør det?

Svar

Siste innlegg

TRO
av
Hege Anita Aarvold Flottorp
rundt 5 timer siden / 86 visninger
0 kommentarer
Hev stemmen
av
Tove S. J Magnussen
rundt 7 timer siden / 99 visninger
1 kommentarer
KIRKENS UNGE
av
Øystein Magelssen
rundt 8 timer siden / 83 visninger
1 kommentarer
Hvorfor Kvekerne?
av
Hans Morten Haugen
rundt 9 timer siden / 89 visninger
0 kommentarer
Konfliktsky fredsbyggere
av
Ingrid Vik
rundt 12 timer siden / 300 visninger
0 kommentarer
Blågrønn trospolitikk
av
Vårt Land
rundt 12 timer siden / 114 visninger
0 kommentarer
Drikkeukulturen
av
Erling Rimehaug
rundt 20 timer siden / 389 visninger
3 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

TRO
av
Hege Anita Aarvold Flottorp
rundt 5 timer siden / 86 visninger
0 kommentarer
Hev stemmen
av
Tove S. J Magnussen
rundt 7 timer siden / 99 visninger
1 kommentarer
KIRKENS UNGE
av
Øystein Magelssen
rundt 8 timer siden / 83 visninger
1 kommentarer
Hvorfor Kvekerne?
av
Hans Morten Haugen
rundt 9 timer siden / 89 visninger
0 kommentarer
Konfliktsky fredsbyggere
av
Ingrid Vik
rundt 12 timer siden / 300 visninger
0 kommentarer
Blågrønn trospolitikk
av
Vårt Land
rundt 12 timer siden / 114 visninger
0 kommentarer
Drikkeukulturen
av
Erling Rimehaug
rundt 20 timer siden / 389 visninger
3 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Torgeir Tønnesen kommenterte på
Ole Hallesbys radiotale i 1953
29 minutter siden / 425 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Presidentens kulisser
38 minutter siden / 1135 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Aulen, Augustin og forsoningslæren
41 minutter siden / 349 visninger
Øyvind Holmstad kommenterte på
Hva skjedde med den hvite by ved Mjøsa?
rundt 1 time siden / 708 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Aulen, Augustin og forsoningslæren
rundt 1 time siden / 349 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Guds Lam
rundt 1 time siden / 361 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Presidentens kulisser
rundt 1 time siden / 1135 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Ole Hallesbys radiotale i 1953
rundt 1 time siden / 425 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Ole Hallesbys radiotale i 1953
rundt 1 time siden / 425 visninger
Jostein Sandsmark kommenterte på
MØRKRET, DØDEN OG DET VONDE - GUD, LJOSET OG LIVET
rundt 2 timer siden / 2195 visninger
Geir Wigdel kommenterte på
Viktige Venstre-gjennomslag i ruspolitikken
rundt 3 timer siden / 235 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
MØRKRET, DØDEN OG DET VONDE - GUD, LJOSET OG LIVET
rundt 3 timer siden / 2195 visninger
Les flere