Hans Morten Haugen

43

Hva ønsker staten Israel – og verdenssamfunnet og det palestinske folket?

For å sikre det jødiske preget for staten Israel er en tostatsløsning basert på 1967-grensene – med muligheter for justeringer – løsningen. Likevel: Israel har mer eller mindre kontinuerlig siden 1967 gjort de de kan for å undergrave denne løsningen.

Publisert: 7. jun 2017 / 492 visninger.

Selv om jeg er av dem som mener at okkupasjonen ikke startet i 1967, men i 1949, da Jordan tok makten over og året etter annekterte Vestbredden, er det i dag Israel som sitter på nøkkelen til en løsning. Videre, selv om det kan hevdes at palestinerne har spilt sine kort dårlig, er det Israel som i dag lar sjanse etter sjanse gå fra seg. Hva ønsker egentlig staten Israel?

I disse 50 årene har Israel kunnet ekspandere, bygge bosettinger og utvinne ressurser fra det som skulle bli den palestinske staten. Ekspansjonsprosjektet ble aldri endret som følge av Oslo-avtalen. Snarere har Osloavtalene medført okkupasjonen er blitt biligere, siden verdenssamfunnet reelt sett finansierer okkupasjonen. Hvor lenge verdenssamfunnet reelt sett ønsker dette er uvisst. 

Staten Israel ønsker å være en jødisk og demokratisk stat. Alle institusjoner etablert av staten Israel – og noen som fantes fra før etableringen – gjør hva de kan for at Israels jødiske karakter skal bevares. Dette handler blant annet om at såkalte opptakskomiteer kan nekte at ikke-jøder flytter inn i jødiske nabolag eller tettsteder. Loven som regulerer slike opptakskomiteer kom i 2014.

Fortsatt er det måltall for hvor mange ikke-jøder som bør bo i Jerusalem og i enkelte deler av Galilea. I Jerusalem er tallet nå 40 prosent. Det er grunn til å minne om at det ikke er jeg som er opptatt av det etniske; det er det staten Israel som er.

Etter staten Israels forståelse finnes ikke en israelsk nasjon; nasjonen er jødisk, og alle jøder fra hvor som helst i verden har ikke bare en rett til å immigrere («stige opp», hebr.: aliyah), men en plikt til å bygge den jødiske staten, slik det er formulert i World Zionist Organisation – Jewish Agency (Status) Law fra 1952. Det er samtidig viktig å understreke at palestinere i staten Israel har politiske rettigheter til å danne partier, inneha verv og stemme ved valg.

For å sikre det jødiske preget for staten Israel er en tostatsløsning basert på 1967-grensene – med muligheter for justeringer – løsningen. Likevel: Israel har mer eller mindre kontinuerlig siden 1967 gjort de de kan for å undergrave denne løsningen. Staten Israel har ikke bare tillat bosettere; de har etablert store bosettinger. Nå er også de bosettingene som Israel tidligere regnet som formelt ulovlige – selv om infrastruktur ble besørget – blitt legalisert. Gjennom en lov fra 2017 med tilbakevirkende kraft har bosettere som tok seg til rette på palestinsk land og utøvde vold fått eiendomsrett.

Dette ekspansjonsprosjektet som staten Israel forserer vil undergrave sikkerheten for bosetterne selv og staten Israel. Sterkere antipatier mot staten Israel skaper hat- og voldsspiraler og svekker alle i Palestina og Israel som ønsker fred. Selv om det er rett at staten Israel har trukket tilbake bosettere fra Sinai og fra Gaza – og noen mindre bosettinger på Vestbredden – blir en tostatsløsning med to likestilte stater hindret som følge av bosettingsekspansjonen.

Likevel, i en periode med splittelse i det palestinske folket har palestinerne vist at de er i stand til å bygge institusjoner og styre seg selv. Det som har manglet har vært en vilje til å samle de ulike væpnede militsene under en felles kommandostruktur, slik Israeli Defence Forces ble bygd opp av den nyerklærte staten Israel sommeren 1948.

Palestinerne i Israel, på Vestbredden og i Gaza slutter i ulik grad opp om en tostatsløsning, i tillegg til noen andre elementer, som retur av 100.000 flyktninger. Undersøkelsen Palestinian-Israeli Pulse fra februar 2017 viste at 88 prosent av «israelske arabere» (1,6 millioner) støtter dette, mot bare 46 prosent av palestinere på Gaza (1,8 millioner) og 40 prosent av palestinerne på Vestbredden (2,8 millioner). Blant jøder var oppslutningen 41 prosent, mens støtten blant jødiske bosettere var 16 prosent.

Undersøkelsen Peace Index fra april 2017 bekrefter at palestinere i Israel slutter opp om en tostatsløsning. Videre, selv om bare 21 prosent er «stolt over å være israeler» og 33 opplever seg «å være en del av staten», er palestinerne i Israel mer fornøyde med det staten har oppnådd sammenlignet med jødiske respondenter. Dette viser at uansett hva som til slutt blir utfallet på konflikten, vil det å spille på lag med palestinere i Israel være viktig.

En enstatsløsning, som kan ta form av en føderasjon, må vurderes siden tostatsløsningen feiler. Også her er oppslutningen størst blant palestinere i Israel: 56 prosent. Så få som 36 prosent av palestinere i okkupert Palestina støtter en enstatsløsning. Støtten blant israelske jøder er bare 19 prosent, med 26 prosent blant jødiske bosettere. At oppslutningen om en enstatsløsning er lav blant israelske jøder er ikke overraskende, siden mange hevder at det med en slik løsning ikke lenger blir mulig å kalle staten jødisk. Andre vil si at en stat kan være bi-nasjonal, altså både jødisk og palestinsk, men dette vil kreve nye lover og en ny statsvisjon.

Mest overraskende er det at så få palestinere støtter en enstatsløsning. Dette kan skyldes at de ikke ser dette som realistisk, gitt holdningen i Israel, og at de frykter å bli annenrangs borgere. Likevel – siden også en tostatsløsning har liten oppslutning: Det er rimelig å spørre hva palestinerne i okkupert Palestina faktisk ser for seg som en politisk løsning.

(Først publisert i Dagen 6. juni 2017)

 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Siri Lill Thowsen

0 innlegg  7 kommentarer

Publisert over 1 år siden

Takk for veldig informativ artikkel!

 Min kommentar gjelder undersøkelsene som blir vist til, og at det må være noe med måten spørsmålene er blitt stilt på i disse undersøkelsene. Mens Palestinian-Israel Pulse viser til at blant palestinere i Israel slutter 88% opp om en to-statsløsning, viser Peace Index at 56 av palestinerne i Israel støtter en en-stats 'løsning'. Dette 'henger ikke i hop', og hva er rett? 

Her kan tydeligvis den som ønsker å belyse fordelene ved en-stats-, hhv to-stats, -løsning, bruke de tall som best illustrerer egen argumentasjon.

Det kunne være interessant å vite om begge undersøkelsene har like stor tyngde og troverdighet.

Siste innlegg

Naive Oslo
av
Erling Rimehaug
42 minutter siden / 57 visninger
Forfølgelse - nøkkelen til vekkelse?
av
Thor Ivar Hornnes
rundt 7 timer siden / 92 visninger
Mangelfull kritikk
av
Per Eriksen
rundt 7 timer siden / 80 visninger
Stygt og trist fra Amundsen
av
Rune Berglund Steen
rundt 7 timer siden / 222 visninger
Kan døden gjøres enkel?
av
Jan Willy Løken
rundt 7 timer siden / 39 visninger
Sanksjonene dreper
av
Even Sandvik Underlid
rundt 7 timer siden / 49 visninger
Andakten på NRK
av
Einy Rendal Elgsæther
rundt 9 timer siden / 91 visninger
HVA SKAL VI MED NÅDEN?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
rundt 9 timer siden / 130 visninger
Feil å stemple som antisemittisme
av
Hans Morten Haugen
rundt 9 timer siden / 55 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
3 måneder siden / 81205 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 44396 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
11 måneder siden / 35389 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
8 måneder siden / 28689 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
10 måneder siden / 22803 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
5 måneder siden / 22429 visninger
Sympati med skinke
av
Ane Bamle Tjellaug
4 måneder siden / 21026 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
11 måneder siden / 20326 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
4 måneder siden / 19378 visninger

Lesetips

Stygt og trist fra Amundsen
av
Rune Berglund Steen
rundt 7 timer siden / 222 visninger
Kan døden gjøres enkel?
av
Jan Willy Løken
rundt 7 timer siden / 39 visninger
Sanksjonene dreper
av
Even Sandvik Underlid
rundt 7 timer siden / 49 visninger
Om å gjøre seg forstått
av
Ole Kristian Karlsen
rundt 16 timer siden / 62 visninger
Keiserens nye klær
av
Marte Yri Evensen
rundt 16 timer siden / 216 visninger
Må bli et prestisjeprosjekt
av
Gunn Marit Helgesen
rundt 16 timer siden / 162 visninger
Norge trenger flere barn
av
Linda Hofstad Helleland
rundt 16 timer siden / 112 visninger
Mens vi venter
av
Trygve Svensson
1 dag siden / 508 visninger
Forebyggende samlivstiltak
av
Trond Sæthren
1 dag siden / 391 visninger
Les flere

Siste innlegg

Naive Oslo
av
Erling Rimehaug
42 minutter siden / 57 visninger
Forfølgelse - nøkkelen til vekkelse?
av
Thor Ivar Hornnes
rundt 7 timer siden / 92 visninger
Mangelfull kritikk
av
Per Eriksen
rundt 7 timer siden / 80 visninger
Stygt og trist fra Amundsen
av
Rune Berglund Steen
rundt 7 timer siden / 222 visninger
Kan døden gjøres enkel?
av
Jan Willy Løken
rundt 7 timer siden / 39 visninger
Sanksjonene dreper
av
Even Sandvik Underlid
rundt 7 timer siden / 49 visninger
Andakten på NRK
av
Einy Rendal Elgsæther
rundt 9 timer siden / 91 visninger
HVA SKAL VI MED NÅDEN?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
rundt 9 timer siden / 130 visninger
Feil å stemple som antisemittisme
av
Hans Morten Haugen
rundt 9 timer siden / 55 visninger
Les flere