Sjur Isaksen

2    0

Er det riktig at presten skal gå med dødsbud?

Skal vi fortsette med å være budbærere for dårlige nyheter? Jeg synes vi skal fortsette å svare ja når det sivile samfunn ber om vår hjelp.

Publisert: 6. jun 2017 / 992 visninger.

Idet jeg skriver disse linjene passerer klokka 08.00, og jeg vet at mitt ansvar opphører. Det er tirsdag morgen, og en uke med beredskap for politiet i tre av Oslos prostier er over. Selv om det indre stressnivået ved å bære beredskapstelefonen var lavere denne gang enn forrige gang, kjenner jeg likevel en lettelse over å kunne levere den videre, som en stafettpinne. Det ble bare ett oppdrag denne uka. Bare én familie som fikk livet sitt snudd på hodet ved et besøk av en prest som ringte på dørklokka med et tydelig alvor skrevet i ansiktet. Jeg har tenkt at det var evangelist jeg skulle være, en som bærer fram godt budskap. Men ikke denne gangen.

Jeg blir aldri vant til dette. Jeg gruer meg hver gang. Men jeg vet to ting: Det verste har allerede skjedd. Og de som trenger å vite det, må få vite det på en så tydelig og omsorgsfull måte som mulig. Det er ikke jeg som er skyld i det som har skjedd. Det er ikke meg det er synd på. Det er ubehagelig, men det er tusen ganger verre for dem jeg går til.

Hvordan og hvorfor er dette arbeidet blitt en del av min prestetjeneste? Det er en lang tradisjon som ligger til grunn for denne praksisen, trolig begrunnet ut fra en forestilling om at presten gjennom forvaltning av kirkens ritualer følger et menneske fra vugge til grav. Dermed var det naturlig at også meddelelse av brå og uventet død var en oppgave som tilhørte profesjonen. Men dette var ikke nedfelt i noen kirkerettslig forordning og heller ikke festet i noen form for formalisert avtale før i 2005. Teologen Sindre Kulø skriver i en masteroppgave (Kulø 2006): ”Historisk sett ser det ikke ut som om presten har hatt et formelt ansvar for å melde dødsbudskap ved brå død, i alle fall ikke kirkerettslig sett. Verken i eldre kirkerett eller nyere norsk kirkerett er prestens ansvar for å melde dødsbudskap til de nærmeste pårørende nedfelt.” 

Det er først i 1990 at det å gå med dødsbud blir eksplisitt uttrykt som en plikt i Tjenesteordning for menighetsprester. I § 2 ledd c står det slik: c) utøve sjelesorg og veiledning, gå med dødsbud, reise i soknebud og også ellers besøke syke … Omtrent samtidig fastslår imidlertid Justisdepartementet at det overordnede ansvaret for å varsle pårørende ligger hos politimyndigheten: ”Etter §§ 86 og 94 i Politiinstruksen ligger ansvaret for varsling av pårørende om dødsfall ved ulykker, katastrofer og kriminelle handlinger hos politiet. Politiet kan imidlertid overlate selve formidlingen av dødsbudskapet til andre.”

Fra 2005 har dette samarbeidet vært regulert av en avtale mellom prestenes organisasjoner og det daværende Kirke- og kulturdepartementet. Avtalen tydeliggjorde prestenes plikter og ga økonomisk kompensasjon for beredskapen. Siden 2016 har denne beredskapen også vært en regulert del av prestenes arbeidstidsavtale. Det som imidlertid er påfallende, er at det ikke finnes prinsipielle faglige eller politiske begrunnelser for dette samarbeidet, verken i forarbeidene til Politiinstruksen i 1990 eller til avtalen mellom prestenes organisasjoner og departementet.

Faglige innvendinger kunne handle om at andre yrkesgrupper har mer og bedre utdanning i krisereaksjoner enn det prestene har. Dette er trolig sant. Samtidig fordrer det å gå med et dødsbudskap en erfaring fra et samtalefelt som ikke har de kliniske omgivelser og kjennetegn som mange behandlere arbeider innenfor. Prester har en slik erfaring. I tillegg er prester utdannet til å ta imot og romme den eksistensielle smerten som brå død ofte kan utløse.

Politiske innvendinger har sporadisk blitt reist, ikke minst ved Humanetisk forbund: ”For mange kan det oppleves som et overgrep hvis det er en prest som kommer på døren,” sier Kristin Mile og legger til: ”Dette er politiets ansvarsområde som de har skjøvet over på prestetjenesten.” (Dagen 11.12.15) Denne innvendingen har tyngde, men har likevel i liten grad bidratt til en sterk opinion mot ordningen. Det tyder på at prester i mange sammenhenger vurderes mer ut fra sin praktiske kompetanse enn ut fra sin religiøse representasjon. Prester går fortsatt med dødsbudskap til mennesker med svært ulik tilknytning til kristen tro og livsanskuelse.

Jeg betrakter det å gå med dødsbudskap som et oppdrag jeg gjør på vegne av politiet og storsamfunnet. Arbeidet er viktig; flere forskningsrapporter konkluderer med at måten et dødsbudskap formidles på, er avgjørende for de pårørendes etterreaksjoner. Når det sivile samfunn, ved politiet, fortsatt vurderer kirkens prester som den mest nærliggende samarbeidspartner i dette viktige arbeidet, antar jeg at dette er ut fra en vurdering av kompetanse og ikke bare ut fra sedvane. Og det er påfallende ofte at pårørendes reaksjon overfor den budbærende presten også innbefatter takknemlighet. Så absurd det enn kan fortone seg, blir prester takket for at det var nettopp de som kom med det vonde budskapet.

Skal vi fortsette med å være budbærere for dårlige nyheter? Jeg synes vi skal fortsette å svare ja når det sivile samfunn ber om vår hjelp. Da er det ikke avgjørende om oppgaven er lett eller tung, eller om det er gode eller dårlige nyheter vi går med.

(Teksten ble første gang publisert i Luthersk kirketidende.)

1 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

KarI Erik BirkeIand

1 innlegg  591 kommentarer

For meg blir dette fremmed

Publisert rundt 2 måneder siden

For meg som ateist ville det være fremmed at en prest skulle overbringe et dødsbudskap neste gang en av mine nære dør. Det blir på linje med at jeg som veterinær skulle ivareta kontakt med pårørende til tobeinte pasienter av arten Homo sapiens.  Vel og bra har jeg innblikk i det medisinske (og mye av det relasjonelle), men mitt veterinærperspektiv ville neppe tilføre så mye fornuftig til de pårørende. Jeg tror de ville oppfatte det som heller smakløst.

Svar
Kommentar #2

Per Einar Sønnesyn

352 innlegg  1671 kommentarer

Publisert rundt 2 måneder siden

Eit syrgjeleg minne,

Eg skulde gå med dødsbodskap om ein ung mann som hadde drukna. Men då eg kontakta politiet fortalde vedkomande betjent at han hadde bore fram syrgjebodet i telefon til fostermor hans, "Då vart ho heilt hysterisk!"

Dei som skal gå med  dødsbodskap må i alle høve ha eit minimum av menneskekunnskap og innlevingsevne!


1 liker  
Svar
Kommentar #3

Per Einar Sønnesyn

352 innlegg  1671 kommentarer

Publisert rundt 2 måneder siden

Presten vil oftast vera den som har gravferd. Då er det vel oftast tenleg at han /ho har hatt den første kontakten og??

Svar
Kommentar #4

KarI Erik BirkeIand

1 innlegg  591 kommentarer

Publisert rundt 2 måneder siden
Per Einar Sønnesyn. Gå til den siterte teksten.
Presten vil oftast vera den som har gravferd. Då er det vel oftast tenleg at han /ho har hatt den første kontakten og??

Etter den logikken burde prester være den som tar imot nyfødte barn (i stedet for jordmor/fødselslege), det kunne jo hende at ungen skal ha barnedåp senere?

Det finnes helt sikker mer og mindre empatiske politifolk med ulik evne til å formidle et dødsbudskap på en god måte. Men det finnes jaggu både sympatiske og usympatiske prester også. At man er teologiutdannet og ordinert gjør ikke automatisk at man blir et medmenneske med god evne til å formidle et dødsbudskap.

1 liker  
Svar
Kommentar #5

Per Einar Sønnesyn

352 innlegg  1671 kommentarer

Publisert rundt 2 måneder siden

Kva seier røynsla?

Sjølvsagt kan det vera ein uskikka prest, men er det større sjanse for det med prestar enn med tilfeldige bodberarar?

Dei fleste prestar har vel meir kunnskap og røynsla vedkomande  sorg og død enn folk flest??

1 liker  
Svar
Kommentar #6

KarI Erik BirkeIand

1 innlegg  591 kommentarer

Publisert rundt 2 måneder siden
Per Einar Sønnesyn. Gå til den siterte teksten.

Sjølvsagt kan det vera ein uskikka prest, men er det større sjanse for det med prestar enn med tilfeldige bodberarar?

Dei fleste prestar har vel meir kunnskap og røynsla vedkomande  sorg og død enn folk flest??

Jeg ønsker meg ikke tilfeldige budbringere, men budbringere som har en god kompetanse i å gi slike beskjeder uten å legge til grunn troen på det overnaturlige.  Se ellers kommentaren min under Bjarte Leer-Helgesens innlegg.

Ja, prester får oppleve mye død og elendighet, men det gjør også leger, psykologer, sykepleier og annet helsepersonell.  Jeg kjenner mange i politiet og forsvaret som er flike til å håndtere slikt.  Og folk som arbeider med søk etter savnede i hjelpekorps, redningsskøyta etc.  Og mange flere.

1 liker  
Svar
Kommentar #7

Per Einar Sønnesyn

352 innlegg  1671 kommentarer

Publisert rundt 2 måneder siden

Logikk her?

Sant å seia ser eg ikkje nokon logisk samanheng her.  


Svar
Kommentar #8

KarI Erik BirkeIand

1 innlegg  591 kommentarer

Publisert rundt 2 måneder siden
Per Einar Sønnesyn. Gå til den siterte teksten.

Logikk her?

Sant å seia ser eg ikkje nokon logisk samanheng her.  

Jeg er usikker på hva det er du ikke forstår. Kan du presisere?

Svar
Kommentar #9

Per Einar Sønnesyn

352 innlegg  1671 kommentarer

Publisert rundt 2 måneder siden

Presten og ber fram dødsbodskapen med faktiske opplysingar, og treng  ikkje gjera noko meir , om ho/han ikkje vert beden om det.


Svar
Kommentar #10

KarI Erik BirkeIand

1 innlegg  591 kommentarer

Publisert rundt 2 måneder siden
Per Einar Sønnesyn. Gå til den siterte teksten.

Presten og ber fram dødsbodskapen med faktiske opplysingar, og treng  ikkje gjera noko meir , om ho/han ikkje vert beden om det.

Ja, men det er mange andre enn prester som har denne kvalifikasjonen.  Og siden mange ønsker gravferd utenfor kirkens regi kan det være uheldig at ett bestemt trossamfunn skal tillegges denne oppgaven. Det blir omtrent som at det største begravelsesbyrået (eller blomsterbutikken) på et sted skulle hatt oppgaven med å formidle dødsbudskapet, siden mange pårørende ville ha med dem å gjøre senere i alle fall.

Svar
Kommentar #11

Kjetil Kringlebotten

17 innlegg  686 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden
Per Einar Sønnesyn. Gå til den siterte teksten.
Presten vil oftast vera den som har gravferd. Då er det vel oftast tenleg at han /ho har hatt den første kontakten og??

Slik er det ikkje lenger. Beredskapsområda blir berre større. Eg har heile Sunnhordland. Det er faktisk berre i ytterst få tilfelle at dødsbodskapen blir gitt av den lokale presten.

Svar
Kommentar #12

Baard Thalberg

3 innlegg  124 kommentarer

Det er ikke sikkert mottaker av budskapet ser det slik

Publisert 22 dager siden
Sjur Isaksen. Gå til den siterte teksten.
Jeg betrakter det å gå med dødsbudskap som et oppdrag jeg gjør på vegne av politiet og storsamfunnet.

Motaker kan hende like gjerne ser at det er en prest som kommer som en offentlig representant. Dette er et av områdene hvor skille mellom Stat og Kirke ikke er fullført enda. 

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Njål Kristiansen kommenterte på
Hellig krutt-tønne
9 minutter siden / 2813 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
25 minutter siden / 1216 visninger
Rune Holt kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 1 time siden / 1216 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 9 timer siden / 1216 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 9 timer siden / 177 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 10 timer siden / 1216 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 10 timer siden / 177 visninger
Randi TunIi kommenterte på
Er Gud urettferdig - tier Gud i dag - skjuler Gud seg?
rundt 10 timer siden / 192 visninger
Knut Nygaard kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 10 timer siden / 177 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 10 timer siden / 177 visninger
Asbjørn E. Lund kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 11 timer siden / 6198 visninger
Les flere