Spaltist Ida Marie Haugen Gilbert

Skribent og filosof

Doktor Frankensteins vidunderlige nye verden

Når enkle gleder ikke lenger er gode nok, så vet man at man er på feil vei, skriver Mary Shelley i romanen Frankenstein.

Publisert: 4. jun 2017 / 836 visninger.

Jeg ser det for meg i flakkende film: Eureka-opplevelsene Aksel Braanen Sterri får der han sitter som nyfrelst stipendiat på filosofisk­ ­institutt. Han har kommet over en oppskrift på ingredienser til en dydig, lykkelig væren-i-verden: Vi begynner fra en kant og skyller ut livsformørkende egenskaper med fostervannet. Dette må prøves og implementeres i samfunnet. Tjopp, tjopp til Dagsnytt!

Sterri nøler ikke med å ta steget fra teori til ytring. Han griper pennen, den med fjær på, og løper inn til de andre to i trioen som på bloggen sin kaller seg «moralistene». Og vitterlig er det en god tittel på denne moraltrioen av mørkemenn som feller dommer over hvilke liv som er gode, og hvilke som er dårligere og dårligst. Og hva som må til for å gi livsrom til de genetiske grunningrediensene i et godt liv, midt i alt dette ugresset.

Hedonisme

Frasparket kom fra med-moralist og postdoktorand Ole Martin Moens forskningsarbeid. Den produktive filosofen skrev doktorgradsavhandling om hedonisme.

Selv sitter han som husfilosof på P2-programmet Verdibørsen og postulerer verdier ut til folket. Det moralske utgangspunktet til Moen er klart og tydelig: Hvis det fantes en pille som sikret deg et lykkelig liv på alle måter, ville han tatt den. Men inntil et slikt vidundermiddel er brakt fram, må vi nøye oss med å bruke de midler vi her og nå har for hånden: Bioteknologiens muligheter for å bygge idealmodellen – basert på moralistenes personlige fordommer om det gode liv.

Moen heier Sterri til redaksjonene for å meddele sitt Ergo sum til massene. Tredje ledd i trioen, digital forskningsformidler og lederutvikler, ­Marius ­Jones, integrerer kunnskapen i databasen for fremtidens ledere.

Vil gjenoppstå

Personlig haster det nok ikke like mye for Moen. Han skal fryses ned og forhåpentligvis gjenoppstå, som han i vinter snakket om i NRK-programmet Trygdekontoret. Syke vil han sortere, men selv lar han seg ikke sortere ut av verden – ikke engang ved egen død.

Riktignok gjenoppstår han med fare for å være som neandertaler å regne sammenlignet med de nye menneskene i idealsamfunnet han postulerer der fremme. Han håper nok de tar imot ham med åpne armer, når han gir seg til kjenne som opphavsmann til de vitenskapelige fremskritt som grunnla den vidunderlige nye verden han gjenoppstår i.

Kanskje står han attpåtil ansikt til ansikt med statue av seg selv, som «grunnlegger av denne Edens hage», der fremme. Faren er vel større for at han våkner utstilt på museum, eller i et laboratorium for forskning på urmennesket, men den tid, den sorg.

Hvis Sterri og med-moralistene hans på filosofisk institutt får se moralteoriene sine utført i praksis – i stedet for å kultivere sin egen moral ved reelle menneskelige møter – og slår seg sammen med noen doktorer på nabofakultetene – ja, da vandrer snart en mengde serotoninberusede Frankenstein-monstre rundt i korridorene på jakt etter sterkere dose. Prototyper som bevisst er utformet slik at de ikke vekker sympati, siden empatien som ville oppstått i et reelt ansikt til ansikt-møte ville forgifte hele forskningsarbeidet.

Sorteres ut

Så blir de stående disse tre: Moen, Sterri og ­utopien. Men størst blant dem er utopien.

Til sist går det med dem som med doktor Frankenstein. Slik han myrdes av eget skaperverk kjent som «Frankensteins monster», sorteres hele menneskeheten med sin lidelse ut i prosessen med å fremskynde idealverdenen.

En ny himmel og en ny jord får oppstå der fremme, men ingen av dem som lever i dag kvalifiserer til plass i den vidunderlige nye tilværelsen som spirer opp fra moralistene på Blindern anno 2017.

6 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Carl Wilhelm Leo

8 innlegg  932 kommentarer

Over toleransegrensen ?

Publisert over 1 år siden

Kjerneinnholdet her i innlegget er veldig bra forstått.

Hadde Sterri formidlet sine tanker som privatperson , så hadde han vært fri til det ifølge loven om ytringsfriheten. Som det alltid , og spesielt i dag , er viktig å verne om.

Når han åpenbart formidler dette som "vitenskap", hvor et universitet er tenkt å stå som garantist for tankene som  "akademisk frihet" , og sogar støttes av universitetets rektor - så blir det litt annerledes i forhold til den røde streken for moralbegrepet i vår kulturarv. Og over i noe vårt samfunn ikke ønsker  å befatte seg  med. Og at det reageres er et sunnhetstegn.

Veldig mange blir bekymret for at noen forsøker å flytte den røde streken mot et samfunn flertallet ikke ønsker.

5 liker  

Siste innlegg

Om å gjøre sin leder god
av
Øystein Blymke
8 minutter siden / 9 visninger
Shoud I stay or should I go?
av
Anders Tyvand
8 minutter siden / 31 visninger
Hvorfor har vi ikke TV, mamma?
av
Berit Hustad Nilsen
rundt 9 timer siden / 328 visninger
Seier for barn og unge
av
Vårt Land
rundt 15 timer siden / 105 visninger
Hvordan kirken henger sammen
av
Finn Ragnvald Huseby
rundt 17 timer siden / 79 visninger
Nye muligheter innen omsorg
av
Siv Hedvig Bjørnstad
rundt 17 timer siden / 30 visninger
Døpt - hva så?
av
Knut Hallen
rundt 18 timer siden / 123 visninger
Fra menighetsblad til moderne medier
av
Harald Olsen
rundt 19 timer siden / 184 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
3 måneder siden / 82175 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 44632 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
11 måneder siden / 35545 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
8 måneder siden / 28878 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
11 måneder siden / 22872 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
5 måneder siden / 22498 visninger
Sympati med skinke
av
Ane Bamle Tjellaug
4 måneder siden / 22096 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
11 måneder siden / 20396 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
4 måneder siden / 19445 visninger

Lesetips

Hvordan kirken henger sammen
av
Finn Ragnvald Huseby
rundt 17 timer siden / 79 visninger
Nye muligheter innen omsorg
av
Siv Hedvig Bjørnstad
rundt 17 timer siden / 30 visninger
Døpt - hva så?
av
Knut Hallen
rundt 18 timer siden / 123 visninger
Fra menighetsblad til moderne medier
av
Harald Olsen
rundt 19 timer siden / 184 visninger
Nesten like utopisk
av
Line Alice Ytrehus
rundt 23 timer siden / 389 visninger
En annerledes lederdebatt
av
Magne Berg
3 dager siden / 361 visninger
Derfor melder vi oss ut
av
Svein Helgesen
3 dager siden / 3101 visninger
TV-serien som forandret Tyskland
av
Karsten Aase-Nilsen
3 dager siden / 378 visninger
Å forvalte sitt pund
av
Jeffrey Huseby
4 dager siden / 164 visninger
Et statlig sugerør
av
Eva Buschmann
4 dager siden / 424 visninger
Les flere

Siste innlegg

Om å gjøre sin leder god
av
Øystein Blymke
8 minutter siden / 9 visninger
Shoud I stay or should I go?
av
Anders Tyvand
8 minutter siden / 31 visninger
Hvorfor har vi ikke TV, mamma?
av
Berit Hustad Nilsen
rundt 9 timer siden / 328 visninger
Seier for barn og unge
av
Vårt Land
rundt 15 timer siden / 105 visninger
Hvordan kirken henger sammen
av
Finn Ragnvald Huseby
rundt 17 timer siden / 79 visninger
Nye muligheter innen omsorg
av
Siv Hedvig Bjørnstad
rundt 17 timer siden / 30 visninger
Døpt - hva så?
av
Knut Hallen
rundt 18 timer siden / 123 visninger
Fra menighetsblad til moderne medier
av
Harald Olsen
rundt 19 timer siden / 184 visninger
Les flere