Global avskaffelse av dødsstraff

I vårt samfunn er respekten for menneskerettigheter og individets ukrenkelighet et bærende prinsipp. Dessverre er menneskerettighetene under press globalt. Vi må kjempe stadig hardere for å bevare de verdier og institusjoner vi har bygget opp. I mange land benyttes nasjonal sikkerhet, terrorisme og «folkets vilje» som begrunnelse for å begrense frihet og bryte menneskerettigheter. Langs samme linjer ser vi at enkelte land søker å gjeninnføre dødsstraff, eller at henrettelser gjenopptas etter flere års opphold.

Når en forbrytelse blir begått, er det viktig at gjerningspersoner stilles til ansvar og soner sin straff. Men dødsstraff hører ikke hjemme i en moderne verden. Stater bør ikke ta liv for å vise at det er galt å ta liv.

Jeg er dypt bekymret over rapporten fra Amnesty International, som viser at minst 1000 mennesker i 23 land ble rapportert henrettet i 2016. Det reelle antallet er trolig mye høyere, ettersom tall om dødsstraff anses som statshemmelighet i enkelte land. I tillegg til faktiske henrettelser har det i det siste også vært en sterk økning i antall dødsdommer; fra 1998 i 2015 til 3117 i 2016, fordelt på 55 land.

Henrettelser er uopprettelige. I alle rettssystemer vil det være risiko for at feil begås og uskyldige kan bli dømt. Det er en risiko stater ikke bør være villige til å ta. Det finnes ikke et fullstendig folkerettslig forbud mot dødsstraff, men FN og Europarådet har utarbeidet folkerettslige instrumenter som forbyr dødsstraff i noen tilfeller. Norge anser, i likhet med mange andre land, som brudd på folkeretten at dødsstraff fullbyrdes på en særlig inhuman måte, som ved steining eller halshugging, eller overfor mindreårige, gravide eller strafferettslig utilregnelige personer.

Dødsstraff er et problem som overskrider regioner, tradisjoner, kulturer og religioner. Lederskap i kampen for avskaffelse må komme fra politikere, parlamentarikere, dommere, med flere. Vi er avhengige av sivilsamfunnsorganisasjoner og akademia som gir stemmer til ofrene for dødsstraff og formidler kunnskap om alternativer til dødsstraff. Takket være grundig forskning vet vi nå at dødsstraff ikke avskrekker kriminalitet mer enn lange fengselsstraffer.

Trosbasert motstand. I Afrika og Asia spiller kirkesamfunn og trosbaserte organisasjoner en viktig rolle i debatten om dødsstraff. Pave Frans og erkebiskop Desmond Tutu har formidlet sterke budskap. Dette er stemmer det lyttes til.

Norge arbeider aktivt for global avskaffelse av dødsstraff, både i internasjonale fora og gjennom aktivt samarbeid med sivilt samfunn. Vi er med i en gruppe land som leder forhandlingene om FN-resolusjonen om moratorium for bruken av dødsstraff. Vi tar jevnlig opp bruk av dødsstraff med land der dette praktiseres. Norge var også vertskap for den 6. Verdenskongressen mot dødsstraff, som samlet 1500 deltakere fra over 90 land i Oslo i juni i fjor.

Positive tegn. Selv om vi ser noen tilbakeslag, er det likevel grunn til optimisme. Aldri før har så få land praktisert dødsstraff. Fire av fem land har nå avskaffet dødsstraff i lov eller praksis. Særlig på det afrikanske kontinentet skjer det en positiv bevegelse. Madagaskar, Kongo, Guinea og Benin har nylig avskaffet dødsstraff. I flere land debatteres dødsstraff og mulige lovendringer.

Det planlegges nå en afrikansk konferanse i 2018 som oppfølging av Verdenskongressen i Oslo. Langsiktig innsats gir resultater. Arbeidet mot dødsstraff må fortsette.