Georg Fredrik Rieber-Mohn

3    2

Guds stempel på min panne

Tanken om ukrenkelige menneskerettigheter har sin dypeste kilde i den kristne tro.

Publisert: 4. jun 2017 / 2613 visninger.

Jeg har en bekjent, fremtredende akademiker, som tror på vitenskapen og ikke på Gud. Metafysikk har han ikke høye tanker om. Jeg anser ham som en ganske typisk representant for dagens akademiske elite. Samtidig er han en artikulert og varm talsmann for demokratiske rettigheter og menneskerettigheter generelt, derunder menneskelivets ukrenkelighet og egenverd uansett etnisk, religiøs, eller kulturell bakgrunn og uansett personlige egenskaper og seksuell legning.

Ja, han er en så sterk og tydelig talsmann for slike rettigheter, at de nær sagt utgjør en del av hans personlighet. Ære være ham for det. Men disse verdier er ikke universelle.

De deles for eksempel ikke av dominerende krefter i islam og heller ikke av kulturer hvor diktaturet eller ettpartistaten er statsformen. Spørsmålet blir da hva denne overbevisningen forankres i? Blir den mer enn et postulat? Og under enhver omstendighet blir overbevisningen slett ikke uten metafysiske overtoner, iallfall hvis den går over fra kun å være en hensiktsmessig norm for menneskelig samfunnsdannelse, til å bli en tro på at mennesket har «iboende rettigheter qua mennesker».


Materialistisk livssyn. Det er ingenlunde min hensikt å hovere over at fremstående intellektuelle, som mener seg forankret i et rasjonelt, vitenskapsbasert livssyn uten Gud, likevel føler seg dypt forpliktet av verdier som til syvende og sist vanskelig kan begrunnes innenfor et slikt livssyn.

De er gode samfunnsborgere, som vi kristne bør alliere oss med i flere viktige og krevende verdikamper i dagens norske samfunn. Den virkelige utfordringen disse intellektuelle har i dag, kommer ikke fra troende kristne, og heller ikke fra autoritære krefter som motarbeider demokratiet, men fra et tiltagende antall velartikulerte likesinnede når det gjelder vitenskapstro og gudløshet, og som tar konsekvensen av dette materialistiske livssynet i viktige og aktuelle verdispørsmål.


Peter Singer. Den kanskje mest fremtredende representant for denne sistnevnte gruppen er den australske moralfilosofen Peter Singer (f. 1946), som er av østerriksk-jødisk opprinnelse. Han fører en slags logisk-rasjonell argumentasjon for at mennesket qua menneske ikke har krav på en moralsk og absolutt særstatus fremfor dyr. Han kaller vårt tradisjonelle syn på menneskeverd for «speciesisme», som nærmest kan oversettes med artssjåvinisme. Dyr bør i de fleste relasjoner behandles mer som mennesker, fordi de opplever smerte og lidelse.

På den annen side mener han at levende vesener som er uten bevissthet om sin egen eksistens, har mindre beskyttelsesverdige liv enn mennesket og «andre dyr», som normalt har en slik selvbevissthet.

Og han trekker den videre konsekvens at fostre er uten selvbevissthet og er derfor ingen «person» med krav på samme beskyttelse som mennesket. Det samme gjelder spedbarn, som mangler slik bevissthet. Derfor vil det være etisk forsvarlig under visse omstendigheter å ta livet av disse, for eksempel når barnet har funksjonshemninger som vil påføre omsorgspersoner store belastninger.


Dødshjelp berettiget. Av samme grunner mener Singer at aktiv dødshjelp vil være forsvarlig også uten samtykke fra den det gjelder, når denne ikke lenger er i stand til å uttrykke noe ønske om fortsatt liv (mangler selvbevissthet), og et videre liv vil medføre overvekt av lidelser for de etterlatte.

Men man behøver ikke søke til Australia for å finne tanker som er inspirert av Singer. Hans innflytelsessfære er global, og disiplene er mange. Han har påvirket akademikere også i Norge, som professor i filosofi Ole Martin Moen (f. 1985) og en noe uferdig filosof som Aksel Braanen Sterri (f. 1987) – og noen andre.

Professor Moen synes å forfekte en slags hedonistisk utilitarisme, der det nyttige og funksjonelle, og det som bringer den enkelte lykke og nytelse, blir viktige etiske målestokker. Han har et liberalt syn på aktiv dødshjelp, ønsker selv å fryses ned etter sin død for om mulig å «gjenoppstå» når vitenskapen en gang gir bedre muligheter for livsforlengelse, og han mener at det må være etisk forstandig å benytte hjernedøde kvinner som surrogatmødre.


Menneskeverdet utfordres. Dette er bare eksempler på noen meninger – mer er det ikke plass til her. Det kan slås fast at idéen om menneskets iboende rettigheter og menneskeverd, uansett hvordan livet arter seg hos den enkelte, ikke forsvares av disse filosofer.

Tvert om – den utfordres. Og det med logikk, nyttebetraktninger og rasjonell argumentasjon. Da kan det være grunn til å trekke noen historiske linjer tilbake til forrige århundre og minne om at vi har sett slikt tidligere.

Var det ikke en slik tenkning som lå bak «rasehygieniske» og eugeniske prosjekter som skulle bedre menneskers arvemateriale og hindre tilbakestående å formere seg? Slike ble satt i gang allerede i annen halvdel av 1800-tallet. Og nazistene løp linen helt ut og satte i verk storstilte programmer for å «rense» det ariske og «siviliserte» riket for jøder, sinnssyke, sigøynere og homofile.


Nødvendig bolverk. Ingen av de nevnte filosofer skal beskyldes for å ønske en slik grotesk utvikling. Men det var jo nettopp disse grufulle erfaringer fra første halvdel av forrige århundre som førte frem til FNs menneskerettighetserklæring, der alle menneskers iboende verdi og rettigheter slås fast.

Denne forpliktende verdikonstatering skulle være det nødvendige bolverk mot nye sammenbrudd i vestlig sivilisasjon, samtidig som den ga uttrykk for universelle verdier – gjeldende for mennesker i alle kulturer til alle tider.

Jeg kan ikke hevde at de filosofiske idéer jeg har berørt i denne artikkelen, skaper direkte fare for et slikt sammenbrudd. Men de kan være et første tegn.


Mobilisere motstand. Kristne og «kulturkristne», ikke-troende humanister må imøtegå disse for å hindre at de sprer seg til nye grupper. Man kan allerede ane visse nedslag av professor Moens tanker i et par politiske ungdomsorganisasjoner. Og imøtegåelsen må skje på Moens og likesinnedes egne premisser – med logiske og rasjonelle argumenter. Så langt disse rekker. De rekker neppe helt til mål.

Man havner til syvende og sist i en tro på menneskelivets ukrenkelighet og menneskets egenverdi. For troende kristne blir dette noe langt mer enn et postulat eller en fornuftig norm for god samfunnsdannelse.


Forankret i inkarnasjonen. Kristendommen forankrer menneskeverdet i inkarnasjonen, at Gud ble menneske i Kristus, og i skaperverket: Mennesket er skapt «i Guds bilde», som det heter i Første Mosebok. Og dessuten i Kristi omsorg for de små og svake i menneskeslekten.

Derfor kan vi også med stor rett anføre at demokratiet, som i sin kjerne bygger på respekt for enkeltindividet og flertallets beskyttelse av minoriteters rettigheter, har en dyp forankring i kristen tenkning.

Den franske filosofen Jaques Maritain går så langt som til å hevde at en demokratisk tankegang «har ikke alene sin rot i Evangeliet, men den kan ikke leve uten dette».

Uansett: Tanken om ukrenkelige menneskerettigheter har sin dypeste kilde i den kristne tro.

16 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Tore Olsen

10 innlegg  2882 kommentarer

Publisert 4 måneder siden
Georg Fredrik Rieber-Mohn. Gå til den siterte teksten.
Uansett: Tanken om ukrenkelige menneskerettigheter har sin dypeste kilde i den kristne tro.

Ja, og å møte trangen til å rasjonalisere menneskeverdet til en ubrukelig fantasi, kan ikke møtes med logikk alene, men med den kjærligheten vi opplever for hverandre. Det offer menn og kvinner gir til sine barn eller foreldre, er mer verd enn all logikk noensinne framtenkt av et menneskelig intellekt.

Mennesket lever ikke av tanken alene. I kjærlighet til livet gitt gjennom den kristne tro, vet vi hva det er snakk om - vi opplever det og ønsker andre samme evige kvalitet i sitt liv. Det er ikke sorteringssamfunnets kriterier som fører oss dit. At intellektuelle og fremstående akademikere postulerer en bedre verden for oss alle, om vi sorteres etter deres kriterier, blir tanken ikke bare uhyrlig, men motbydelig. Det har ingen hensikt å ta på disse forkvaklede tankebilder med silkehansker. Det gjorde ikke Kristus, men sa tydelig i fra at grensen var overskredet. Eller skal vi si: Far forlat dem for de vet ikke hva de gjør?

7 liker  
Svar
Kommentar #2

Sigmund Svarstad

18 innlegg  54 kommentarer

Demokratiets kjerne

Publisert 4 måneder siden

Kjære vene!!! Har du du ikke fått med deg at det er demokratiet som får folkefienden (Jesus) henrettet - og lar Barabas gå fri????

2 liker  
Svar
Kommentar #3

Bjørn Erik Fjerdingen

101 innlegg  5711 kommentarer

Publisert 4 måneder siden
Sigmund Svarstad. Gå til den siterte teksten.
Kjære vene!!! Har du du ikke fått med deg at det er demokratiet som får folkefienden (Jesus) henrettet - og lar Barabas gå fri????

Da ble Guds plan og vilje oppfylt, slik at de som tror på Han ikke kommer for dommen og får evig liv i paradis.


Svar
Kommentar #4

Sigmund Svarstad

18 innlegg  54 kommentarer

Publisert 4 måneder siden

Jeg er kjent med logikken, men hva medfører den om eksemplene Barabas og Jesus byttes ut med hhv. Stoltenberg som i 2011 detonerte mer enn 500 bomber i Libya osv., og han som samme år detonerte 1 bombe i Norge osv.? 

3 liker  
Svar
Kommentar #5

Dag Løkke

10 innlegg  1738 kommentarer

Takk til Rieber-Mohn

Publisert 3 måneder siden

Takk til Georg Fredrik Rieber-Mohn for innlegget som poengterer at menneskeverdet har sin basis hos vår Gud og skaper. Tore Olsen peker også på dette ved å trekke inn kjærligheten. Han nevner den menneskelige kjærlighet. Enda viktigere er det vel å peke på Guds kjærlighet som den egentlige basis. Det er bare litt trist at Sigmund Svarstad korrumperer samtalen med sine destruktive kommentarer, særlig den siste (# 4) som vel kvalifiserer til sletting. Jeg håper noen andre også vil ta tak i Rieber-Mohns konstruktive anliggende. 

1 liker  
Svar
Kommentar #6

Sigmund Svarstad

18 innlegg  54 kommentarer

Destruktive kommentarer?

Publisert 3 måneder siden

Fordømmelsen av mine kommentarer var ikke uventet. Jeg oppfatter den som et uttrykk for at du ennå ikke er blitt hel(het)lig åndsbevisst; dvs. at du ennå ikke er ved forstand til å se Jesus slik så godt som alle av hans samtidige landsmenn oppfatter ham: Som en folkefiende - en urovekkende trussel mot folk flest og deres åndelige og verdslige makthaveres ve og vel. Av de ytterst få samtidige sympatisører som åpent vedkjenner seg ham "når hanen galer", er ikke en gang Simon Peter - kirkens grunnlegger. 

Kanskje var det først etter at Jesu spådom om at det innen få tiår ikke ville være sten på sten igjen av Jerusalem gikk i oppfyllelse, at han begynte å bli tatt på alvor. Av folk flest da sett i selvrettferdiggjørelsens lys og ikke i etterpåklokskapens. Noe som i dag om mulig er et minst like tydelig kjennetegn på kristne som på jøder og muslimer.

Slik betraktet er det i prinsippet slett ikke urimelig å sammenligne folkefiender i andre enden av vår tidsregning med folkefiender i denne enden.- Ei heller her på oljeberget.   

3 liker  
Svar
Kommentar #7

Sigmund Svarstad

18 innlegg  54 kommentarer

Ad: Kommentar #6

Publisert 3 måneder siden

Siste setning i kommentaren skal lyde som følger:

Slik vurdert er det i prinsippet slett ikke urimelig å sammenligne folk, folkevalgte og folkefiender i denne enden av vår tidsregning, med folk,  folkefiender og folkevalgte røvere andre enden av tidsregningen - før Kristi gjenkomst. Ei heller her på Oljeberget.

1 liker  
Svar
Kommentar #8

Tore Olsen

10 innlegg  2882 kommentarer

Nevner faktisk Guds kjærlighet

Publisert 3 måneder siden
Dag Løkke. Gå til den siterte teksten.
Tore Olsen peker også på dette ved å trekke inn kjærligheten. Han nevner den menneskelige kjærlighet. Enda viktigere er det vel å peke på Guds kjærlighet som den egentlige basis.

Jeg nevner faktisk Guds kjærlighet som basis. Det ligger kanskje litt skjult, men peker på den i denne setningen: "Mennesket lever ikke av tanken alene. I kjærlighet til livet gitt gjennom den kristne tro, vet vi hva det er snakk om - vi opplever det og ønsker andre samme evige kvalitet i sitt liv." 

1 liker  
Svar
Kommentar #9

Tore Olsen

10 innlegg  2882 kommentarer

Enhet i Kristus er løsningen

Publisert 3 måneder siden
Sigmund Svarstad. Gå til den siterte teksten.
ikke en gang Simon Peter - kirkens grunnlegger. 

Simon Peter var ikke kirkens grunnlegger, men den første forstander - eller den første presiderende profet, seer og åpenbarer. Det var Kristus personlig som grunnla kirken og ledet den, og som valgte og innsatte Peter som lederen. Etter Peters bortgang, offer og martyrium var kirken også hodeløs og virker kun gjennom noen få biskoper inntil også disse falt fra den opprinnelige lære. Slik Paulus varslet. 

Forøvrig er jeg klar over din tankerekke og ser det samme, men igjen er det kun ren kjærlighet som gir oss forstand til å se menneskets verdi - eller rettere: det gudegitt menneskeverdet. Jorden blir fattig uten den kjærligheten, og bibelen forklarer at den rene kjærligheten skal være manglende i den siste tid - som er nå. De som er besjelet med Kristi rene kjærlighet har et stort ansvar - vi skulle holde sammen på tvers av politikk, konformitet, personlige meninger og forutsetninger. Makter vi det så hedrer vi vår Herre og Mester og vår tro blir ikke forgjeves. Men det er å bemerke at vi skal ikke gi etter for verdslige krefter, for sanne kristne blir forfulgt - det kan også skje oss her i lille Norge.

Svar
Kommentar #10

Sigmund Svarstad

18 innlegg  54 kommentarer

Enhet i Kristus?

Publisert 3 måneder siden

Hvorfor tillot Gud at kirkens første forstander ble korsfestet med hodet mot jorden og ikke mot himmelen?

Svar
Kommentar #11

Tore Olsen

10 innlegg  2882 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Sigmund Svarstad. Gå til den siterte teksten.
Hvorfor tillot Gud at kirkens første forstander ble korsfestet med hodet mot jorden og ikke mot himmelen?

Han ba om det selv, da han ikke mente seg verdig til å bli korsfestet på samme måte som Kristus.

Svar
Kommentar #12

Sigmund Svarstad

18 innlegg  54 kommentarer

Publisert 3 måneder siden

Takk.


Svar
Kommentar #13

Dag Løkke

10 innlegg  1738 kommentarer

Det har du rett i, Tore

Publisert 3 måneder siden

Du har rett i at du indirekte peker på Guds kjærlighet, Tore. For all ekte kjærlighet er dypest sett fra Gud, også kjærligheten hos dem som ikke tror på Ham. Samtidig er den kristnes kjærlighet også menneskelig kjærlighet. Ingen av oss kan måle seg med Gud og hans kjærlighet, uansett. Vår kjærlighet blir aldri mer enn en svak avglans av Guds.

Men jeg hadde ikke behøvd å si noe om dette i min forrige kommentar, med adresse til deg.  Unnskyld, Tore!    

Svar
Kommentar #14

Bjørn Blokhus

0 innlegg  591 kommentarer

Menneskets sjel og Gudsmerket

Publisert 3 måneder siden

Det som har gitt religionen sin største skjønnhet er at den har gitt hver og en av oss en SJEL, uten hensyn til hvem man er, uten hensyn til moralsk oppførsel, intelligens og følelsesliv. 

Et menneske kan være stygt eller vakkert, rikt eller fattig, hellig eller hedensk. Det har ikke noe å si. Det har en SJEL. Dette underlige nærvær, denne mystiske skygge som er støpt inn i kroppen, som lever sitt liv bak ansikt og øyne og som man ikke kan se.

Skyggen av menneskerespekten, kjennetegnet på menneskeslekten.  Gudsmerket i hver kropp. Idiotene er idioter, men de har en SJEL. Hva er sannheten i dette mysteriet ? 

Hvordan er denne usynlige og uerkjennbare sjelen som ikke har noe med intelligens å gjøre ?

Hva er dette for en alvorlig ting som er i hvert menneske og som gjør at det er seg selv ?

1 liker  
Svar
Kommentar #15

Jørgen Lund

1 innlegg  19 kommentarer

Publisert 3 måneder siden

Takk til Rieber-Mohn for alvoret i beskrivelsen. Men i den grad hans fremstilling har en tendens til å redusere bildet til alternativet Singers utilitarisme kontra kristentro, tror jeg vi har behov for en liten forskyvning av virkelighetsbeskrivelsen. Tankemessig polarisering mellom religion og kald kalkulering er etter min mening en forenkling i fullstendig utakt med bredden i det sekulære intellektuelle liv. Universitetet i Oslos profilering i retning av såkalt "praktisk etikk", er svært uheldig, også fordi det resulterer i "godt stoff" og spalteplass som "provokasjon". Dette har det i dag til felles med flere ulike religiøse posisjoner. 

Rieber-Mohns forenkling - som han slett ikke er alene om - representerer selv et problem som strekker seg til uerkjente dyp i begge de to beskrevede ytterpunktene. Det er langt større likheter mellom lovsangen til "rasjonelle resonnementer" og til "kristne grunnverdier" enn man skulle tro. I virkeligheten dreier begge seg om lysten til å forlite seg på noe utenfor livet og alle dets kompleksiteter, enten på knirkende rasjonelle kalkulasjoner ut fra abstraksjoner som "livskvalitet", eller på en eller annen forestilt gullstandard som en forestilt instans langt tilbake eller høyt oppe har garantert for. Det gjentas, ofte med "rasehygienen" som bevis - at kald kalkulering og måling i menneskelige forhold har ført ut i sivilisatorisk ulykke og barbari tidligere. Dette er like sant som det er usant å underslå at akkurat det samme må sies om troen på høyere makter. 

Det fins dog noe å orientere seg etter som ligger oss mennesker langt nærmere enn begge deler, og det er følelsene. Uansett hvordan man vil tenke seg forholdet mellom menneske og dyr, er de våre artsspesifikke impulser til vedlikehold av livet og av betingelsene for livet, nemlig miljøet og verden. Å tenke med kroppen er ikke noe som danner grunnlag for en regelbok eller et etisk system, men derimot kontekstspesifikke muligheter til å ta gode valg for seg selv og andre, og ikke minst muligheter til å reagere, sørge og forandre når valg har vist seg som gale. Livets gleder, tragedier og farger står åpne for den som vil forsøke å følge hjertet og lytte til det kroppen har å si; noe av gevisten er ikke minst muligheten til å ta oppgjør med skadelige og undertrykkende praksiser. Først og fremst trengs det summa summarum nedbygging av tro, både vitenskapstro og gudstro. Å fastslå det er i seg selv verken en kalkulasjon eller en tro, men en erfaring.  

1 liker  
Svar
Kommentar #16

Tore Olsen

10 innlegg  2882 kommentarer

- er intelligens!

Publisert 3 måneder siden
Bjørn Blokhus. Gå til den siterte teksten.
Hvordan er denne usynlige og uerkjennbare sjelen som ikke har noe med intelligens å gjøre ?

Sjelen ER intelligens!

(Vi kan drøfte påstanden intelligens i denne sammenheng, hvis det er interessant? Du satte jo spørsmåltegn etter setningen:)

Svar
Kommentar #17

Bjørn Blokhus

0 innlegg  591 kommentarer

Hva er intelligens ?

Publisert 3 måneder siden

Jeg blir stadig overrasket over hvor lite det er jeg forstår 

Klarsyn, kunnskap, fornuft, bevissthet ,intelligens er ord som brukes. Klarsyn er en del av fornuften. Er bevissthet det samme som klarsyn eller intelligens ?

Det fins kanskje en bevissthet som ikke er knyttet til ordene. Noen kaller bevisstheten 'sannhet', andre 'åpenbaring'. Ut fra disse ordene kan en konstruere systemer, spiritualistiske såvel som materielle. Sannheten om bevisstheten samles ikke i et bilde og aspirerer ikke i retning av 'retterdighet'. Bevisstheten er en følelse, med alt det medfører av selvfølgelig virkelighet.

-  - -

Denne debatten hører nok hjemme i en annen tråd og for tiden er jeg 'bundet til torven' og tar heller opp debatten senere.

 

Svar
Kommentar #18

Bjørn Blokhus

0 innlegg  591 kommentarer

Er et paveemne gått tapt ?

Publisert 3 måneder siden
Jørgen Lund. Gå til den siterte teksten.
Takk til Rieber-Mohn for alvoret i beskrivelsen. Men i den grad hans fremstilling har en tendens til å redusere bildet til alternativet Singers utilitarisme kontra kristentro, tror jeg vi har behov for en liten forskyvning av virkelighetsbeskrivelsen.

I et katolsk Norge ville Rieber-Mohn vært et naturlig kandidat til paveembetet.

Med en velutviklet rettferdighetssans kombinert med  klarsyn og erfaring med å dømme levende og døde ville veien til Roma vært åpen

Svar
Kommentar #19

Tore Olsen

10 innlegg  2882 kommentarer

Intelligens og forstand

Publisert 3 måneder siden
Bjørn Blokhus. Gå til den siterte teksten.

Jeg blir stadig overrasket over hvor lite det er jeg forstår 

Klarsyn, kunnskap, fornuft, bevissthet ,intelligens er ord som brukes. Klarsyn er en del av fornuften. Er bevissthet det samme som klarsyn eller intelligens ?

Det fins kanskje en bevissthet som ikke er knyttet til ordene. Noen kaller bevisstheten 'sannhet', andre 'åpenbaring'. Ut fra disse ordene kan en konstruere systemer, spiritualistiske såvel som materielle. Sannheten om bevisstheten samles ikke i et bilde og aspirerer ikke i retning av 'retterdighet'. Bevisstheten er en følelse, med alt det medfører av selvfølgelig virkelighet.

-  - -

Denne debatten hører nok hjemme i en annen tråd og for tiden er jeg 'bundet til torven' og tar heller opp debatten senere.

Ok, det passer ikke på denne tråden, men du beskriver jo selv hva intelligens er. Det eneste jeg vil føye til er at intelligens ikke er usannhet og at man må ha en viss grad av intelligens for å kunne lyve. Et av livets paradoks det.

At du stadig blir overrasket over hvor lite det er du forstår, tyder på en høy grad av intelligens - våger jeg å påstå.

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Are Karlsen kommenterte på
Revival - fra Gud?
7 minutter siden / 1093 visninger
Øivind Bergh kommenterte på
Internett gjør oss dummere
17 minutter siden / 3481 visninger
Rune Holt kommenterte på
Internett gjør oss dummere
20 minutter siden / 3481 visninger
Øivind Bergh kommenterte på
Internett gjør oss dummere
30 minutter siden / 3481 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Revival - fra Gud?
38 minutter siden / 1093 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Revival - fra Gud?
41 minutter siden / 1093 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Egil Svartdahl på enhet og homofilisaken
43 minutter siden / 5507 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Internett gjør oss dummere
rundt 1 time siden / 3481 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Løven i jungelen
rundt 1 time siden / 247 visninger
Øivind Bergh kommenterte på
Internett gjør oss dummere
rundt 1 time siden / 3481 visninger
Hans Petter Nenseth kommenterte på
Internett gjør oss dummere
rundt 1 time siden / 3481 visninger
Hans Petter Nenseth kommenterte på
Internett gjør oss dummere
rundt 1 time siden / 3481 visninger
Les flere